Opplevelse av rockemusikk avhenger i stor grad av i hvilken kontekst den blir presentert!

Mine damer og herrer, dette postulatet skal jeg med glede redegjøre for i det følgende, og slik skal dere også få bli med på en aldri så liten musikalsk tidsreise. Her og nå lover jeg noen minutter dere ikke kommer til å glemme med første, der verken latter eller gråt skal være ytterpunkter.

Rock’n roll – ja hva er nå det? Musikk, blant annet. Ellers vil det kanskje si å gripe fatt i noe ekte, og holde det fast i en tilværelse der guder og djevler på forunderlig vis later til å vandre hånd i hånd.

Rock’n roll – i sin essens; å leve uten sikkerhetsnett. Vi ser for oss sektitallet med drøm og opprør, sex og rus, dryss av stjernestøv og basking i mudderpøler. The Beatles, The Rolling Stones … ekte perler, hva annet er dette enn avleiringer omkring rusk i levende organismer.

Rock’n roll er også kunsten å gi det ekstremt romantiske en ytre staffasje som er såpass rufsete at det lettere kan fordøyes. Enten det nå var intuitivt eller ikke, dette visste også to gutter ved navn Keith Richards og Mick Jagger, frontfigurene i Rolling Stones. Svært tidlig i karrieren skrev de en tåredryppende ballade med tittelen ”As Tears Go By”. I ettertankens lys fant de imidlertid ut at dette likevel ble aldeles for søtladent. Dermed ga de sangen fra seg til en felles bekjent og kjæreste, Maianne Faithful.

Marianne var en del av “Swinging London”, og var fast bestemt på en karriere i showbiz.  Hun var fem år eldre enn Jagger og Richards, og neppe for noen uskyldighet å regne. Derfor kan vi kanskje gå ut fra at det var ganske tennerskjærende hun aksepterte slik et uskyldig image av seg selv.

http://www.youtube.com/watch?v=FhPPJ5dolxU

Ikke mye opprør å skue her, nei. Skjønt salmesang med knyttede never …det kan godt være rock’n roll, det også.

Sekstitallet gikk over i syttitallet. I all sin uskyldighet, ”peace and love” var vel og bra, men folk flest så etter hvert at det hadde sørgelig lite med realitetenes verden å gjøre. ”Flower power” klarte likevel ikke å forandre menneskene til det bedre. Hvor skulle veien gå videre? Musikalsk kom det svar i hovedsak fra to forskjellige kanter, det vil si før glitter og glamour tok over for fullt. Cat Stevens var den ene som evnet å komme med en definisjon for syttitallet. Han fant gode uttrykk for tankene som lå i tiden, og etter hvert også en kjøreretning for sitt ”Peace Train”.

Den andre definisjonen kom som en eksplosjon fra en et kjellerstudio i Frankrike. Hvem andre enn The Rolling Stones, de LEVDE i dette konseptet, i den legendariske utgivelsen Exile on Main Street. Musikk var for musikkens skyld. Punktum.

For andre var ikke sekstitallet helt slutt. Alt har en pris, og noen må betale den. Marianne Faithful var blant disse. Selvdestruksjon finner alltid sine veier, og i mange år var hun borte både fra seg selv og verden for øvrig. Det vil si på lukkede avdelinger.

Derfra kom hun også ut igjen, styrket, og med en troverdighet som få artister kan komme i nærheten av. I 1987 ga hun ut albumet ”Strange Weather”. På et av sporene her lot hun det stå til, etter 20 år fikk hennes levde liv komme til uttrykk i sangen som hun fremdeles ble husket for.

http://www.youtube.com/watch?v=WqksJ6rtiBg

Husk det jeg sa innledningsvis, om kontekst. Iskald er denne framføringen, og fremdeles med et et slags håp om grovarme. Kanskje ga hun sangen fra seg igjen slik, som kjøtt og blod stivfrossent og surret med piggtråd.

Av Rock’n roll skapes legender, og disse skal vi tro på. Vi skal også ha en illusjon om at vi kjenner artistene.

I et intervju rett etter fikk hun spørsmål om hun hadde kontakt med de to tidligere vennene i Rolling Stones. Svaret hennes var litt kryptisk. ”Keith ringer stadig og kaller meg en dum liten jentunge. Han er den eneste som får lov til å si noe slikt.”

Ja? Her skal jeg foregripe hendelser en smule. En mulig forklaring på dette kom faktisk ganske nylig. Ved et tilfelle glapp ut av Mick Jagger.”Keith … han har jo alltid vært den som bryr seg.”

Slik kan det være. Naturlig nok egentlig, sett fra avstand. Noen av de mest ømhjertede menneskene finner ikke sjelden en overlevelsesmekanisme nettopp i å bygge opp et røft image rundt seg selv. Bak borgen av tomflasker, bak bannskapet han er verdenskjent for, har det alltid kikket et par godmodige øyne som har vært opptatt av sine venners velbefinnende. Og hvem kan forresten unngå å legge merke til dette på senere bilder av ham, bak sminken skimtes et blikk og et ansikt som en rynket, snill gammel bestemor, fra tiden før slike fikk ansiktsløftninger og ble fylt med silikon.

Tilbake til “As Tears Go By”. Det gikk nøyaktig 20 år til etter at ”Strange Weather” kom ut. Hvem ønsker egentlig å se tilfeldigheter i slikt? Det skjedde nemlig noe på en scene i New York i 1987. Tiden var moden for opphavsmennene å hente sangen tilbake. Legg merke til Jaggers imitering av Marianne Faithful i de første linjene, og uvekslingen av blikk mellom de to gamle kanaljene helt på slutten.

http://www.youtube.com/watch?v=q2UwYRcFf1E

Noe ekte har tydeligvis overlevd, selv i en verden der falskhet kan framstå som normen.

Så kan man peke på at historien om denne sangen ennå ikke har fått sin endelige forløsning.Derfor, med fantasien til hjelp, hvorfor ikke skue noen år inn i framtiden?

Her kommer beretningen om hva som vil skje videre

I året 2027, i et konsertlokale et eller annet sted i verden, vil nå 84 år gamle Mick Jagger og Keith Richards ha gjennomført nok en glitrende konsert sammen med de andre karene i Stones.Fremdeles oppegående har de maktet å begeistret sitt publikum med flere av sine gamle klassikere. Til og med har de presentert et par nye låter som faktisk holder mål.

Fremdeles mens bifallet er på sitt kraftigste, kommer Marianne Faithful gående stille inn på scenen. Nå skal det endelig få skje, etter mer enn seksti år blir den ultimate versjonen av ”As Tears Go By” blir framført av de tre, sammen.

Etterpå står de der i spotlightet på scenekanten, ved siden av hverandre og hånd i hånd, med Marianne i midten. Slik bøyer de seg i en ærbødig hilsen til publikum. Da hender det noe rart. De blir stående i denne stillingen, uten å rette seg opp igjen. Etter hvert forstår flere og flere hva som er i ferd med å skje. I øyeblikket virker det likevel så fullstendig riktig. De tre glir sakte videre framover, og til slutt blir liggende urørlig.

Noe av det vakre i himmelen kan speile seg på jorden som i glimt, men det perfekte kan likevel aldri få eksistere her.

Alle i salen har reist seg for lengs, og applausen fortsetter. Nå med syn for de båndene som har knyttet oss sammen i denne tiden. Takknemlige over å ha delt bevissthet i slik en forunderlig epoke, da både godt og vondt har akselerert i takt med at verden har blitt større og jordkloden mindre. As tears went by, i disse årtiene har vi måttet være betraktere til så mye, kanskje alt for mye, mer enn vi egentlig har vært eslet til. Vår uskyld ble til skyld, men så aner vi også en forsoning.

Og mens kamerafolkene fortvilet oppdager at deres opptaksutstyr har gått tomt for minne, kommer Ron Wood og Charlie Watts fram til scenekanten. Charlie fisker fram en flaske Jack Daniels fra forsterkeren til Keith, og de drikker vennenes skål med de gamle ordene: – Health to the living and peace to the dead.

Ron griper Keiths 12 – strengs gitar, med de fire enkle akkordene slår han det lett kjennelige riffet. Charlie tar mikrofonen, men alle skal være med nå, noen har fulgt med på ferden helt fra første versjon, andre har kommet til senere, men uansett, it is the evening of the day, og alt er såre godt, en gang kommer også kvelden da verken barna eller vi skal leke lenger.

Måtte vi alle komme fram en gang, slik.

Og måtte den vare helt til påske og beyond …)

Derimot ringen jeg kjøpte i et antikvariat i Montenegro, den liker jeg godt, selv om historien bak kan være både blodig og rød. Historien jeg vil dele med dere lillejulaften hørte jeg på radioen.

Fruen i huset ønsket seg diamantring, og som den bestemte fruen hun var, ønsket hun seg en bestemt ring, maken til den på bildet hun overrakte mannen sin så han ikke skulle kjøpe feil. For det gjør jo menn så ofte.

Julaften kom, og med den spenningen før julegavene, selv om fruen kikket både skeptisk og spent på en stor eske under juletreet. Det kunne jo hende at… Da hun pakket opp esken, fikk åpnet den og pakket ut første delen, ble hun stum. En stor eske full av kongelig dansk porselen, nei takk. Esken ble satt på loftet og de vekslet ikke et eneste ord siden om den mislykka julegaven.

Så skulle det gå mange år, mange generasjoner faktisk, før arvingene oppdaget esken på loftet med ubrukt porselen. Vill jubel, så fantastisk vakkert porselenet var! De pakket ut den ene delen etter den andre med tallerkener, terriner, boller og lokk i stor begeistring.

Da de kom til bunnen i esken, oppdaget de enda en eske, en bitteliten eske med flatklemt sløyfe rundt. Der lå den, den bestemte diamantringen, til den bestemte fruen, og der hadde den ligget i mange år, ubrukt. Moralen i historien, ja gjett da vel :) GOD JUL alle sammen!

Jeg har nå gjenåpnet Anarki-sirkuset som en arena for frie utvekslinger av meninger og annen litteratur for ALLE som har lyst å skrive(som holder en viss kvalitet, barn får ikke adgang til å ytre seg her f.eks.) … så bare meld deg på så får du egen status som forfatter her og kan gjøre hva du vil…)

Husk at sirkuset ble lest av mange og hadde gjennomsnittlig rundt 1500 hits om dagen i sine velmaktsdager, og med litt promotering her og der vil det nok snart være oppe på samme nivå  igjen …  især nå når vi ikke har den derre tøvete LB å konkurrere med mere, etter at Røra den spake vaskefilla feiga ut.

Allerede nå er vi oppe i 400-500 hits om dagen!

En gang flyttet jeg inn i dette kollektivet på landet.

Jeg hadde ikke noe sted å bo, og gjennom en bekjent av meg,
som også bodde i samme kollektiv, ble jeg tilbudt en plass der.

De folkene som tilhørte kollektivet vil jeg karakterisere som drømmere.
De drømte om en mer rettferdig jord, et system der det var nok til alle, men ingen levde i overdådighet, der folk levde i pakt med naturen og tok vare på jorden. De drømte om å skape et nirvana på jord, et sted der myndigheter var unødvendig, fordi alle bare ville det beste for alle … og der ingen forbrøt seg mot de uskrevne lover, fordi når alle hadde blitt presentert for og tatt del i drømmen, ville alle skjønne hvor fin den var, og ingen ved sine fulle fem ville finne på å oppføre seg egoistisk og asosialt.

Det hersket en stemning av fred og fordragelighet på eiendommen, og det var en egen slags energi der, som gjorde at det aldri var et kjedelig øyeblikk.
Folk leste masse litteratur, både skjønnlitteratur og politisk, sosial og annen litteratur, alt som kunne bidra til den alminnelige opplysning. Men det meste av litteraturen var skrifter som direkte eller indirekte bygde opp om drømmen … det var oppbyggelig drømmelitteratur.

De preket ikke-vold og fred på jord, og søkte rettferdighet, sannhet og godhet, og noe jeg vil kalle meningen med livet.

Der var også plass for det metafysiske.

Og det var hele tiden diskusjoner om alt mulig mellom himmel og jord, og av og til kom det folk utenfra og holdt foredrag. Underlige, spennende mennesker, ofte med et eksentrisk utseende og vaner og meninger,
som reiste omkring og foreleste for andre mennesker med samme drøm; drømmen om paradiset på jord.

Der var ingen egentlige regler, ingen som maste om at du måtte delta i ditt eller datt, eller forventet at du hadde sammenfallende meninger som dem. Folk fikk lov å være i fred, om de ønsket det. Vi hadde alle hvert vårt rom i huset.

Jeg ble introdusert for blant mange andre Tolkien og Hermann Hesse, som jeg leste med stor begeistring. Og science fiction forfattere som Vonnegut, Simak, Sturgeon, Bradbury og Doris Lessing og mange mange andre, forfattere som trigget fantasien og stimulerte drømmen om en annen og bedre og annerledes verden.
Timothy Leary var en helt i dette samfunnet, liksom en rekke andre tenkere og filosofer på venstresiden. Krapotkin, Emma Goldman og andre anarkister etc.
Og jeg leste en masse politisk litteratur, ikke minst.

Snart var jeg selv blitt en drømmer, en begeistret overbevist drømmer med skjønne vyer om den verden vi sammen skulle skape, forhåpentligvis snart.

Men en dag gikk jeg over til naboen i et ærend.

Han bodde på nabogården. Og straks jeg så ham skjønte jeg at han aldri noensinne ville ta del i drømmen, og at han dersom han ble kjent med drømmen, bare ville latterliggjøre den, og om ikke det nyttet, ville han kjempe mot den, med alle tilgjengelige midler.

Han ville aldri aldri aldri bli en del av drømmen, det var helt sikkert.

Og jeg kikket meg rundt og så de andre folka på gården, og så at de var likeens som ham. Og jeg kikket meg deretter rundt i bygda, og så at det overveiende flertall var som dem. Og at de aldri noensinne vlle forstå noe av drømmen. Og at de ville kjempe mot oss og forsøke å ødelegge oss dersom vi prøvde å virkeliggjøre drømmen og forsøkte å inkludere dem i den.

Så jeg tuslet tilbake til kollektivet, denne gang med nye øyne. Og jeg brukte disse nye øynene til å se på mine samboere.

Og jeg så dem som de var, skjønne mennesker fanget i en skjønn drøm om en skjønn verden. Og aldri ville de skjønne at denne skjønne drømmen bare var en drøm. En umulig drøm.

Og jeg så videre på dem, og forsto at de var skjøre … mange av dem var psykisk og sosialt skadeskutte, verden hadde såret dem, det var derfor de hadde søkt tilflukt i drømmen. Og drømmen var det eneste de hadde, det var det eneste de hadde tilbake i verden, det eneste som betydde noe, kanskje det eneste som gjorde at de fremdeles orket å leve. Og denne drømmen ville de derfor klamre seg til inntil det ikke var mer pust igjen i dem.

Eller til de hadde vokst seg sterke nok til å frigjøre seg fra drømmen.

Jeg kunne ikke drømme sammen med dem mere.

Drømmen var positiv, den var veldig god, det var en sunn, ja en nødvendig drøm, en drøm som jeg lærte mye av. Slik alle dype drømmer bringer et budskap, hadde denne drømmen lært meg noe kanskje uerstattelig viktig om verden.

Men det var likevel bare en drøm. Og man kan ikke basere livet sitt bare på en drøm. Det er ikke nok. Man trenger virkelighet også … hva nå enn det er.

Så etter å ha våknet opp gikk jeg derfra med nye øyne.

Og så på verden med disse nye øynene … med nye forferdede øyne.

I dag har teknologien gjort det ganske enkelt å finne fram til tidligere tiders lyriske perler. Nylig søkte jeg på nett etter et bestemt dikt av Knut Hamsun, det provoserende og omdiskuterte ”Himmelbrev til Byron”. Imidlertid viste det seg å by på problemer. Akkurat dette diktet var rett og slett ikke lagt ut noe sted. En kan saktens undres på hvorfor, når en tenker på hvor stor betydning det har blitt tillagt. Nå skal jeg ikke umiddelbart forfekte noen konspirasjonsteorier, men i det minste bestemte jeg meg for selv å skrive ned og presentere dette flotte diktet på noen nettsteder. Det er vel egentlig ikke mer enn rimelig at de som ønsker det, får mulighet til å lese nettopp dette som så mange har hatt sterke meninger om opp gjennom tidene.

Temaet er i diktet i hovedsak relatert til generelle samfunnsforhold, med hyppige henvisninger til datidens litteratur og poesi. Nå har det imidlertid blitt nettopp dette skriftstykke som oftest hentes fram som ”bevis” for at Hamsun skulle være nazist. Javel? Da kan man jo også bli såpass nysgjerrig at man får lyst til å gå slike analyser litt etter i sømmene.

I mange tilfeller er det uansett tydelig at Hamsun blir lest både med forutinntatthet og en forhåndssementert konklusjon. I mye av oppstyret som dette diktet har forårsaket, kan en få inntrykk av at kritikerne ikke kan ha lest mer enn de aller første linjene. Disse oppleves imidlertid som fullstendig uspiselige, og dermed blir de også utslagsgivende på vektskålen. Det som har falt den toneangivende intelligentsiaen så tungt for brystet, er at Hamsun her lar ordene ”arbeiderkrapyl” rime med ”kvinnesakshyl”.

Arbeiderorganisasjoner og kvinnesaksgrupperinger var Hamsun riktignok ofte og grundig i klammeri med. For øvrig er det verdt å huske at diktet var skrevet rundt forrige århundreskifte. Det ble utgitt i 1904, flere tiår før nazismen var påtenkt som ideologisk system. Nettopp dette er kanskje ikke av all verdens viktighet. Vil man imidlertid vite hva Hamsun oppriktig mente om arbeiderklassen, bør man heller gå til hans dyptpløyende og etter min mening utmerkede analyser i romanen ”Konene ved vannposten”. Her pekte han først og fremst på historieforvrengningen som lå til grunn for å kunne snakke om ”arbeiderne” som en egen samfunnsklasse overhode. Fenomenet var, hevdet han, utelukkende et produkt av den industrielle revolusjonen i den vestlige verden. Hamsun kritiserte elles det han oppfattet som smålighet, misunnelse, kravmentalitet, sutring og selvforherligelse innen den organiserte arbeiderbevegelsen.

På den annen side var det også slik at han ringeaktet kapitalismen med dens teknologidyrkelse, maskinkultur og profittjag. Den enkelte arbeider, og arbeidet som sådan, hadde han kanskje langt større respekt for enn kulturpersonligheter flest hadde ellers på den tiden. Det vakreste dikt som noensinne her i landet er skrevet om en arbeiderkvinne, er vel også forfattet av ham. Det ble publisert i ”På gjengrodde Stier”, og er uten tittel. Jeg tar bare med siste verset her:

Jeg så deg i ditt virke forgylde dine år
da du blev både mor og egen amme.
Du bøtte og du bygde og trygget dine kår,
velsignet blandt kvinder og Guds fred der du går!
Du har så brede hænder, så vakkert grånet hår,
og smilet er den dag i dag en flamme.

Alt dette jeg hittil har nevnt, kunne til nød være forenelig også med nazistisk tankegods, selv om det på ingen måte er definerende elementer. Derfor vil jeg peke på et annet forhold, noe som bestemt gjør det problematisk å knytte Hamsun til den nevnte ideologien.

Sentralt i nazismen stod storsamfunnets rett til å behandle enkeltindivider som ikke kunne eller ville innordne seg slikt som av myndighetene ble ansett som det beste for fellesskapet. ”Behandlingen” kunne også omfatte straff, tortur eller utslettelse.

Hamsun sa om seg selv at han hadde et lyst sinn, og i sine skrifter viste han alltid en lun romslighet og forståelse nettopp for slike individer som av en eller annen grunn falt utenfor. Han hadde stor innsikt i menneskesinnets irrganger, og han hadde også forklaringer på hvorfor avvikere utviklet seg som de gjorde.

I den siste romanen han skrev før krigen, ”Ringen sluttet”, er hovedpersonen Abel Brodesen nettopp et slikt menneske som overhode ikke evner å leve opp til omgivelsenes forventninger. Er Hamsuns vinkling fordømmende til dette? Tvert i mot føler vi heller at han tar hovedpersonens parti. Neppe har noen taper blitt beskrevet med større forståelse i norsk litteratur. Ikke har noe ”utskudd” fått en mer innsiktsfull oppreisning, på sine egne premisser.

Min påstand er derfor at denne boken kunne aldri blitt skrevet av en troende nazist. Aldri!

Kritikerne later så ofte til å glemme eller ignorere at Hamsun var en stor humorist – også. Begynnelsen på ”Himmelbrevet” skaper en befriende åpning, slik sett. Fortellerstemmen løsriver seg slik fra sin samtids idealer, for videre å kunne kommunisere med en for lengst avdød poet og rabulist – nemlig Lord Byron. Hvorfor er det ingen som heller trekker konklusjoner ut fra avslutningen av diktet? Der peker Hamsun nemlig på en bestemt person, den eneste han vet om som innehar akkurat slike egenskaper og kvaliteter han etterspør. Hvem det er? Jo, ingen ringere enn Bjørnstjerne Bjørnson. Og Bjørnson, med alt som han stod for, ham elsker vi jo – fremdeles?

Ofte er det bemerkelsesverdig lite kritikerne forstår, eller vil forstå, av Hamsuns holdninger. Det verste med dette er kanskje at de også kludrer til forståelsen av nazismen, like mye som av dikteren.

Kanskje bunner forståelsen av Hamsun nettopp i de politske strømningene som har vært dominerende i etterkrigstiden. Disse kreftene hadde meget stor nytte av at dikteren i landssvikoppgjøret ble stemplet med betegnelsen ”varig svekkede sjelsevner”. Hvis vi går tilbake til hans analyser i ”Konene ved vannposten”, er det ikke vanskelig å fatte grunnen til dette. Som nevnt satte han søkelyset på de skyggesidene av sosialismen som helst forties, og videre utbredelse av slike tanker ville blitt en stor trussel for det samfunnet som Arbeiderpartiet ville bygge opp. Om Hamsuns forståelse ikke nødvendigvis hadde så mye med nazisme å gjøre, passet det kanskje like greit å få meningene hans knyttet opp mot en diagnose fra psykiatrien.

Derfor blir det også ganske deprimerende å lytte til mange dagens konforme intellektuelle, når de som skråsikre bedrevitere tar mål av seg til å kritisere i retrospekt. Når de fordømmer enkeltindivider som i sin tid også måtte leve sine liv framlengs, og gjøre sine valg etter sin beste overbevisning og dømmekraft.

Kan disse kritikerne i dag, med hånden på hjertet, hevde at de ikke selv kan ha oversett noe negativt eller destruktivt ved det de idealer de selv har som overbygning for sine anskuelser? Husker de noen gang på at ingenting varer i denne verden? Eller at også de kan bli dømt en gang i fremtiden, kanskje av mennesker som har opplevd konsekvenser av nåtidens løsninger?

Uansett, så lenge man forklarer og fordømmer et menneskes tanker og adferd ved å klistre merkelappen ”umenneskelig” på det, vil man heller aldri evne å fri seg fra konsekvensene.

Nok om det, nå til diktet! De fleste som har litt kjennskap til hva som markedsføres og opphausses som høyverdig av dagens litteratur, må vel nødvendigvis trekke litt på smilebåndet når de leser Hamsuns betraktninger her. I så henseende treffer han med sleiven så aldeles midt i grautfatet, enten dette er statssubsidiert eller ikke. Kanskje klasker det enda hardere i dag enn det gjorde den gang.

Det vil på ingen måte være underlig om noen skulle ønske at Hamsuns stemme ble kneblet for godt. Det klarer de ikke. Her er da også diktet, like aktuelt som for hundre år siden.

Les det og le – eller gråt! Slik sang en mester.

HIMMELBREV TIL BYRON
Nu, ridder, er tid for en jordisk klage!
Vort liv føres ned av arbeiderkrapyl,
av fredspratets plage,
av kvindesakshyl.
Vor jord ble en menneskehetens asyl.
(Se, klagen er uten sirater og pynt
og uten begyndelse bent frem begyndt.)

Hvem nævnes i dag som den høieste ævne?
Jo, slavernes fører og polfarerhelten,
Nå, filatelisten er også i vælten, -
I hadde en kongenes keiser at nævne.

Hvem fører for tiden det myndige ord?
Jo, diktere, skalder av passende ælde,-
du selv, blev du Byron ved alderens vælde
og aktiebrever til duk på ditt bord?
Der stod du i løftningen på din galei
og viste med sværdet til slagmarken vei.
En dikter med sværd, og med sværdet blankt,
en dikter med mot, og med motet rankt,
en herre, en fører,
en mand blant aktører.

Nu vandrer så varlig den dikter frem
og steller seg venlig med folk og teater,
og himlen velsigner de tjente dukater
så børnene engang får nytte av dem.
I frisind og fremskridt er ingen som han,
at sie så langt det med lempe går an;
han skriver og taler, han flammer og gløder
mot tyrken imellem Armeniens jøder.
Med årene får han Vorherre i sind,
Og våger man Gud for Jehova å stave
da retter han strængelig navnet til Jahve
og griper vidunderlig frisinnet ind.

Hver jul får han ferdig sin gode roman,
så passelig dyr og så passelig modig;
man undres, – den mand er da merkelig frodig
som helt ind i støvet kan tappe sin kran!
Og nævn mig den broder som gjævere er?
Jo han som slår alle Nordens rekorder,
som endog omsider fikk svenskene kjær
og viste sin praktiske sans også her,
som samler og signer og overantvorder
os jordkloden avholdt, ja rent populær …
Slik går da den dikter og dikter og regner
og regner og dikter til dagen han segner.
Og præsten bedømmer den døde ved kisten
at her har vi mistet en skikkelig kar;
det var i sin ungdom han stormfuld var,
men her var han endt som en tæmmet kristen.
Hvad bedre kan sies om tidens geni
når hele hans lysende liv er forbi?
Han brukte sin kraft i alt godtfolks tjeneste
og hevdet bestandig det bedste og peneste.
Hvad bedre kan sies om tidens poet?
Han skrev som en træl, som om boden var kornløs,
men levet og døde i stabilitet.
Og konen? Selv hun var av den bonitet
at Gudskjelov manden begravedes hornløs.
Så far da, du landest høilovede hen …

Nu, dikter, er tiden at komme igjen!

Det skrider en engel
med sænkede vinger
som hele din elskovs
tungsindighet ser.
Til piken fra Malory,
piken fra Malory
går dine tanker
og er det du ber.
O piken fra Malory
Lille-Bels moder,
hører ei mer.
Hva hun gjorde er gjort;
hun var kold, hun gikk bort.
Så taug hun for verden og lukket sig inde.
Kom nu, skal du høre en nutidens kvinde!

Hun skjuler sig ei som din Malory-pike
og tier ei bly for sin egen skam,
hun heller bekjender med brask og bram
og gjør sig berømt over land og rike.
Hun stiller sig offentlig ut som en gold,
den rene, den kolde som ingen kan klandre,
hun tvert imot kneiser og håner de andre
som endnu har hele sit kjøn i behold.
Hun skriver og taler, hun flammer og gløder:
Her ser I en ægte og tidsmessig mø;
jeg skjøtter budgetter for land og for sjø,
I andre forelsker jær, giftes og føder –
jærs type forsvinder, om litt vil den dø!
I kjævl og debatter ser ingen maken,
hun kjæler sig øm som en ælskovsfuld kat
ved spørsmål om landets og byens skat,
ved sportslige stævner og stemmerettssaken –
her griper hun fyrrig og kvindelig fat.
Men alltide så tar hun sin hårdeste tørn
i saker om ægteskap, elskov og børn,
som har hun alverdens erfaring på baken.
Slik går hun da om gjennem landet og byen
og holder sit liv for en gylden reform.
Og ingen tør mene at hun er abnorm;
ti stikker hun freidig sin næse mot skyen
og spotter hver storm.

Men sangen – sangen den drager av lande
og hylet det høres i gate og dal:
arbeiderbevægelse, damp, kapital,
ja hyl over alle hvilende vande,
Men sangen drager av lande.

Det hørtes en tone fra dine øer
om piker og helter og livets musik
om morilden i det forelskede blik –
den lyder ei mer om nutidens møer.
Ti sangen drager av lande.

Når kommer du atter, du store kjætter?
Her lever nu én som din tone tar,
den deiligste stemme på jorden var,
din grånende broder på Danmarks sletter
- den siste sanger i lande.

Under gjennomgang av gamle arkiver på jakt etter en artikkel jeg ennå ikke har funnet, kom jeg over et gammelt innlegg i Diktkammeret, som jeg legger tilnærmet uredigert ut her som respons på de meningsutvekslingene vi har hatt i denne bloggen det siste døgnet, angående litteraturen og dens hensikt og mening. Så kan vi skryte av at vi er litt kulturelle i denne bloggen også..:)

Da jeg i sin tid var (hyper) aktiv på Diktkammeret under et utall av ulike nick, hvorav Neimann og Hoimann var de mest brukte, og i dette tilfelle Leitann … opererte en poet fra Nordland der ved navn Ken Rune Hansen. Etter min mening var han i en klasse for seg blant poetene der sammen med den såkalte Ørnen og et par andre.

Her er innlegget:

Hva er det med denne Ken Rune?

Skrevet av Leitann, lest 128 ganger

29. september 2006 kl. 09.14

Har han greid å ”lure” juryen igjen, og bli utropt til Månedens Dikter enda en gang? Jepp jaggu har han det!

Og under et annet heteronym attpåtil.

Hva er det som gjør at Ken Rune til stadighet får sine dikt kåret til Månedens?
Det er tydelig at han har truffet en nerve hos juryen. Hva er oppskriften på Ken Runes suksess?

Vel, hvis man titter nøyere på en del av diktene hans, ser man at de karakteriseres av to ting, nemlig empati med mennesker som på en eller annen måte lider, samt det uutsagte som ligger mellom linjene, det som ikke sies, men antydes på en slik raffinert måte at det er umulig for leseren å unngå å få øye på det som ikke sies.

Men er dette det samme som poesi? Det faktum at teksten inneholder et mer eller mindre skjult budskap, dulgte antydninger, er det det samme som poesi?

Selvsagt ikke; mange andre litterære genre benytter seg av de samme virkemidler, f.eks. romaner med sterke symbolske undertoner og skjulte budskap mellom linjene.
Så dette er ikke noe spesifikt for poesien.

Hvis vi ser på det siste Månedens Dikt av Ken Rune, hva er det som karakteriserer det?

«På avstand er alt stødig»

Hennes mor
fikk diagnosen i dag

Jenta ble sendt hjem
like før store fri

Hun gikk langs fortauet,
klemte ranselreimene
mellom fingrene

Ble stående og se på
bygningsarbeiderne som
demonterte et stillas

Sorterte klemmer
koblinger og gjenger
i egne hauger

Hun kjente et rykk fff
i kroppen
det begynte rundt anklene
og spredte seg oppover

Det som kjennetegner det, er de uutsagte følelsene som raser gjennom denne lille jenta
eter at hun er blitt kjent med morens diagnose, som formodentlg er en dødsdom.
Her har vi en sikker oppskrift på en vinner!

Vi føler medlidenhet med denne lille jenta som er blitt så hardt og urettferdig rammet av skjebnen. Men hvorfor? Jo fordi hun lider, og hun kommer til å lide mer i framtiden, i livet sitt. Og vi synes derfor synd i henne, fordi i Norge skal ingen lide. I Norge skal alle ha det bra, ingen skal noensinne lide, og ingen skal dø. Døden er en katastrofe som vi gjemmer vekk og fortrenger så godt vi kan, og lidelser er noe som alle må forskånes for.

Så får det heller være at gjennom lidelser har naturen sørget for en fenomenal, en uvurderlig snarvei til vekst og erkjennelse, en unik og uerstattelig vei til forståelse av seg selv, og av livet og verden. Lidelser skal nøytraliseres gjenom medikamenter og krisepsykiatere og terapi.

Har du sorg fordi din mor døde nylig?
Ingen fare med det, kom til Dr. Pilletrille, så skal nok han trylle vekk sorgen din med sine magiske piller.
Pytt med at du dermed går glipp av en prosess som ville modnet og styrket deg som menneske, og gjort deg til et vesen med større innsikt og forståelse av livet.
Er du ikke glad hver dag, så er det nemlig noe galt med deg. Og det har legemiddelindustrien i dag botemidler for.

I Norge er det også slik at alle skal være uhorvelig gode hele tiden. Derfor går alle rundt og demonstrerer sin godhet til enhver tid. Vi fremviser vår evne til empati, våre høyt utviklede sjelsevner som gjør oss i stand til å gjenkjenne lidelse hos andre og søke å eliminere denne på alle måter som vi har rådighet over. For vi er jo så snille, så snille. Det er det som er meningen med livet i Norge, å være snill og ikke minst ved enhver anledning demonstrere det, slik at alle rundt deg kan sette pris på deg og din snillhet.
Og vi føler sånn med alle som lider og skulle ønske at deres lidelser måtte ta slutt med en gang.

Derfor er Ken Runes dikt utkåret til Månedens Dikt. Det appellerer til vår alles trang til å demonstrere vår empati og medfølelse. Her har juryen fått en fabelaktig mulighet til å vise hvilke storslåtte, empatiske og fine mennesker de er.
Derfor har de sett bort fra, eller ikke maktet å erkjenne, at diktet renner over av billig sentimentalitet. Det minner meg om disse kitschbildene som var så populære på syttitallet med små barn som gråt så tårene rant nedover lerretet så malingen løsnet og ble liggende i en dam av snørr og tårer nede på gulvet.

Fra Brattfallet

Juli og høysommer, og jeg er på sykkel i retning av Brandval.  Fra Kongsvinger har jeg kunnet fryde meg over stor himmel og åpent landskap. det er først lenger nord at Østerdalen snevrer synsfeltet inn. Fargene i de rolige omgivelsene får meg til å undres om ikke dette egentlig kan sies å være som Norges fruktbare Nil – dal?  Både korn og grønnsaker vokser villig på de velstelte gårdene som ligger her langs Glomma.

Etter hvert svinger jeg av til venstre.  Det går en gammel vei over åsen, den kommer ned ved riksveien på østsiden av Storsjøen.  Jeg har kommet i tanker om en underlig historie jeg leste en gang, som ble knyttet akkurat til disse traktene.

Jeg tråkker forsiktig, selv om stigningen er ganske moderat til å begynne med.  Imens grunner jeg litt over det gamle sagnet.  Nå er det sikkert glemt av de fleste, slik går det jo med alt som mister sin relevans i tiden.

Noen av de menneskene som kom forbi her før i tiden, var såkalte loffere. Dette var løse fugler og tiggere, noen ganger leilighetsarbeidere, men for utenforstående virket det nok som de oftest var uten mål og mening i sin ferd.  I hovedsak snakker vi nå om tiårene før og etter første verdenskrig.  Tusener av menn, titusener, ja flere enda, strømmet etter hvert ut på landeveiene i hele Skandinavia.  Fenomenet ble forklart med et ord som den gang var ganske nytt, nemlig ”arbeidløshet”. Dette var nok til dels riktig, men det dreide seg også om mennesker som overhode ikke kunne finne seg til rette i den nye samfunnsstrukturen.  Mange av dem betegnet seg også som ”yrkesloffere”.  De var ekstreme individualister, som oftest fredsæle, men med en begrenset evne til å innordne seg i noe fellesskap.  Selv anså de seg gjerne for å være nomader og vandrende filosofer.

Jeg er på vei inn i skikkelig villmark nå, men skimter en fremdeles en og annen gammel utløe mellom trærne.  Nettopp slike løer ble ofte brukt av lofferne til overnatting, både sommer som vinter.  Var de heldige, kunne det være noe høy der til å grave seg ned i.  Bare i ytterste nødsfall ville de be om nattely på noen låve.  Svaret ble så ofte nei allikevel, og andre menneskers frykt og forakt kjentes like hardt inn til margen som både snø og kulde.

Det var mye skremsel og overtro på den tiden, ja også på den tiden, og kanskje aller mest blant de fastboende.  Alle distrikter hadde også sine egne fortellinger om mystiske ting som hadde skjedd, ofte med eksakte stedsbeskrivelser.  Omstreifere hadde et videre synsfelt, de fikk jo lettere med seg stort og smått av hendinger ute fra verden.  Likevel fikk de sitt eget sagn å formidle videre, nettopp herfra.

Slik jeg husker det, var det en loffer som en gang vandret gjennom Brandval.  Døden nær av av sult og kulde, kom han fram til en gård der han tok sjansen på å gå inn.  Imidlertid ble han tatt bedre i mot enn han trodde var mulig på denne siden av graven.  Alle han møtte var snille og vennlige, og rykende varm mat ble satt fram.  Det var først da vakre hulderjenter kom og satte seg bort til ham, at han fattet det var en trollgård han hadde kommet til.  Alt som tenkes kan av kjødets gleder fikk han oppleve den ene natten han var der.

Senere fortalte han om dette, og historien fikk etter hvert sagnets form.

I virkelighetens verden hendte det nok langt oftere at lofferne frøs i hjel.  Også rundt Brandval var det flere som led denne skjebnen.  ”Beruset omstreifer falt om og døde langs veien” sto det gjerne i avisene.  Beruset … lofferne slet sikkert hard nok med å tigge til seg matsmulen.  De kunne nok hatt grunn til å undres hvordan reaksjonen hadde blitt, om de hadde våget seg til å be om brennevin også.  Nei, avisene skrev som de gjorde, rett og slett fordi det var de fastboende bøndene som var deres abonnenter.  Disse likte jo ikke å bli minnet om at de kanskje hadde nektet stakkaren husly, men hvis han nå var beruset så…

Alle hadde noe å være redde for.  Bøndene var redde for det ukjente, og dette ble jo representert nettopp ved omstreifere.  Lofferne var på sin side redde for følgene av de fastboendes frykt.

Skogen blir tettere oppover i lien.  Noen av de eldste trærne, bjørker og furuer, stod nok her for hundre år siden også.  Tette kroner som ga ly for regnet, grove stammer som var gode å hvile ryggen mot.  Ellers tenker jeg på dette med gjensidig redsel.  Min egen erfaring sier at heller ikke dette har forandret seg stort her i verden.

Etter hvert ble det slik at stadig flere loffere la veien om Brandval.  De færreste av dem trodde vel for alvor på muligheten av å bli oppvartet på noen trollgård.  Langt viktigere var det at fortellingen helt og holdent var deres egen.  Den ble som et slags bevis på at også de hadde sin kultur, sin historie og et slags fellesskap, om det enn var aldri så løst sammentuftet.

Jeg sliter litt i stadig brattere bakker, nå gleder jeg meg til å komme opp til flatene ved Balsjøen.  Plutselig flyr det en stor ravn opp rett ved veien, den skriker.  Jeg følger den med øynene, noe jeg aldri skulle gjort.  Jeg vingler rett ned i grøfta.  Nå, farten er så lav at for meg blir det ikke store fallet.  Verre er det med sykkelen.  Forhjulet har truffet en stein, jeg ser at det er helt forvridd.  Jaja, det var den turen!  Jeg mumler et par velvalgte formuleringer over kvaliteten på syklene heretter.  Ikke noe å gjøre med dette nå.  Jeg får ringe etter noen som kan komme og hente meg.  Jeg fisker fram mobilen.  Så … det er ingen signaler.  Her i ødemarken er det ikke dekning.

Det er ikke annet å gjøre enn å ta bena fatt.  Hvilken retning?  Jeg bestemmer meg for videre oppover.  I høydene med nesten fri sikt må vel slå inn noen basestasjoner, selv om de er et godt stykke unna.

Slik fortsetter jeg langs veien til fots.  Innimellom stopper jeg og sjekker telefonen.  Etter hvert begynner det å skumre, ja for jeg hadde bestemt meg for at dette skulle bli til en tur gjennom sommernatten.  Først da jeg ser glimtet av et lyn og hører tordenen som ruller bak meg, kommer jeg til å huske på regntøyet som ligger igjen i sykkelvesken.  Takk skjebne … nå må jeg vel bare snu og få det på meg.  Men nei, det er så inderlig for sent.  Slusene åpner seg bare noen minutter etter.  Jeg blir så våt som det er mulig å bli før jeg rekker inn under nærmeste grantreet.

Regnet går over til hagl, og jeg hutrer der jeg står. Først når verste skuren er over, husker jeg på mobilen i skjortelommen.  Bak displayet ser jeg bare dugg og vanndråper.  Den er død.

Jeg begynner å gå igjen, også for å få litt varme i meg.  Nå gjelder det vel bare å komme seg fram til folk.  Å søke meg slik inn til andre, er jo langt fra den løsningen jeg helst ville velge, men.  Jeg har ikke sett en eneste bil siden jeg svingte av oppover, det betyr nok at det er svært lite trafikk her.

Det kjennes isnende kaldt, selv om jeg langer ut det beste jeg kan.  Hender og underarmer dovner vekk, jeg forsøker å gni dem mens jeg går.  Det kan da vel ikke være mulig å fryse seg helt fordervet, slik midt på sommeren?  Egnen her er virkelig øde, det finnes ikke bebyggelse av noe slag lenger.  For et par hundre år siden var det visst et finnetorp i nærheten, men jeg vet ikke nøyaktig hvor.

Jeg går og går.  Det kommer flere regn og haglskurer, og jeg er så våt at det er ingen vits i å søke ly lenger.  Etter hvert er jeg også så sliten at jeg knapt vet av meg.  At det kan bli så bitende kaldt i juli!  Jeg undres på om jeg har kommet forbi veien som tar av til Meitsjøen ennå.  Jeg kan ikke huske å ha lagt merke til den.  Dessuten er det flere år siden sist jeg var på disse kanter, og jeg kjenner meg ikke helt igjen.   Hvis jeg befinner meg omtrent der jeg tror, er det godt og vel en mils vei igjen til bygden.  Klarer jeg det?  Jeg kjenner en klo av angst gripe i meg, for nå tviler jeg.  Likevel må jeg jo bare prøve.

Jeg hører som et ekko av ravnens skrik, og jeg stopper av og til for å lytte.  Da legger jeg merke til et jevnt brus som høres gjennom skogen.  Kanskje er det fossen i Brattfallet?  Å Brattfallet, det er et fragment fra Eden som har materialisert seg her i de østnorske skogene.  En elv som renner over en høy og knivskarp bergegg, en stor mørk dam nedenfor med myrer og gamle trær som speiler seg.  Et bilde av en stor og tidløs vennlighet

Jeg får stadig sterkere trang til å sette meg ned, bare få hvile en stund. Da med ett jager en lettelse gjennom meg, ja, for det skinner lys et stykke unna.   Det er flere lys, og sannelig skimter jeg en stor bygning, en avlang fasade med glassveranda i to etasjer.  Kan jeg allerede ha kommet så langt som helt ned til Kuggerud?  Nei, det kan det jo ikke være, for våningshuset der ligger med verandaen vendt mot storveien og sjøen. Dette er likevel ikke tiden for å spekulere på slikt.  Jeg går helt fram, finner en dør og banker på.

En diger kar åpner.  Ansiktet er en sirkel kranset av hår og skjegg, men med et par godmodige øyne plirende innenfor.  ”Kom inn” sier han bare, han ser vel at jeg er helt utmaset.  Vi går inn i en stue, enkelt innredet, med tømmervegger uten panel.  Han rister på hodet da han ser hvor våt jeg er.  ”Det der må du få av deg så vi får hengt det opp”, sier han.  Fra en knagg tar han en fleecejakke som han rekker meg, før han går bort og gjør opp noe varme på peisen.

Jeg får etter hvert fortalt om uhellet, og om mobilen som regnet ødela.

”Her er det dekning”, sier han, ”og du kan bruke telefonen min.  Men ikke bry deg om å ringe etter noen til å kjøre.  Jeg skal hjelpe deg videre, men hvis du ikke har bråhast, er det vel best at vi drøyer til i morgen.”

Jeg er evig takknemlig, låner telefonen og får sendt et par forklarende meldinger.  Jeg må spørre hvilket sted dette er, jeg vet jo ennå ikke hvor det er jeg har havnet.  ”Å” svarer han, ”denne plassen ble en gang kalt for Tåkehaugen, og det navnet ble hengende ved.”

Tåkehaugen … Tåkehaugen … ?  Jo, dette merkelige gårdsnavnet har jeg da vitterlig hørt, men i farten klarer jeg ikke helt å plassere stedet.

Mannen begynner å dekke på et bord, fra et annet rom henter han noe spekemat og flatbrød.  Han byr velbekomme, og den enkle maten gjør mirakler.  Også varmen vender tilbake i kroppen etter hvert.

”Du er altså en slik en som driver og reker langs veiene, du?” sier han sakte.  Nærmest automatisk er jeg på nippet til å svare med min vanlige, unnskyldende frase, at jeg driver da og arbeider med et og annet også.  Da ser jeg at smilet hans slett ikke har det spottende eller inkvisitoriske uttrykket som jeg er så vant til å bli møtt med.  Derfor nikker jeg bare.  Ja, for det er jo nettopp slik det er.  Veiene alene er målet, og gleden bakom så mye.

”Jeg trodde at jeg skulle fryse bent i hjel” sier jeg bare.  Han rister på hodet og ler litt.  Så sier han noe merkelig, nesten skremmende: ”Så, du synes godt om å få leve?”

Hva i all verden kan han mene med å spørre om noe slikt, her og nå?  Det er ikke lett å finne noe høvelig svar i farten. Jeg har heller aldri vært noe særlig tess blant mennesker.  Mine glade stunder har jeg hatt alene og i det stille.  Likevel, å få oppleve verden, være den bevisst!  Gå gatelangs i gamle byer, eller langs landeveier.  Få se vakre katedraler, eller gårder, dyr og fugler – ja, bare å få sanse en eneste sommerfugl!

Jeg tenker plutselig at når jeg kommer forbi en humle som har tumlet ned i en vanndam, vil jeg helst hjelpe den opp igjen.  Større dåder enn som så er jeg ikke eslet til, men jeg savner det heller ikke.

Derfor nikker jeg bare denne gangen også, litt forsiktig kanskje, men han later til å være fornøyd. ”Det er alltid trivelig å kunne hjelpe noen veifarende”, sier han bare.  Vi spiser videre i taushet, mens en brennende tyrived hvisker stille borte i peisen.

Etterpå viser han meg opp til et gjesteværelse.  Jeg er stuptrett, og rekker bare så vidt å glede meg over en myk og ferdig oppredd seng før jeg forsvinner ned i en dyp velsignelse.

Neste morgen er det solskinn og frokost på verandaen.  Mannen er strålende blid.  Vi finner også et og annet å snakke om, bare småtterier av felles interesse.  Begge har vi lagt merke til at flere forskjellige sangere har fått frem store kull med unger i år.  Vi gleder oss over noe vi har hørt sagt, at oteren har funnet veien tilbake til noen vassdrag her i øst.   Dessuten undres vi på hvordan det går med undersøkelsene i Storsjøen, og vi nevner opp alle de fiskeartene vi husker fra tidligere år.

Etter kaffen strekker han seg og kikker ut mot noen godværsskyer som puffer seg opp i sør.  ”Nå skal jeg se deg vel av sted videre”, sier han.  Vi går ut.  Jeg regner med at vi skal ut og kjøre, og jeg ser meg rundt etter en bil.  Nei, mannen skrår tvers over tunet og bort til skogkanten.  Det går en sti videre, men den er så smal at vi ikke kan gå ved siden av hverandre.  Han spør om jeg vil gå først.

Da skjer det noe jeg ikke helt kan fatte.  Vi har bare gått et ganske kort stykke, da jeg plutselig ser at jeg befinner meg akkurat der jeg forlot sykkelen ved veikanten.  Den står her fremdeles, men nå later hjulet til å være i sin skjønneste orden.  Jeg snur meg brått for å få en forklaring, men jeg ser bare et glimt av mannen i det han forsvinner tilbake inn i tykningen.  Jeg roper etter han, men det kommer det ikke noe svar.  Stien kan jeg heller ikke få øye på lenger.

Foran meg står skogen og bare skogen, tett og lukket.

Epilog

Jeg kommer hjem omkring nonstid.  Ikke så verst sliten, men med mange underlige tanker.  Nesten øyeblikkelig går jeg i gang med å lete fram en bok.   Den heter ”Veien til Klockrike”, og er skrevet av Harry Martinson.   Jeg mener bestemt at det var der jeg en gang leste om det gamle sagnet.  Så skjer det at jeg raskt må legge boken fra meg igjen, for jeg får se ordene: ”Slik oppstod ryktet om trollgården Tåkehaugen i Brandval … ”

Det hele blir altså til et valg jeg må ta.   Et spørsmål former seg.  Hva er viktigst, å fortelle eller å bli trodd?

Ennå finnes det kanskje noen flere som trøster seg til landeveiene, ikke bare meg.  Jeg skrur på pc – en, stirrer på tastaturet og prøver å samle tankene.  Slik lar jeg det stå til:

”Juli og høysommer, og jeg er på sykkel … ”

På forskjellige nettseder debatteres til stadighet problemet om asylsøkere eller flyktninger som lever ”papirløst” i Norge. Det ytres mye sympati med slike som enten lever i dekning, eller har status som ”ureturnerbare”.

Selv er jeg også opptatt av en annen marginal gruppe, der problemstillingen faktisk er helt motsatt. Det finnes nemlig mennesker som er villige til å ofre mye, svært mye, for å skape seg en tilværelse utenfor rekkene, å bli ikke – eksisterende eller strøket i et hvert manntall. Sosiale flyktninger som av noen grunn rett og slett søker seg bort fra et hvert fellesskap, eller fra livet i det moderne samfunnet.

I sommer forsøkte jeg å ta opp denne saken på et sosialt nettforum. Interessen viste seg å være tilnærmet ikke – eksisterende.

Og ved ettertanke, kanskje er det også like greit slik …

Om tidenes politiske slagord skulle samles mellom permer, er det sikkert ikke så mange som i utgangspunktet ville forvente noen visdommens bok. Her skal vi imidlertid bare dvele litt ved et av de nyere bidragene i sjangeren, nemlig sommerens gjallende imperativ: ”Alle skal med”.

Nå finnes det faktisk en del mennesker som kjenner angsten kvesse klørne når de hører slik tale som dette, ja selv om de innerst inne vet at det dreier seg om tomt snakk og ingenting annet. Dette er den kategorien av mennesker søker ensomhet, slike som aldri kan finne seg til rette i noe fellesskap. Vi snakker om mennesker som likevel kan ha klart å kjempe seg til noen nisjer i tilværelsen, egenkonstruerte asyl der de har funnet en skjør fred. Sosiale flyktninger som aldri er noen trussel for andre, verken mot deres liv, helse eller eiendom.

Dette vil også si at noen aksepterer å leve uten fordelene og den typen trygghet som moderne velstand gir. For fred eller frihet er de villige til å gi avkall på både høy levestandard og velferdsgoder i form av rettigheter.

For 15 – 20 år siden pleide jeg å la meg fascinere av et bestemt radioprogram fra BBC, en serie som de produserte i samarbeid med Frelsesarmeen. Det hele gikk ut på å spore opp mennesker som var ”forsvunnet”, gi dem beskjeder fra nærstående, eller overbringe beskjeder tilbake.

Det var slett ikke få som, utenfra sett, uforvarende en dag bare forlot jobb, hjem, familie og eventuelt venner, og klarte å finne seg tilfluktsteder der de startet sine tilværelser på nytt. Det må presiseres at dette på ingen måte dreide seg om kriminelle på flukt, det var mennesker som brente alle broene av andre årsaker. På en eller annen måte evnet de ikke å stille opp til omverdenens forventninger.

I de tilfeller slike faktisk ga lyd fra seg, var beskjedene omtrent likelydende: ”Jeg har det godt nå, jeg vil bare ha fred.”
Frelsesarmeen, som jeg nevner innledningsvis her, har alltid vært fintfølende og utvist godt skjønn i slike saker. Om de sporer opp noen som har vært forsvunnet, formidler de ikke informasjon om vedkommende videre, hvis ikke vedkommende selv uttrykkelig ytrer ønske om det.

Dessverre later ikke maktmennesker til å kunne møte problematikken med samme grunnleggende menneskeforståelse. Politisk programmerte individer evner i liten grad å leve med vissheten om at noen faktisk lever og dør utenfor myndigheters viten og kontroll.

I Norge er offentlig oversikt over hvert individs gjøren og laden gått svært langt, også sammenlignet med andre vestlige land. For eksempel ble personnumre tidlig tatt i bruk her, med alle muligheter dette gir for innsikt i et livsløp. Dermed bør det i dag være relevant å stille spørsmålet, hvilke fordeler har slik kontroll ført til for nasjonen? Har det blitt mindre kriminalitet? Flere oppklarte forbrytelser? Mindre byråkrati? Om en ser på statistikk over de nevnte forhold, kan en godt komme i tvil om det finnes tungtveiende fordeler ved systemet i det hele tatt.

I et slikt samfunn er det vanskelig å leve i skjul, skjønt ikke helt umulig. Den omfattende digitaliseringen de siste årtier, ikke minst når det gjelder penger, banktjenester og handel, har nok likevel gjort at de fleste frihetssøkere har funnet bedre muligheter andre steder i verden.

Det vil alltid være en viss andel av en hver befolkning som ikke kan innordne seg vedtatte normer eller leve opp til alle krav som blir stilt. Før i tiden fantes det imidlertid noen slags sikkerhetsventiler som enkelte individer med tilpasningsproblemer kunne benytte seg av. Noen kunne dra til sjøs, eller søke seg til et liv som soldat. Andre kunne få tilfredsstilt sine behov for ensomhet ved å leve av jakt og fangst på øde steder. Noen dro ”på loffen”, med vandringsstav og tiggerskål. En løsning som har vært mulig inntil ganske nylig, har vært å bosette seg i fraflyttede hus eller småbruk som ligger langt fra allfarvei.

I og med at det snevres inn på mulige alternativer, eller at noen av disse også blir gjort ulovlige, vil en dessverre komme opp mot en annen sørgelig løsningsvariant. Jo vanskeligere det i praksis blir å finne en tilværelse i et perifert forhold til storsamfunnet, blir det nok en del asosiale individer som forsvinner ut av rekkene på en langt tristere måte. Den eneste gjenværende muligheten blir rett og slett å gjøre ende på seg selv.

En annen tidløs menneskelig reaksjonsmåte kan også være verdt å ha i minne. Selv de aller fredeligste mennesker kan reagere voldsomt hvis de blir trengt opp i et hjørne. Hva gjør sosiale flyktninger hvis de opplever at deres møysommelig konstruerte tilfluktssted blir truet? Hvilke ytterligheter kan et menneske gå til, hvis de er redde for å bli fanget og ført tilbake til en tilværelse de har ofret alt for å komme vekk fra?

På sett og vis kan man vanskelig forestille seg at myndigheter IKKE er oppmerksomme på denne problemstillingen. Om det er så at de faktisk er klar over hvilken frykt de kan skape, viser også dette til et annet skremmende forhold. Det vil si at de anser at eventuelle fortvilte reaksjoner fra skremte mennesker er en pris som er verdt å betale.

På den måten kan de i hvert fall sanke stemmer. Etter hvert tilfelle med et angstbitersk utbrudd fra noen ulykkelig, oppnår de fornyet kraft i slagordene om det de kaller ”et inkluderende samfunn”. Dette gjør de i selvrettferdig og makelig glemsel om hva historien viser, nemlig at jo flere som marsjerer taktfast i samme retning, jo flere blir også liggende nedtrampet i veikanten.

Alltid.

Det fremste kjennetegnet på en psykopat er at vedkommende ikke eier samvittighet … at han aldri har utviklet denne mentale instansen som muliggjør en effektiv og rasjonell og gunstig samhandling mellom individer i et samfunn. Dette i motsetning til narsissisten. Psykopater greier også stort sett bare å se de negative sidene av verden … til gjengjeld er de eksperter på nettopp dette. I psykopatens øyne er verden et farlig og ondt sted der bare den slueste og mest hensynsløse overlever og trives, og der de som har forstått verdens grunnleggende onde natur er bestemt til å herske over, og har rett til å gjøre hva de vil med resten av menneskene. De ser tvers i gjennom og avslører naive mennesker som er fulle av illusjoner og som tror at verden er grunnleggende god og at intet ondt derfor vil ramme dem … (og hvis det likevel gjør det så er det en forferdelig og unaturlig katastrofe som de ikke har fortjent, for hva galt har de gjort liksom? ) Men verden er selvfølgelig verken ond eller god, den er begge deler og ingen av dem fordi ondskap og godhet bare er menneskelige begreper oppfunnet for å kategorisere menneskelig atferd og derfor fullstendig meningsløse å vurdere verden etter. Mennesker som ikke greier å identifisere og erkjenne verdens farlige, skadelige og negative aspekter, og fortrenger og benekter eller lever i lykkelig uvisshet om disse sidene av virkeligheten er derfor et lett bytte for psykopaten.

Psykopaten har nemlig kastet av seg de fleste av sine illusjoner, alle utenom en; som til gjengjeld er den største illusjonen av alle, nemlig den grandiose forestillingen om seg selv som et helt spesielt menneske. Men er vi ikke alle spesielle da, vil noen innvende. Er ikke dermed psykopaten også spesiell? Jo selvfølgelig er psykopaten spesiell, selvfølgelig er vi alle spesielle og unike, eller har ihvertfall potensiale til å bli det, og dette fornemmer forsåvidt også psykopaten, men hans fatale feil er at han forveksler ideen om at vi alle er spesielle med at bare han er spesiell, og derfor mer verdt enn andre. Liksom grisene i George Orwells Animal Farm som var mer like enn de andre dyrene og derfor med den største selvfølgelighet tildelte seg selv særlige rettigheter og goder, er psykopaten mer spesiell og derfor mer verdt enn andre og fortjener således å bli behandlet annerledes og ikke være bundet av de samme regler og lover som andre. Psykopaten står nemlig over loven. Loven gjelder ikke for ham, for loven er laget for alminnelige mennesker, men han er jo spesiell og slett ikke alminnelig og er derfor ikke moralsk bundet av noen lover. Mange psykopater utvikler således en kriminell livsanskuelse og ideologi, og blir forbrytere. De ser bare med forakt på alminnelige mennesker som er dumme nok til å underkaste seg loven, selv har de frigjort seg fra alle slike hindringer som i deres øyne er laget av samfunnets herskere kun for å kontrollere dets undersåtter. Psykopaten har nemlig en stor trang til å være sin egen herre, til å ikke bli bestemt over av andre, og frykter og forakter derfor alle autoriteter.

På grunn av sin forakt for lover og regler og innbitte uvilje mot å la seg regulere av disse er psykopaten faktisk derfor friere på visse områder enn vanlige mennesker. Det er færre sosiale og indre moralske sperrer som hindrer ham i hans livsutfoldelse, og psykopaten lever derfor ofte et mer spennende liv enn gjennomsnittsmennesket. Og fordi psykopaten vet dette er vi andre mer eller mindre verdiløse i hans øyne, verdiløse pga. vår kjedelige alminnelighet, dumhet, uvitenhet og naivitet eller fordi vi ikke er til nytte for noen eller bare er i veien for psykopaten og hans ofte fantastiske planer eller de av samfunnets institusjoner og politiske ideologier som han bekjenner seg til.

Og her kommer det som skiller psykopaten aller mest fra andre mennesker; han er villig til å ofre andre mennesker for seg selv. Dette er det aller viktigste og alvorligste kjennetegnet som skiller psykopaten fra andre mennesker. Fordi han anser seg selv som mer verdt og dermed utstyrt med ekstraordinære rettigheter, men sjelden eller aldri plikter,  bruker han gjerne mennesker som redskaper for seg selv eller for en høyere ide, og har få eller ingen skrupler med å drepe eller rydde folk av veien på andre måter for å oppnå sine mål. I psykopaters øyne helliger hensikten ethvert middel, også om det inkluderer folkemord eller utryddelse av hele samfunnsklasser med drap på millioner av mennesker, slik Hitler og Stalin og Pol Pot var arkitekter for.

Mange psykopater bekjenner seg til magiske og overnaturlige forestillinger om verden. Disse forestillingene næres av psykopatens behov for drama og spenning og å oppfatte verden som et farlig og irrasjonelt og uforklarlig sted som styres av magiske makter, en verden der realitet ofte er illusjon, og illusjon er realitet. Mange religiøse predikanter og  ledere og tillitsvalgte innenfor sekter og kirkesamfunn er klare psykopater. Disse har ofte stor makt over sine disipler og undersåtter og utnytter dette til å kontrollere dem og manipulere dem til å gi seg sex og penger og andre goder. Noen av disse sektlederne isolerer seg og sine sektmedlemmer fra omverdenen og erklærer seg som guddommelige, og erklærer resten av verden som fordømt av Gud.

Fordi psykopaten lever et mer spennende og dramatisk liv og oftere er villig til å ta risikoer opplever han mer enn et gjennomsnittsmenneske. Dette gir ham livserfaring og selvtillit og selvsikkerhet, en selvsikkerhet som ofte gir seg utslag i form av utstråling. Et menneske som er sikker på seg selv utstråler selvtillit og indre styrke. Og psykopaten er jo ofte full av nettopp selvtillit pga. sitt oppblåste selvbilde, og utvikler seg derfor gjerne til et menneske med sjarm og utstråling. Sin selvsikkerhet og utstråling bruker psykopaten til å dupere og manipulere mennesker gjennom sin sjarm og overtalelsesevner, og ofte er psykopaten beundret og omsvermet av andre mennesker som skulle ønske de hadde psykopatens sosiale intelligens og mentale egenskaper. Psykopaten kan virke ekstremt sjarmerende og sympatisk grunnet sin evne til å skape seg selv i sitt eget bilde. Dersom han ønsker å gjøre inntrykk på folk ved å virke vennlig og sympatisk og morsom og sjarmerende, har han større evne enn andre mennesker til å gjøre dette pga. sin lenge opptrente og høyt utviklede evne til å forstille seg. Mange psykopater er nemlig meget gode skuespillere. Det har de blitt tvunget til helt fra barndommen, for å kunne overleve i et undertrykkende og psykisk helseskadelig miljø der deres egentlige følelser og hensikter hele tiden måtte skjules.

Siden psykopaten har så høye tanker om seg selv finner han det naturlig at han bestemmer over andre. Psykopater flest elsker makt! Han søker seg derfor selvfølgelig til stillinger som gir ham makt, yrker som militær, politi, lærer, dommer, politiker, byråkrat og andre stillinger som gir autoritet og mulighet for å utøve makt over andre. Politiske partier og andre organisasjoner som har stor innflytelse i samfunnet er meget forlokkende beitemarker for psykopater. Der trives de særdeles godt, ikke bare fordi de liker makten, men også kampen om makten virker pirrende og motiverende på dem. De finner selve kampen mot andre mennesker ytterst stimulerende. Mange store poliytikere som ennå i dag holdes høyt i ære var sannsynligvis psykopater. John F. Kennedy var etter alt å dømme psykopat. Han vokste opp under en tyrannisk og kriminell far som passer enhver beskrivelse på en psykopat, og utviklet seg til speednarkoman selv. Churchill var også narkoman og antakelig psykopat. Og Gandhi, som forsømte sine barn til fordel for sin politiske karriere. En av hans sønner ble narkoman og prostituert, og ifølge myten sov Gandhi hver natt naken sammen med to unge vakre og like nakne kvinner, angivelig for å teste sin eget sølibatløfte.

Gjennom å ydmyke og vinne over andre føler psykopatene tilfredsstillelse fordi de gjennom sine seire får bekreftet at de er bedre og sterkere og smartere mennesker enn sine motstandere. Og makten misbruker psykopaten ofte til egen fordel og til å undertrykke og gjøre livet vanskelig for andre som enten innbilt eller i virkeligheten står i veien for ham. En høy posisjon gir ham også muligheter til bekreftelse gjennom beundring og respekt. Hans urealistiske og grandiose selvbilde forlanger nemlig konstant bekreftelse fra andre mennesker gjennom underkastelse eller uttrykk for beundring, frykt, respekt og aktelse, som psykopaten elsker og livnærer seg på. Psykopaten drømmer derfor ofte om å bli kjendis. Spiller ingen rolle hvilken type kjendis, bare han blir beundret og oppvartet av andre. Alt som er i vinden akkurat i øyeblikket vil psykopaten søke seg til. I vår tid er alle slags kunstnere populære, forfattere, malere, musikere, komikere, og underholdningsartister generelt. Om han ikke har noen kunstneriske og kreative evner, bruker han sin sosiale intelligens og evne til å smigre og smiske og manipulere sine medmennesker til å manøvrere seg selv inn i posisjoner der han er sikret å bli beundret og omtalt og få spesialbehandling.

Underholdningsindustrien er som skapt for psykopater med overdrevet ego. De liker å være på TV og i media ellers, overalt der det er en sjanse for publisitet og oppmerksomhet. Siden psykopater er grunne mennesker og derfor har tilegnet seg stor ekspertise på overfladisk smalltalk som ikke fordrer annet enn vanlige og banale kunnskaper om livet og verden passer de særdeles godt som programledere i TV-shows med gjester og lett underholdning på et heller banalt og småborgerlig nivå. I slike sammenhenger briljerer psykopaten ofte med sine kunnskaper, som imidlertid som oftest bare er overfladisk overskriftskunnskap  og selvfølgeligheter innpakket i en form som gir inntrykk av dyp livsvisdom. Psykopaten er også en mester til å plagiere og stjele fra andre og presentere dette som hentet fra eget bryst. I slike overfladiske og uforpliktende sammenhenger kommer også psykopatens sosiale egenskaper til sin fulle rett, og der kan han fremvise de eneste emosjonene han har utenom hat og sinne og misunnelse og bitterhet på skjebnen og andre følelser som han ikke kan avdekke uten å avsløre hvem han virkelig er… nemlig føleri og sentimentalitet.

Psykopater er ofte meget sentimentale. De regner derfor seg selv som følsomme mennesker, og blir gjerne oppfattet slik av andre også. Men sentimentalitet er en pseudofølelse, det er en erstatning for virkelige følelser og har sitt virkelige opphav i selvmedlidenheten. Sentimentalitet er sublimert selvmedlidenhet som blir transponert på objekter eller personer utenfor psykopaten selv. Dette er psykopatens eneste ekte mulighet til å komme på en slags sjelelig bølgelengde med sine medmennesker. Dessverre er sentimentaliteten bare en falsk følelse, som fordekker og fortrenger de virkelige følelser som burde vært der i stedet for. Men fordi mange mennesker ikke forstår sentimentalitetens egentlige natur blir denne ofte godtatt som bevis på psykopatens medmenneskelighet og evne til empati. Mange tror nemlig at psykopaten har stor evne til empati. De forveksler empati, altså evnen til å sette seg inn i andre menneskers situasjon på blant annet det følelsesmessige plan, med psykopatens nifse evne til med ett eneste øyekast å oppdage andre menneskers svakheter og dårlige egenskaper. Denne evnen har han øvd opp gjennom årelang trening i å studere sine motstandere og kartlegge deres psyke, og psykopaten blir derfor ofte mistatt for å være en stor menneskekjenner.

Sin evne til å gjenkjenne dårlige sider ved andre bruker han ofte til å erklære andre for psykopater. Psykopater elsker å dukke og kritisere, stigmatisere og demonisere andre og fremstille dem som onde mennesker. Og de er eksperter på å framstå som ofre! Ofte hevder de at de selv har vært utsatt for en psykopat, som har brutt dem ned og ødelagt deres liv. Alt er snudd på hodet i psykopatens forestillingsverden, og han er ofte en mester til å manipulere sine omgivelser slik at disse vender seg mot hans offer og støtter psykopaten. Mange psykopater lykkes i å lure uerfarne psykologer og andre terapeuter og gjøre disse til redskaper for seg selv.

Andre psykopater har passert det stadium der det er plass for sentimentalitet eller trang til å fremstille seg selv som ofre. Ofre er jo svake mennesker og slike mennesker foraktes av denne typen psykopater. Selvmedlidenhets-og offerforestillingene er byttet ut med kynisme og hardkokthet og vilje og lyst til å skade eller drepe andre mennesker, altså sadisme. Noen psykopater finner stor tilfedsstillelse i å være onde på denne måten, ved å tilføre andre mennesker lidelse.

Hele sitt liv og alle sine ressurser og energi dedikerer psykopaten til å puste liv inn i sitt oppblåste ego. Meningen med hans liv er promoteringen av ham selv, og han lever sitt liv som på en scene, der han spiller et utall av roller. Og alltid forsøker han å tilrane seg hovedrollen. Særlig ressurssterke og intelligente psykopater søker seg derfor gjerne til institusjoner der de kan få anvendelse for sine skuespillerkunster, som teateret eller filmindustrien eller TV-selskaper som driver med serieproduksjon for fjernsyn. Der er det store sjanser både for at han kan få bruke sine høyt utviklede skuespillerevner til inntekts erhvervelse og samtidig få applaus og respekt for dette betenkelige aspektet av sin personlighet. Det er en win-win situasjon for psykopaten som ofte både er en ros-og oppmerksomhetsjunkie, fullstendig avhengig av å få sitt på en gang både lave og oppblåste selvbilde bekreftet og styrket.

Selv tenderer han til å forakte dem som roser og beundrer ham, fordi han både på et bevisst og ubevisst plan vet at deres beundring kommer fra deres feilaktige inntrykk av ham, et inntrykk han selv kontinuerlig sørger for å fore omgivelsene med. Han lurer alle. Og fordi han slipper unna med det, betrakter han alle andre som idioter. Og han vet at i det øyeblikk han blir avslørt og hans sanne og egentlige natur åpenbares for alle og enhver, vil deres aktelse for ham forsvinne som dogg for solen, og han vil i stedet bli møtt med forakt og latterliggjøring og utstøtelse fra omgivelsene. Derfor lar han aldri noen komme inn på seg og avslører aldri sine innerste tanker for noen, men lever i evig skjul og kamp for å skape et annet inntrykk av seg selv enn det sanne og virkelige for omverdenen. Psykopaten er både en løgner overfor andre og en livsløgner de luxe overfor seg selv, fordi han etterhvert begynner å tro på sine egne usannheter. Hans bedrag overfor omverdenen blir jo tatt for god fisk, og etterhvert lærer han å tro på sine egne løgner og på at han virkelig er et slikt fantastisk menneske som han selv og mange andre innbiller seg. Slik fanges han i et nett av løgner og selvbedrag. Når så psykopatens storhetsforestillinger om seg selv fører til at han søker stillinger han ikke er kvalifisert for, kolliderer omverdenens forventninger og krav med psykopatens innbilske tro på egne evner og han kommer således til kort. Da brister det falske realitetsbildet og han kan i slike situasjoner reagere irrasjonelt og aggressivt og voldelig. Da er han i stand til å ta liv, både andres og sitt eget. Psykopaten havner relativt ofte i slike livskriser fordi hans forestillinger om seg selv og verden ikke harmonerer med virkeligheten, og før eller senere kommer som regel sannheten fram. Skuespillet der et svakt menneske hele tiden spiller et sterkt menneske er på sikt utmattende, især fordi psykopaten sjelden eller aldri får mettet sin sjel på sanne og sunne og virkelige verdier, og derfor lever som i en sjelelig ørken der det finnes lite og ingenting å ernære seg på, og psykopaten føler derfor ofte lede og misnøye og at det er noe grunnleggende og viktig som mangler i hans liv, noe han ikke greier å sette fingeren på, men som er en stadig kilde til utilfredshet og depresjon og ulykkelighetsfølelse. Slike følelser er signaler fra sjelen om at noe er galt og at mennesket må søke å forbedre sin tilstand ved å forandre miljø eller finne nye interesser eller gjøre andre tiltak for å komme ut av den negative situasjonen, men disse signalene går mer eller mindre uoppfattet og uforstått fullstendig over hodet på psykopaten, som  pga. sitt spaltede sjelsliv ikke tillater ham å ha kontakt med sine virkelige følelser.

Psykopaten er nemlig spaltet. Spaltet mellom de overfladiske følelser og selvtilfredse oppfatninger han har om seg selv som et usedvanlig vellykket menneske, og hans dypereliggende sjelelige tilstand, der han bare føler sinne, deretter angst og på det eller dypeste planet av sin sjel en stor og grunnleggende sorg over det livet han lever. Dette er følelser han ikke er i stand til å kjenne på og derfor bare fornekter, men de ligger likevel som en stadig påminnelse om hvordan han kaster bort sitt liv, og gir ham aldri virkelig fred. Skulle han ta disse følelsene og alt det de innebar over seg i all sin fylde og bredde ville han øyeblikkelig måtte forkaste de fleste verdier i sitt liv og erstatte dem med nye. Og det kan han ikke. Nye verdier og et nytt syn på verden er noe som må bygges opp over tid, de kommer ikke sigende av seg selv på en fjøl men må innhentes bit for bit av menneskene selv. Hvis han plutselig forkastet alt ville han derfor være som et barn igjen, og like sårbar og forsvarsløs som da han var liten. Så dette er vanligvis ikke mulig.

Også  pga. sitt overdrevent høye selvbilde nekter han å ta disse følelsene og erkjennelsene inn over seg. Han er jo så vellykket, både i egne og andres øyne, så hvordan kan han være deprimert og utilfreds med sitt liv? Det må være andre som har skylden, sannsynligvis hans kone eller familie, som ikke er bra nok for ham. Så han skaffer seg yngre elskerinner eller skiller seg eller skifter på andre måter ut grunnleggende elementer i sitt liv. Eller han drukner seg i alkohol eller andre rusmidler. Mange psykopater misbruker alkohol, da dette rusmiddelet har så mange forlokkende og stimulerende egenskaper som skapt for nettopp denne mennesketypen. Istedet for å prøve å forandre seg selv og gjøre andre valg i livet enn de som har ført psykopaten inn i en situasjon der han møtte veggen, faller det langt lettere for ham å bruke alkoholen til å gjemme seg unna virkeligheten og flykte inn i rusen på. Han vil heller forandre hele verden enn å forandre seg selv. For selv er han jo ufeilbarlig, liksom superpsykopaten Hitler var selv i det sannhetens øyeblikk da Det tredje rike styrtet sammen i ruiner rundt ham. Da var det ikke hans eget ansvar at krigen var tapt, men tyskernes skyld, de hadde ikke vist seg verdig ham, Den store Fører som var utsendt av Forsynet selv, og han beordret derfor at hele Tyskland skulle ødelegges før kapitulasjonen. Han ville heller legge hele Tyskland og Europa øde enn å innrømme at han tok feil, og om han hadde kunnet ville han nok ødelagt hele verden og utryddet alle mennesker som hevn for sitt tapte livsverk og fordi resten av menneskeheten ikke var ham verdig.

I stedet for ekte og sunne følelser basert på livsglede ernærer psykopaten seg på respekt og beundring fra andre. Beundring fra andre mennesker er et slags surrogat for ekte livsglede, det er noe psykopaten er helt avhengig av i mangel av ekte livsverdier, og med beundringen følger energi som trigger psykopatens selvfølelse og får ham til å føle seg vel. Derfor blir mange kjendiser med en psykopatisk personlighet attention junkies. De blir helt avhengige av å få seg selv bekreftet gjennom omverdenens oppmerksomhet. Dette fenomenet bunner selvsagt i psykopatens underbevisste forståelse av hvor mislykket han egentlig er som person … dersom andre beundrer ham er dette for psykopaten en bekreftelse på at han er vellykket likevel og ikke har behov for å forandre seg eller tilegne seg nye verdier i livet. Det er en slags forsikring om at han ikke bare er OK, men mye bedre enn andre vanlige mennesker. Psykopaten speiler seg derfor på en måte i andre mennesker… liksom Narcissus som speilet seg i vannflaten og ble forelsket i seg selv speiler psykopaten seg i andres bilde av ham som de bibringer ham gjennom sin bekreftelse og som psykopaten også er forelsket i … og uten respons og bekreftelse i form av beundring og respekt er han således ingenting.

Derfor liker han seg ikke alene, han føler seg bokstavelig talt fremmed i sitt eget selskap, dette fordi han er så grunnleggende fremmed for seg selv. Når han er alene risikerer han å møte sitt egentlige jeg, som bobler opp fra underbevisstheten når psykopaten ikke har noe å beskjeftige seg med. Og hans egentlige jeg er jo ikke det gylne speilbildet av seg selv som andre mennesker holder opp for ham, men et totalt vrengebilde av dette falske speilbildet … et vrengebilde som derfor er sant. Derfor vil en psykopat som finner seg selv alene alltid bli meget rastløs og urolig, inntil han finner noe å vende oppmerksomheten mot, noe som tar bort den murrende uroen fra hans indre sjelsliv og samvittighet.

Men selv om psykopaten ikke makter å gjennomskue seg selv, er han  ekspert på å oppdage svake eller dårlige sider hos andre mennesker, og denne evnen misbruker han til å kritisere og desavuere andre og angripe og bryte ned deres selvtillit og følelse av egenverd. Psykopaten er derfor farlig for naive mennesker som tror godt om alle, og for mennesker med lavt selvbilde, som nevrotiske mennesker gjerne har. Og ofte søker psykopaten seg nettopp til slike mennesker, fordi de er lette å få makt over.

Men hvorfor er psykopaten en slik ekspert på å oppdage negative egenskaper hos andre? Vel … noen er kanskje rett og slett født psykopater, men for de menneskenes vedkommende som er blitt gjort til psykopater av miljøet kommer deres store spesielle evner til å analysere andre av at de i så lang tid har levd i mer eller mindre konstant krig med mennesker som har undertrykket dem og begått overgrep mot dem, og de har derfor blitt nødt til å studere sine overgripere og avdekke deres svake sider, slik at det ble lettere for dem å forsvare seg mot disse eller andre mennesker som søkte å undertrykke dem.

Psykopaten er også mentalt avskjermet fra å se de gode sidene hos folk. Vennlighet og generøsitet f.eks. avskriver han gjerne som svakhet av folk som vil kjøpe seg venner, og dumhet fordi folk ikke forstår at de bare blir utnyttet. Han har aldri lært å utvikle de sidene av sin sjel som kunne gjort ham i stand til å kommunisere med andre mennesker på et avslappet, trustful og likeverdig plan. Dette fordi han ikke stoler på noen og lever i konstant indre dekning og angst for å bli gjort overgrep mot. Hele sin energi og oppmerksomhet har han derfor brukt på å lære seg å oppdage de negative aspektene av andre menneskers personlighet, på å avsløre deres hemmelige planer og baktanker, som han innbiller seg at alle mennesker har. Han tror alle har skjulte motiver som ikke tåler dagens lys, akkurat som han selv. Og når han treffer andre psykopater eller mennesker som vitterlig har slike baktanker, får han sin kyniske livsoppfatning bekreftet. Og tror dermed at han selv er en stor menneskekjenner, og de fleste andre er idioter.

I tillegg fores denne overbevisningen av det faktum at mange psykopater vitterlig har en intelligens over gjennomsnittet. Denne kvaliteten er imidlertid på mange måter psykopatens verste fiende, fordi den hindrer ham i å innse at han på de fleste andre områder er ganske ordinær, og at han på det følelsesmessige og moralske område attpåtil er uutviklet som et lite barn. Uttrykket mangelfullt utviklede sjelsevner burde erstattes med mangelfullt utviklede moralevner for psykopaters vedkommende. Moralsk intelligens må som all annen intelligens stimuleres og oppmuntres for at den skal kunne utvikle seg, og denne stimuleringen har psykopaten sjelden eller aldri blitt eksponert for. Psykopaten er derfor moralsk dum … han forstår rett og slett ikke i mange tilfeller at han gjør noe galt. Han vet nok at en handling i seg selv er ulovlig og møtes med straff, men forstår ikke den moralske essensen i handlingen som forbyr at han kan utføre den. Denne manglende forståelsen har sin årsak i både lav moralsk intelligens og manglende evne til empati, til å sette seg inn i sine ofres følelsesliv. Og grunnen til at han ikke makter å sette seg inn i andre menneskers følelsesliv er at han ikke har et lignende følesesliv selv. Psykopaten er nemlig følelsesmessig avstumpet, han er en slags emosjonell autist med bare en kanal åpen mot verden; han klarer bare å erfare negative følelser som sinne og hat og og misunnelse og bitterhet, eller føleri og sentimentalitet. Følelser som samhørighet, livsglede, takknemlighet, kjærlighet og andre positive følelser er fremmede for psykopaten og derfor ikke-eksisterende for ham og noe som han ser på med den største mistenksomhet og forakt og frykt. Frykt fordi disse følelsene representerer en fare for ham selv, i og med at de er ukjente for ham og han ikke har noen kontroll over dem eller de menneskene som eier dem. Derfor lever mennesker i diktaturer styrt av psykopater alltid i en blanding av frykt og kjedsomhet. Alt som skaper ekte livsglede er undertrykket i slike land. Alt det som lederen selv ikke er i stand til å forstå og oppleve vil han nemlig forby. Livsglade mennesker er frie mennesker og naturlig opptatt av at andre skal ha det like godt og være like frie som dem selv. Og jeg tror også det er motsatt; de som er onde vil at andre skal ha det like ondt som dem. Gode mennesker vil derfor gjøre motstand mot alt som undertrykker livsgleden. Av denne årsak må alt som stimulerer livsgleden forbys eller undertrykkes av styresmaktene. Livsgleden og dens følgesbror friheten er jo den største trusel mot enhver diktator og må med alle midler fjernes. Derfor var livet så grått og gledesløst i Sovjetunionen og de andre kommunistdiktaturene i Øst-Europa.

Som jeg allerede har vært litt inne på har psykopaten i tillegg til sin mangelfullt utviklede moralske intelligens en like alvorlig mangel som hindrer ham i å se alle aspektene av verden, og derfor kunne forstå og nyte livet i sin helhet. Han greier nemlig bare å se det onde i menneskene og verden, det gode unnslipper simpelthen hans bevissthet. Med det gode og det onde mener jeg det slik som disse begrepene oppfattes av alminnelige folk; der det gode er noe som er til fordel for menneskene, og det onde noe som er skadelig. Så kan man diskutere i det vide og brede om hva som er skadelig og hva som er fordelaktig, men det akter jeg av plasshensyn ikke å gå nærmere inn på her og nå. Riktignok kan en psykopat ha tilegnet seg teoretiske kunnskaper om disse positive aspektene gjennom f.eks. studier i psykologi eller filosofi eller andre fag, men han har selv ingen førstehånds kjennskap til disse gjennom egne erfaringer, og må derfor gjette seg til andre menneskers egentlige emosjoner når de viser følelser han ikke kjenner fra seg selv. For å kunne se det gode i menneskene behøver man indre trygghet, trygghet og visshet for at andre ikke vil angripe deg dersom du åpner deg for andre menneskers personlighet og måte å være på. Men ikke tryggheten bak en skanse, som psykopaten gjemmer seg bak, men tryggheten i seg selv og på seg selv, i vissheten om at man er sterk nok og tåler å bli såret og tråkket på om det skulle vise seg at den man åpner seg for har mindreverdige hensikter.

For ved å åpne seg tar man en risiko. Man risikerer å bli såret og krenket og skadet. Ved å være ærlig og utlevere seg selv til andre, ved å vise dem hva du består av og hva du tenker og føler og synes og mener innerst inne, tar man en sjanse. Man må stole på sine nære medmennesker og at de ikke vil deg noe vondt eller har negative hensikter med det de sier og gjør, og stole på at man er sterk nok til å takle det om noen angriper deg.. Og det kan ikke psykopaten. Han er ikke sterk nok i sitt indre til å tåle å bli følelsesmessig forulempet av mennesker som står ham nær, det tåler hans allerede lave selvbilde ikke … det egentlige selvbildet, det som han hele tiden forsøker å gjemme unna og erstatte med et påtatt høyt selvbilde kunstig skapt av ham selv, og hvis kamp for å holde vedlike koster så mange ressurser at mer eller mindre hele hans liv brukes på denne kampen. Psykopaten stoler ikke på noen i hele verden. Og dette skyldes at han har blitt angrepet og mer eller mindre systematisk blitt dårlig behandlet og forsøkt brutt ned av andre psykopater eller slette mennesker i barndommen. Han har tidlig lært at han ikke kunne stole på sine omgivelser, og har deretter overført denne lærdommen til å gjelde resten av verden også. Psykopaten opplever derfor verden som en evig kampsone, der bare de beste og sterkeste vinner. Og innholdet i disse erfaringene har psykopaten så transformert til en egen personlig ideologi og livssyn, som sier at bare de beste og sterkeste FORTJENER å vinne og overleve, og han ser med forakt på alt og alle som er svake, alle som er annerledes og ikke greier å hevde seg. Dem er det riktig å bare lure og utnytte, og om nødvendig utrydde.

Men psykopaten har til tross for sin egen overbevisning om egen overlegenhet og styrke enda en fatal mangel, beslektet med umuligheten av å erkjenne verdens gode aspekter: Han greier heller ikke å se og akseptere verden som den ER … som bare ganske enkelt tilstedeværende, som tilstrekkelig eksisterende i seg selv. Han greier ikke erkjenne dette helt grunnleggende aspektet av verden pga. sin overfladiskhet og stadige trang til nye stimuli og tilfredstillelse. Verden er rett og slett ikke god nok for ham. Psykopaten kjeder seg derfor lett og trenger stadig nye inputs og impulser. Dette gjør ham ute av stand til å finne ro og erkjenne verdien i det han til enhver tid ser rundt seg. Derfor har mange psykopater en slik trang til å ville forandre alt, til å ville gjøre verden bedre, til å skape verden og andre mennesker i sitt eget bilde, som en annen Gud. Verdensforbedrerne Lenin og Stalin var opplagt psykopater.

Andre psykopater bryr seg ikke om å forandre omgivelsene. De innser at verden aldri kan gjøres grunnleggende annerledes ved deres egen innsats og konsentrerer seg derfor bare om å suge til seg og skaffe seg selv så mange fordeler og goder som mulig, og er villig til å bruke hvilke formål de enn  finner formålstjenlig til dette.

Fines det så ingen gode sider ved psykopaten? Jo det finnes selvsagt noen. Som tidligere nevnt er psykopaten mer fri og uavhengig fra samfunnets normer, også de som virker undertrykkende på menneskets utvikling. Ingen samfunn er perfekte, ingen har bare positive lover og normer. Psykopaten er også pga. sin umodenhet og konstante utilfredshet ofte et mer søkende menneske, åpen for nye stimuli og impulser. Derfor oppdager psykopaten ofte nye verdier og signaler i samfunnet tidligere enn andre, og vet å utnytte disse. Men sin frihet betaler psykopaten med ensomhet. Ingen mennesker er mer ensomme og alene enn psykopaten.

Det er synd i psykopaten, fordi han lever hele sitt liv uten å lære verken seg selv, andre mennesker eller livet og verden å kjenne.Han går gjennom livet følelsesmessig isolert fra alt og alle, som en zombie som har programmert seg selv til å være den han er og reagere ut fra visse mønstre i det han oppfatter av utenverdenens påvirkninger på ham. Hans følelsesliv består av sublimert sinne som han har foret fra følelsen av innbilte eller reelle krenkelser og overgrep begått mot ham selv, og disse krenkelsene bruker han så som unnskyldning og påskudd for selv å begå overgrep mot andre. Noen ganger går dette sinnet over i et kontinuerlig hat som sperrer for alle andre følelser og som medfører at psykopaten gjør seg skyldig i de mest forkastelige handlinger. Disse handlingene, som er grove krenkelser av andre mennesker, fører til omfattende bevegelser i dypet av hans sjel, og hans slumrende samvittighet prøver stadig å sende signaler til ham om at det han gjør er skadelig både for andre og for ham selv, men i arbeidet med å undertrykke disse signalene gjør psykopaten seg selv stadig mer hardkokt og ufølsom. Og i de aller verste tilfellene utvikler psykopaten seg til et menneske som finner nytelse i å påføre andre smerte og angst og andre lidelser, og han blir kanskje seriemorder. Hans følelsesliv er nå så pervertert at han finner sterk lyst i å drepe, og noen av dem får til og med orgasme når de torturerer og dreper sine ofre. Disse psykopatene har tråkket over alle menneskelige og umenneskelige grenser og hengitt seg til ondskapen. De finner en slags pervers tilfredshet i å være onde.

Men selv om det er sørgelig at et menneske forspiller sitt liv på denne måten og misser ut på så mye i livet bør man aldri tilkjennegi at man synes synd i en psykopat. Han vil da sannsynligvis med en gang forsøke å utnytte dette ved å manipulere deg til å gi ham ting, bruke deg som redskap til å oppnå noe eller bistå ham på forskjellige andre måter. Eller han vil reagere med raseri fordi hans ego er blitt krenket i og med at du føler medlidenhet med ham, og vil deretter betrakte deg som en personlig fiende. Og som fiende av en psykopat har man sjelden noe godt i vente.

Hvordan må en psykopat møtes? Med fasthet og grenser, og øyeblikkelige sanksjoner dersom grensene brytes. Psykopaten forstår bare ett språk, og det er maktens. Han forakter vennlighet og snillhet, som han betrakter som svakhet og dumhet, og vil forsøke å utnytte mennesker som møter ham på en slik måte. Det går heller ikke an å møte ham med overdreven motreaksjon eller straff, da dette bare vil avle mer hat og bitterhet og aggresjon og hevnlyst i ham. En passe blanding av vennlig fasthet og avstandtagen når det er nødvendig er den beste måten å deale med psykopater på, dersom man ikke har mulighet for å holde seg helt unna dem.

Hva kan gjøres for å hjelpe psykopaten? Ingenting kan vanligvis gjøres, fordi psykopaten bare vil le hånlig av selve tanken på at det noe galt med ham, men dersom en terapeut eller et annet psykologisk kyndig og klokt menneske slumper til å komme i kontakt med en psykopat nettopp idet denne kastes ut i en livskrise, finnes det en mulighet for at psykopaten kan forandre seg gjennom forsiktig veiledning og hjelp til å innse de destruktive mønstrene i sin atferd og tankegang. Bare i en dyp eksistensiell krise er psykopaten mottakelig for å revidere sine oppfatninger om verden og seg selv.

Psykopaten er i videste forstand bare et produkt av naturen og omgivelsene. Det er en av menneskets naturlige overlevelsesstrategier som gjør et menneske til en psykopat. Sjelen er sårbar for krenkelser, og når et menneske til stadighet opplever å få sitt sjelsliv krenket og invadert av andre mennesker med skadelige hensikter, reagerer dette mennesket med å beskytte seg selv ved å trekke seg unna og gjemme eller undertrykke sine følelser overfor overgriperen og miljøet ellers. På denne måten overlever mennesket, men med et skadet og hemmet følesesliv som det aldri makter å utvikle på en normal og sunn måte. Det er likevel bedre å leve slik enn slett ikke å leve. Psykopaten er derfor uskyldig i at han er blitt som han er blitt, men ikke uskyldig i sine gjerninger, selv om han ikke forstår alvoret i dem. Han greier nemlig å forstå at en handling er strafferettslig kriminell og at andre lider under den, selv om han ikke forstår innholdet og alvoret i disse lidelsene. Han begriper bare ikke at han ikke skal få kunne gjøre som han vil. I hans øyne er det jo de sterkeste som hersker og har laget lovene for å styre over de svake og dumme, og attpåtil har greid å overbevise dem om at det er til deres eget beste, og siden verden derfor er innrettet slik at de sterkeste kan ta seg til rette overfor de svake, og siden han selv er sterk, eller innbiller seg at han er det … kan han gjøre hva han selv ønsker, så lenge han bare kommer unna med det.

Bare under en dyp personlig krise kan psykopaten hjelpes til å se hvilke opplevelser og traumer i barndommen som har gjort ham til det han er, og få innsikt til å forstå at han faktisk er uskyldig i det som skjedde med ham dengang. Og at han i utgangspunktet ikke er noe dårligere enn andre mennesker, at ethvert normalt menneske ville utviklet seg likedan under de samme betingelser, og at det i stor grad er tilfeldigheter i livet som avgjør om en person utvikler seg til å bli psykopat, og en annen utvikler seg til å bli helgen. Han må forstå at han ikke har hatt noe valg annet enn å beskytte seg gjennom tilbaketrekning. Fordi han innerst inne er så svak ville han være et lett bytte for andre psykopater eller hensynsløse mennesker dersom han blottet sitt indre selv. Først idet han gjennom en krise og kanskje ved en samtidig eksponering fra en terapeuts innsyn i hans sjel og psyke kan han våge å se sannheten om seg selv og innrømme sine svakheter. Gjennom en renselses- og helbredelsesprosess der han gjennomgår sitt liv kan han deretter vokse seg sterk nok til å forstå hva som har skjedd med ham og hvorfor han er blitt slik som han er. Han må se at han i siste instans selv er et offer, og hjelpes til å innse og godta at livet ikke er rettferdig, at vi kan rammes av de verste ulykker som kan ødelegge oss fullstendig, og at det er vårt lodd som mennesker å leve under slike vilkår. Vi lever i en verden der alt mulig forferdelig kan skje med oss … og alt mulig vidunderlig. Bare under slike betingelser er det mulig å være fri.

Han må deretter tilgi de menneskene som har gjort overgrep mot ham. Han må også tilgi Gud og Forsynet for de vanskeligheter han har hatt i livet, dersom han klandrer slike utenforstående krefter for sin skjebne. Og det er også nødvendig at psykopaten gjennomgår hele sitt liv og hovedelementene i det han har opplevd for å analysere og avdekke det mønster av handlinger og tankesett som har medført at han har levd sitt liv i løgn og selvbedrag og skuespill overfor omverdenen. Og ikke minst er det avgjørende at han får hjelp til å forstå at han har begått overgrep mot andre. Og be om tilgivelse fra sine ofre … og dersom det er praktisk mulig og ønskelig  må han gjøre godt igjen det han har gjort mot andre mennesker, eller i hvert fall gi dem en symbolsk gest som uttrykk for sin beklagelse. Dette for å rense seg selv for all skyld. Det er ikke sikkert det er mulig for en psykopat å rette opp den skaden han har gjort. En morder kan aldri vekke til live sitt offer. Men ved å uttrykke fra dypet av sin sjel beklagelse for den handlingen han har begått renser han seg samtidig for all skyld.

Men hvordan kan psykopaten befri seg fra denne skylden, når offeret jo har mistet det mest verdifulle han hadde, nemlig sitt liv? Befrielsesprosessen foregår på et høyere, på et universelt åndelig plan. Som mennesker og dermed sjeler i universet er både offer og overgriper deler av samme ånd, av universets ånd. Og ved å be om tilgivelse og uttrykke beklagelse henvender overgriperen seg til universet, som vi alle er en del av. Også det avdøde offerets sjel er nå en del av det åndelige univers og mottar beklagelsen fra morderen. Det er noe lignende de kristne snakker om når de sier at Jesus døde på korset for menneskenes synder, at Gud på denne måten tok alle menneskenes synder på seg. Gjennom sin beklagelse befrir morderen seg fra sin byrde og Universets ånd har nå tatt morderens skyld på seg og forvitret den bort i intet. Man kan si at universets ånd i siste instans uansett har alt ansvar for alt som har hendt og alt som vil hende i og med at vi alle er produkter av universets ånd. Men kun ved å innrømme sin egen skyld er det mulig for en synder å avlaste seg selv for alle synder som tynger ned hans sjel.

Vi har nemlig alle egenskyld og ansvar for det vi gjør. Siden vi er i alle fall tilnærmet frie vesener foretar vi tilnærmet  frie valg. Vi er alle derfor  tilnærmet personlig ansvarlige for de valgene vi gjør, selv om omstendigheter vi ikke er herre over selvfølgelig påvirker våre valg, og vi derfor aldri fullt ut kan gjøres ansvarlige for våre gjerninger. Alle mennesker, også psykopater, er i en viss forstand uskyldige. Kun den som bevisst og overlagt foretar en moralsk kritikkverdig handling er skyldig.

Gjennom en aller siste handling i fornyelsesprosessen tillater psykopaten endelig å behandle seg selv som et menneske, og ikke som et slags imaginært supervesen som er hevet over alt og alle. Når han har forstått hva han egentlig er for noe … at han er et  menneske med samme plass og samme rettigheter i verden som alle andre, verdt hverken mer eller mindre enn andre, gjenstår det siste middelet som vil befri ham fra hans destruktive livsmønster og gjøre ham til et nytt menneske. Han klarer gjennom denne siste handlingen endelig å akseptere seg selv som et vanlig menneske og dermed bli fri. Ikke fri fra verdens krav og strev, men fri fra de umulige krav og forventninger han har satt til seg selv om å være overlegen og bedre enn alle andre.

Og denne aller siste handlingen er at han tilgir seg selv.

En siste kommentar:

Jeg tror ikke på psykopatbegrepet … jeg tror ingen mennesker er så enkle at de lar seg fange inn og kategorisere innenfor denne betegnelsen, verken slik den brukes av folk flest eller av psykiatere.

Likevel er det indikatorer i denne beskrivelsen som opplagt passer på en viss gruppe mennesker, og i noen grad på alle mennesker. Vi kan nok alle oppføre oss som psykopater under visse omstendigheter.

Jeg husker godt da jeg ble innkalt til samtale med den psykiateren som skulle godkjenne eller avslå min søknad om uføretrygd. Han skulle gjennomføre såkalt observasjon og foreta den endelige vurderingen av meg og deretter komme med en anbefaling i saken, og denne anbefalingen ville så bli lagt til grunn av trygdemyndighetene når de skulle foreta sin endelige avgjørelse i saken. Det var altså særdeles viktig at jeg ga et mest mulig positivt … nei negativt inntrykk på denne psykiateren når jeg møtte ham …:)

Det var en varm og deilig sommerdag 1993 da jeg ankom Gaustad med sykkelen min. Den sykkelen var forøvrig mitt eneste mulige framkomstmiddel dengang, før jeg hadde begynt å helle i meg alkohol på daglig basis for å berolige nervene; angsten hadde nemlig forlengst vokst seg til slike proporsjoner at det var helt umulig å bruke offentlige transportmidler. Men selv med sykkelen hadde jeg kontinuerlig angst, og mere flyktet enn syklet gjennom gatene. Angsten lå der som en konstant brennende og energikonsumerende klump i magen som spredte sine glødende tentakler ut gjennom hele kroppen og sydet og brant i hver celle i mitt legeme hvert eneste sekund på døgnet uten et eneste lite avbrudd, dag som natt. Den var aldri borte, men føltes litt svakere når jeg var alene, derfor isolerte jeg meg i mest mulig grad i kåken min. I de to bokstavelig talt redselsfulle årene jeg bodde i en liten ettroms leilighet på Bogerud hadde jeg aldri lyset av om natten, ikke fordi jeg egentlig var mørkeredd, men fordi jeg følte noe truende og skremmende i rommet som ikke kunne defineres nærmere utover at det var noe uhyggelig og illevarslende og ondt som voktet og ventet på meg hvert eneste sekund på døgnet … ventet på at jeg skulle slappe av eller gjøre en tabbe slik at det kunne kaste seg over meg og tilrane seg makten over min bevissthet kanskje. Jeg var i hvert fall livende redd denne mystiske tilstedeværelsen og hadde lyset på døgnet rundt, for i mørket ble denne knugende følelsen av noe ondt og farlig rett og slett for skremmende og overveldende, så det torde jeg rett og slett ikke. Jeg trodde at det var Satan selv som var til stede sammen med meg, og at jeg kjempet en kamp på liv og død mot denne uhyggelige skapningen i mitt indre, og at dette var årsaken til at jeg var blitt så underlig i det siste.

Underlig … fordi denne farlige og altoppslukende kampen slet meg ut og tappet meg for krefter og ressurser og kastet meg ut i mental ustabilitet og angst. Jeg trodde at det ikke bare var selve livet, men hele min udødelige sjel som sto på spill, at Satan drev og testet meg for å se om han kunne gjøre meg til et av sine redskaper … og jeg fablet om at jeg muligens var besatt av en demon fra helvete som sakte men sikkert overtok kommandoen over min sjel og konsumerte all min energi. Og jeg visste at hvis jeg tapte denne kampen og til slutt gav etter for det onde, ville min sjel gå fortapt og jeg ville tilbringe tilværelsen etter min død i helvete, der jeg for all evighet ville bli tvunget til å stirre inn i Satans sjel og bli en del av den, sammen med alle de andre skapningene han hadde tatt til fange. Og den ondskapen som finnes der er av en slik karakter og styrke at de mennesker som opplever noe slikt vil skrike og skrike og skrike av en total, altomfattende angst når de føler dette vanvittige hatet og denne grenseløse ondskapen omslutte seg og trenge inn i deres sjel. En lignende angst som jeg opplevde en gang noen år tidligere, da jeg lå i sengen min og rstet og skalv av noia etter å ha røkt hasj for første gang, og angsten plutselig eskalerte slik at jeg gled inn i et hvitt lys av pur angst. Jeg oppfattet bare ren angst i dette lyset, resten av verden var forsvunnet, og jeg skulle akkurat til å skrike fra bunnen av min sjel da jeg kom til meg selv igjen.

Det er energien i denne angsten ”Satan” er ute etter, det er denne kraften han lever av og som skaffer ham hans makt, derfor er han interessert i å narre flest mulig sjeler ned i helvete hvor han kan suge livsenergien ut av sjelene deres og integrere dem i seg selv. Ja det var i hvert det jeg trodde.

Slike lystige tanker drev jeg og fabulerte om der jeg satt i min dystre ensomhet fullstendig avskåret fra menneskelig selskap oppe i kåken min, og  syntes kontinuerlig at jeg så det onde ansiktet til Djevelen i mønstre i teppet og i andre figurer og sammenhenger overalt rundt omkring inne i leiligheten, noe som ikke akkurat bidro til å dempe angsten og som medførte kontinuerlige tanker om å ta mitt eget liv for å komme unna denne hårreisende og vanvittige situasjonen.

Samtidig med dette begynte et nytt fenomen å anta meget foruroligende og til slutt  fullstendig bevissthetsinvaderende proporsjoner, nemlig en stadig mer snikende og sterk følelse av å bli iakttatt av noe annet enn denne farlige kraften som jeg trodde var satan. Og jeg begynte på samme tid i stadig stigende grad å bli oppmerksom på at noe eller noen henvendte seg til meg! Dette skjedde gradvis via stadig hyppigere forekommende beskjeder og signaler gjennom TV, radio og aviser og via kommentarer og samtalebrokker etc. som jeg med jevne mellomrom og oftere og oftere begynte å overhøre på gata og andre offentlige steder. Jeg hadde opplevd noe lignende da jeg var innlagt på psykiatrisk avdeling på Ullevål i et par uker to-tre år tidligere. Da var jeg overbevist om at folk på radio og TV snakket direkte til meg og uavlatelig kommenterte min person, og var helt sikker på at det var kameraer og mikrofoner montert i alle rom som overvåket hver minste bevegelse jeg gjorde. Det var en meget sterk følelse, grensende til visshet, om at det virkelig forholdt seg slik, en fornemmelse som var helt umulig å avvise gjennom rasjonelle argumenter.

Og nå sammen med den stadig sterkere angsten opplevde jeg på nytt en økende fornemmelse av at jeg var under overvåkning, av at noen eller noe fulgte meget aktivt med på hva jeg gjorde. Samtidig begynte jeg å motta en kontinuerlig hærskare av beskjeder og signaler rettet direkte mot meg gjennom TV, radio og aviser og via kommentarer og samtalebrokker etc. som jeg kunne registrere rundt omkring meg når jeg våget meg ut, og som var helt umulig å ignorere, selv om jeg i begynnelsen motsatte meg å bli utsatt for dette og prøvde å stenge disse ubehagelige og skremmende inntrykkene ute.

Jeg var naturligvis helt sjokkert over at programlederne og de andre skikkelsene på radio og TV kunne lese tankene mine og respondere på dem bare et øyeblikk etterpå, og spekulerte på hvordan dette kunne være mulig. Jeg kom fram til at alle disse menneskene i media enten på en eller annen overnaturlig og magisk måte eller via ny og hemmelig elektronikk hadde direkte tilgang til hjernen min og dermed visste alt jeg tenkte. Disse to alternativene var de eneste mulige forklaringene på disse fenomenene, etter hva jeg kunne forstå.

I tillegg til beskjeder via TV og radio og aviser begynte jeg også å motta signaler fra fugler og dyr og gjennom ting som mennesker tilfeldigvis sa og ikke angikk meg i det hele tatt, eller fra biler som tutet. Eller dersom det plutselig knirket i veggen, det var alltid klar beskjed om at det jeg nettopp hadde tenkt var feil. Det meste som ga fra seg lyd brakte med seg en eller annen beskjed eller reaksjon på mine tanker og handlinger.Verden hadde med ett forvandlet seg fra å være et helt nøytralt sted der det var mulig å leve i noenlunde fred og harmoni til en meget aktiv og levende mental sensurinstans som intervenerte overfor alt jeg tenkte, sa og gjorde.

I begynnelsen av denne nye situasjonen var jeg uhyre deprimert og helt utslått av svartsyn og mismot og og håpløshet og syntes forferdelig synd i meg selv. Hvem ville vel forresten ikke gjort det, om de hadde opplevd det samme … å miste hele sin tidligere tilværelse, miste kontakten med alle venner og all familie … og bli tvunget til total isolasjon på grunn av angst?

Selvmedlidenhet kan muligens fungere som en fruktbar overlevelsesstrategi dersom man ansporet av denne følelsen søker å hjelpe seg selv, eller ens klager og bønner om hjelp beveger andre mennesker til også å føle medlidenhet, og selvmedlidenheten dermed avstedkommer assistanse fra ens omgivelser … men på et følelsesmessig plan er den intet annet enn en katastrofe dersom den foranlediger en til å skyve ansvaret for det som har skjedd over på andre faktorer enn de reelle, dvs. at man ikke tar ansvaret for sin egen situasjon og sine egne handlinger dersom det er disse som har ledet en ut i problemene, men skylder på alt mulig annet. På denne måten kan selvmedlidenheten bidra til å narre en selv, lede til et fatalt selvbedrag som er meget vanskelig å gjenomskue og innrømme, og man kommer aldri ut av den situasjonen man befinner seg i fordi man ikke makter eller ønsker å identifisere årsaken til ens lidelser, som kanskje er selvpåførte … og man klarer derfor aldri å arbeide seg ut av sin vanskelige tilstand.

Å synes synd på seg selv i en slik dramatisk situasjon som jeg var havnet i mener jeg er en høyst normal og naturlig, om ikke hensiktsmessig,  reaksjon for et bortskjemt og avhengig, vestlig menneske som meg … men hva hjalp vel det? Etter at jeg hadde syntes synd på meg selv i noen måneder og absolutt  ingenting positivt kom ut av det fordi ingen sto klar til å hjelpe meg, og selvmedlidenheten heller ikke på noen måte kunne hjelpe meg til å føle meg bedre eller bringe meg krefter og visdom til å komme meg ut av min situasjon…tvert i mot falt jeg bare dypere og dypere ned i en sort gryte av smerte, selvmedlidenhet, depresjon og angst … sluttet jeg rett og slett med å synes synd på meg selv.

Denne beslutningen om å slutte med selvmedlidenheten, som bare fortærte de få kreftene jeg hadde igjen til ingen nytte og fikk meg til å kaste bort tid og ressurser på noe som var null og niks verdt, fikk hjelp av noe jeg observerte en dag da jeg syklet nede ved Østensjøvannet og fikk øye på en hettemåke som hadde skadet foten sin. Den hadde tydelige smerter og kunne ikke stå på foten, men holdt den forsiktig opp til brystet sitt. Jeg studerte måken nysgjerrig og så at det var helt innlysende at den overhodet ikke syntes synd på seg selv. Den gikk ikke rundt og ynket og klaget seg og prøvde å påkalle oppmerksomhet og medlidenhet og tigge mat fra de andre måkene, men var helt og fullt opptatt med å speide opp i luften og på bakken rundt seg i håp om å få øye på en matbit som den selv kunne skaffe seg. Den var fullt og helt innstilt på å klare seg selv og delta i livet så langt det lot seg gjøre med sin skade, og hadde ikke tid og anledning til et eneste sekund å synes synd på seg selv. Den tok hensyn til sin egen skade ved å beskytte foten sin fra unødige påkjenninger, men gjorde ellers ikke noe større nummer av sitt handikap.

Og det gikk opp for meg at nettopp dette var den beste og mest effektive måten å forholde seg til en slik situasjon på; ikke kaste bort ressurser på bortkastede ting som å synes synd på en selv fordi ingen jo likevel kunne eller ville hjelpe, men delta så langt man makter i verdens sysler og leve livet til det fulleste mens man venter på at ens skade skal leges av seg selv gjennom stell og pleie, og først og fremst med tidens hjelp.

Noe senere så jeg en ung gutt i tyveårene som ble fraktet på en båre på et lite elektrisk kjøretøy nede ved Studenterlunden. Han var helt paralysert fra nakken og ned og kunne tydeligvis bare bevege hodet. Men i stedet for å være lei seg over sin situasjon virket han som et eneste stort smil av lykke. Jeg vet ikke hva han var så lykkelig for, kanskje var det bare fordi noen hadde tatt ham med ned til Karl Johan slik at han fikk sett på livet. Eller kanskje han generelt bare nøt livet, nøt å være et menneske som sanset og opplevde verden selv om han ikke kunne bevege seg ved egen kraft i den. Kanskje det var nok at han bare fikk kommet seg ut i godværet og sett på verden utenfor,  istedet for at han måtte være inne på den kjedelige institusjonen eller leiligheten sin dag ut og dag inn. Jeg vet ikke hvorfor han var så fornøyd, men da jeg så hvordan han taklet sin fullstendig håpløse situasjon forsvant i hvert fall den siste rest av selvmedlidenhet som måtte ha vært i meg.

Jeg drev og leste bøker av en amerikansk sosialantropolog ved navn Carlos Castaneda på denne tiden, og ble fullstendig hekta på den læren hans indianske trollmann og læremester Don Juan forfektet, med noe som han kalte The Spirit, universets ånd og skaper, som kunne henvende seg direkte til mennesker via tegn, signaler og varsler, og formidle både spirituell og praktisk informasjon på denne måten. Dette lignet jo meget på det jeg selv opplevde, og etterhvert gikk jeg bort fra min overbevisning om at det var skjærer og kråker og nyhetsopplesere på TV etc. som personlig henvendte seg til meg, og forsto at det var The Spirit som brukte dem som et slags intetanende medium til å veilede og kontrollere meg.

Og The Spirit inkarnerte seg snart overalt; i tekster på bruksanvisninger, på reklameskilt, i folks tilfeldige bemerkninger, i kattemjau om natten, arge hundebjeff, fuglekvitter, i avisartikler, filmer, TV etc. etc. etc. The Spirit var tilstede absolutt overalt, kjente alle mine tanker, gjennomskuet alle mine hensikter og følelser og visste kort sagt absolutt alt jeg foretok meg og tenkte, ned til den aller minste og ubetydeligste detalj. Det var totalt umulig å holde noe hemmelig for denne allvitende og allestedsnærværende kraften, som gjennomsyret hele universet med alle dets levende skapninger, og selv var inkarnasjonen og skaperen av alt liv og all energi og materie i verden og hadde total viten om alt.

Senere fant jeg ut at The Spirit hadde store likhetstrekk med det hinduistiske gudsbegrepet Brahman, som ifølge en viss retning i hinduismen både har skapt verden og er en manifestasjon av verden, og som henvender seg personlig til menneskene via sine inkarnasjoner Shiva og Vishnu og et utall andre guder, som alle altså er aspekter av Brahman. The Spirit var også en slik panteistisk kraft som strømmer gjennom alt i verden, men i tillegg til sin upersonlige, likeglade egenskap som gir seg utslag i at det ikke finnes en guddommelig styring av universet, eide den også et personlig aspekt og kunne aktivt kommunisere med alle sine skapninger, slik den gjorde med meg. Jeg visste nå at det var The Spirit som hele tiden hadde henvendt seg til meg via TV og radio og andre kanaler, også da jeg var på sykehuset, og at jeg hadde misforstått da jeg trodde mennesker kunne lese tankene mine og respondere på dem. De og jeg hadde overhodet ingen kontakt, hverken på magisk eller elektronisk eller noe annet vis. Det var The Spirit som kommuniserte med meg via dem på en eller annen utrolig og overnaturlig måte.

Min frykt for Satan opphørte også langsomt men sikkert, fordi The Spirit formidlet beskjed til meg om at Satan er en menneskelig oppfinnelse som ikke eksisterer som en egen dominerende kraft i universet i opposisjon til det gode, til The Spirit.

Og samtidig som jeg forsto alt dette begynte en ny utvikling i mitt forhold til The Spirit, en utvikling der min egen vilje ble fullstendig brutt ned. Jeg motsatte meg ikke dette, unntatt litt i begynnelsen, for jeg forsto det slik at min egenvilje måtte brytes totalt ned slik at jeg kunne bli et nytt og bedre menneske, og at dette på lang sikt selvfølgelig var til det beste for meg selv. Og i denne prosessen med å bryte ned min vilje ble mine ønsker og forsetter ofte hensynsløst og uten varsel hindret og omdirigert til noe som jeg egentlig ikke likte, men godtok fordi jeg skjønte at det var til mitt eget beste. F.eks. hendte det utallige ganger at jeg ble forhindret fra å sykle ned til byen eller til Østensjøvannet og ble kommandert til å dra et annet sted eller bare måtte dra rett hjem igjen. Midt i matlagingen måtte maten plutselig bare kastes, eller jeg fikk ikke lov å se et TV-program jeg var interessert i. Hele tiden fikk jeg mine intensjoner og ønsker forhindret på lignende måte.

Resultatet av denne prosessen var at jeg i løpet av noen måneder mistet hele min tidligere personlighet, den simpelthen bare forsvant etter å blitt ødelagt av trykket fra The spirits kritikk … og jeg sto tilbake med en forståelse av livet på nivå med en 8-9 år gammel gutt. Alle minnene fra tidligere i livet forsvant for nitti prosents vedkommende. Jeg tenkte som et barn på dette stadium av sitt liv … og husker blant annet hvor forbauset jeg var over at voksne mennesker kunne lage så mye bråk med hverandre, slåss og skade og til og med drepe hverandre. Nøyaktig på samme måte tenker mange barn.

Dette er ikke så utrolig som det høres ut til. After all har mange mennesker mistet sin personlighet etter skader i hjernen, så at jeg har undergått det samme  under påtrykk fra andre, men likevel lignende destruktive krefter er slett ikke så fantastisk som det kanskje høres ut som.

The Spirit brukte forskjellige midler til å sikre seg at jeg forsto dens hensikt. En kråke som fløy over veien var et sikkert varsel om at jeg ikke kunne sykle ned til byen og bare måtte snu og dra tilbake. Insekter foran øynene likeså, da måtte jeg vende om. Tilfeldige bemerkninger fra forbipasserende mennesker kunne brått endre mine planer og tvinge meg til å gjøre noe annet. Eller en enslig regndråpe i ansiktet. Tuting fra forbipasserende biler betydde at en tanke eller ønske eller beslutning jeg nettopp hadde foretatt måtte forkastes. The Spirit dirigerte i detalj hvor jeg kunne gå og hva jeg kunne gjøre, og ofte fant jeg meg selv i helt surrealistiske og bisarre situasjoner, som f.eks. midt inne i skauen med sykkelen min på steder der det var helt umulig å sykle.

Jeg husker en gang jeg syklet ned til Ingierstrand midt på natta om sensommeren. Jeg gikk mutters alene med sykkelen min på de mørke stiene gjennom skogen ned til vannet. Jeg syntes det var ganske ubehagelig, for da jeg var liten var jeg uhyre mørkeredd, og noe av denne redselen for mørket satt fremdeles i. Da jeg kom ned til stranda fikk jeg beskjed om å kle alle klærne av meg og legge på svøm ut i sjøen. Det var jo sommer og en sval og deilig augustnatt, med forholdsvis bra temperatur i vannet, men jeg strittet likevel litt i mot The Spirits befaling før jeg etterkom ordren og la på svøm. Jeg syntes det var nokså skummelt å legge ut på svømmetur splitter naken helt alene og langt fra folk sånn midt på natta, og dessuten var jeg en dårlig svømmer med stor respekt for vannet … noe som lignet vannskrekk … etter at jeg en gang holdt på å drukne som barn. Jeg svømte ut til en blåse som duppet i overflaten kanskje hundre meter fra land, og rundet den og svømte med mine siste krefter tilbake.

Etterpå følte jeg meg underlig fri og tilfreds, som om jeg hadde overvunnet noe, overvunnet min angst for å gå i skogen alene og angsten for lange svømmeturer. Og det var så deilig å svømme helt naken, så harmonisk og  frigjørende liksom. Jeg følte meg like vel som de gangene jeg pleide å gå naken alene på fisketur på fjellet oppe i Nord-Norge midt på natta i midnattssola. Jeg gikk splitter naken, også uten sko, og opplevde da en meget sterk og velgjørende fornemmelse av kontakt med jorda, av å være i ett med naturen.

Etter denne svømmeturen i nattens mulm og mørke har min mørkeredsel forsvunnet fullstendig og jeg er ikke det minste redd for å gå i skogen eller hvor det skulle være nattestid.

Ja natten ble etterhvert den perioden på døgnet da jeg var mest aktiv. Da var det jo færrest mennesker ute, noe som betydde litt mindre angst. Jeg begynte å bli mer og mer aktiv i min jakt på containere som jeg raidet om natta. Jeg fant en masse skrap som jeg dro inn i leiligheten og brukte til å pynte opp med, eller forsøkte å reparere på, som f.eks TV-apparater og stereoanlegg osv. Og noe av dette var helt i orden, folk kaster jo fullt brukbare ting nå til dags. Jeg kunne ha åpnet secondhand- butikk og solgt helt strøkne klær.

The spirit fulgte meg som sagt overalt. Jeg hørte den blant annet snakke direkte til meg som en stemme i hodet mitt. Men hovedsakelig snakket den indirekte til meg gjennom TV eller radio eller sendte meg beskjeder via artikler eller kanskje bare noen setninger i aviser eller blader. Eller i plakater på T-banen. Eller gjennom noe folk sa. Noe de sa som enhver annen bare ville oppfatte som en vanlig samtale, men som jeg visste var en beskjed til meg fra The Spirit. Denne vissheten framkom som en meget sterk følelse av forbindelse med noe … kontakt med noe magisk og realitetsoverskridende, med en overnaturlig kraft som omgir og gjennomtrenger verden, og som menneskene til vanlig ikke er oppmerksomme på.

Derfor var jeg aldri ensom selv om jeg gikk alene rundt i Oslo. Tvert imot har jeg vel aldri levd en rikere og mer meningsfylt og spennende tilværelse. Etter at The Spirit gjorde sin tilstedeværelse kjent åpenbarte det seg plutselig en helt ny og fantastisk dimensjon i verden, der de fleste hendelser hadde en eller annen skjult betydning som vanligvis måtte analyseres og tolkes, men som noen ganger framkom som rene beskjeder gjennom en indre stemme som jeg hørte. The Spirit sendte meg uavlatelig meldinger i form av det som foregikk rundt meg, og jeg må si at jeg aldri har hatt en mer morsom og spennende og interessant venn. Og klok ikke minst. Den visste jo alt, i og med at den var universets skaper og ånd … og alle skaperguder med respekt for seg selv er vel allvitende, så dens allvisdom tok jeg som en selvfølge … og ga meg hele tida råd og tips om hva jeg burde gjøre. Og aldri kødda den med meg eller ga meg dårlige råd. Alltid viste dens anvisninger seg å holde stikk.

Nå vil noen helt sikkert innvende at The Spirit bare var innbilning, et åndelig fata morgana som min forvirrede, sinnssyke hjerne hadde klekket ut i desperasjon og som kom til uttrykk som reaksjon på mitt miserable og mislykkede liv, der jeg satt fullstendig akterutseilt, der alle tog forlengst var gått … fortapt, håpløs og alene, uten jobb og utdannelse, uten nære venner, uten fremtidsutsikter, midt i en gigantisk identitets- og eksistensiell krise og fullpakket av sosial angst i en liten leilighet betalt av sosialen på Bogerud, og at det var for å beskytte mitt sinn fra fullstendig sammenbrudd eller selvmord at min underbevissthet hadde oppfunnet dette vesenet. At jeg rett og slett var blitt psykotisk? Ja legene og psykiaterne ville utvilsomt si at det forholder seg sånn. Men hvorfor behøver det nødvendigvis være slik?

Er det ikke nettopp i slike situasjoner der mennesket er mest åpent for nye inntrykk, der de leter etter en redning fra sin personlige katastrofe og sammenbrudd, at de er mest mottakelige og tilbøyelige til å akseptere hjelp fra hvem som helst som står rede til å tilby selv det minste lille håp, slik dette vesenet så gavmildt og barmhjertig gjør i farens stund … og nettopp derfor velger The Spirit å tre inn på arenaen i akkurat rette øyeblikk? Det er en helt naturlig og tilfredsstillende forklaring for meg ihvertfall.

Jeg hadde tidligere vært altfor opptatt med å leve livet og være en del av samfunnet rundt meg og forsøke å leve opp til omgivelsenes normer og krav og forventninger … kort sagt til å være en av gutta og bare prøve å leve så normalt og akseptabelt som mulig … til å kunne registrere dette vesenets tilstedeværelse tidligere, og ville bare avskrevet dets aktiviteter som hallusinasjoner og fantasier om det hadde gjort sin eksistens klart for meg på et tidligere tidspunkt. Men nå hadde The Spirit gjennom så mange bevis på at den var reell og ingen psykotisk oppfunnet hallusinasjon overbevist meg om ikke bare sin eksistens men også at den hjelp jeg fikk var uvurderlig og uunnværlig og dessuten av en positiv og god natur… at jeg ikke lenger kunne tenke meg å være den foruten. Her hadde jeg jo et fantastisk redskap til rådighet, et redskap som fortalte meg hva som var fornuftig og viktig og riktig å gjøre … og jeg måtte jo være gal om jeg frivillig ga slipp på en slik venn. Jeg hadde nemlig i de årene jeg hadde mottatt hjelp fra The Spirit ikke en eneste gang opplevd at den informasjonen jeg fikk var falsk eller gal eller uetisk. Ikke en eneste gang!

Jeg låste den dyrebare sykkelen min i et sykkelstativ utenfor den bygningen jeg hadde fått beskjed om å møte opp ved på Gaustad, slik at ingen av de tyvaktige pasientene skulle rappe den … og gikk en smule nervøs inn til den legen som hadde fått anvist min sak. Han hilste på meg med et formelt lite smil, og jeg satte meg på en stol foran skrivebordet på legekontoret, hvor jeg hadde utsikt til et vindu bak psykiateren. Jeg kvakk til ved synet av det som beveget seg utenfor. The spirit hadde sørget for å utstyre meg med et særdeles effektivt  redskap som ville hjelpe og rettlede meg i samtalen med psykiateren!

Rett utenfor vinduet, på plenen, la jeg nemlig merke til en skjære som drev og lette etter mark og insekter og annet spiselig snask. Og jeg forsto straks hva dette var for noe, det var overhodet ingen tvil; skjærer, kråker, ravner og lignende er jo tradisjonelle ulykkes-og varselsfugler i mytologien. De er tillagt denne funksjonen i mange kulturer og samfunn og slik var det også i gammel norsk folketro, som jeg hadde vært meget interessert i en gang i tiden. Så jeg begynte å følge særdeles godt med på hva denne fuglen foretok seg, og bare det at den satt utenfor vinduet var i seg selv et uhyre alvorlig varsel. Jeg var nemlig i det siste takket være The spirits intervensjon i min psyke i  stadig økende grad blitt oppmerksom og var overfor akkurat slike fugler og deres betydning … hvor mange ganger hadde jeg ikke måttet snu og dra hjem igjen mens jeg var på sykkeltur, eller ikke kunnet gå inn i en butikk fordi en skjære satt i nærheten utenfor og ga beskjed om at dette var forbudt område for meg? Eller dersom en kråke eller ravn plutselig fløy over veien, da var det alltid klar beskjed om at jeg snarest måtte snu og bare dra en annen vei.

Det var akkurat på denne tiden at jeg begynte å forstå at det ikke var fuglene selv som kommuniserte til meg, men at de på en eller annen mystisk måte ble brukt som redskaper av The spirit til å fortelle meg hva The spirit ønsket. Gjennom de bevegelser og den knatringen denne skjæren utenfor vinduet ga fra seg fikk jeg klar beskjed om hva jeg skulle si til psykiateren. Ikke slik at den ga meg direkte instrukser via tale eller telepati eller noe sånt, men den anbefalte eller forkastet de ord jeg hadde tenkt å si før jeg sa dem, gjennom sine bevegelser. Det var en slags fuglenes sensurinstans og kontrollkomite som formulerte seg via fugle-kroppsspråk og knatring. Hvis den beveget seg på bestemte måter godtok den det jeg ville si, andre bevegelser stoppet det jeg ville si, og hvis den knatret betydde det at jeg for alt i verden ikke måtte si hva jeg hadde tenkt, det var en meget sterk advarsel.

Jeg fikk blant annet ikke tillatelse til å røpe overfor psykiateren at jeg kommuniserte med denne skjæren og at den ga meg beskjed om hva jeg skulle si til ham …. det var av en eller annen grunn uhyre viktig at jeg holdt dette skjult, og jeg ville nok ikke sagt det selv uten et slikt forbud, fordi jeg forsto at han ville anse dette som et utslag av magisk, psykotisk tenkning, og jeg var livredd for å bli tvangsinnlagt på nytt og sannsynligvis da tvunget til å begynne med antipsykotiske midler igjen. Jeg hadde fra før meget dårlige erfaringer med Trilafon, som jeg syntes virket rett og slett lammende på tankevirksomheten og fullstendig drepende på fantasien og følelseslivet. Det var som om å få stappet en sementblokk inn i hodet, nesten all tankevirksomhet og følelsesliv stanset øyeblikkelig opp.

-Hvordan oppleves angsten på daglig basis da, føler du at den er konstant eller mer varierende av natur? spurte psykiateren. Jeg kikket bort på skjæren, den satt helt stille, som om den ventet på hva jeg ville si.

-Eeh, den er nok veldig konstant men hvis jeg … eh… ja eh altså…

Her flakset plutselig skjæren opp og knatret høyt, og jeg skvatt til og stoppet straks opp med det jeg hadde tenkt å si, selv om jeg ikke da skjønte årsaken til denne sterke reaksjonen. Først senere forsto jeg grunnen til denne kraftige advarselen. Jeg hadde nemlig tenkt å fortelle at angsten ble mindre dersom jeg tok store doser Valium, og dette ville nok psykiateren reagere på ved å sette i gang et tredjegrads gestapoforhør om hvordan jeg skaffet meg Valium og hvor mye jeg brukte av dette og andre stoffer og ditten og datten, og han ville sannsynligvis da få mistanke om at jeg misbrukte disse pillene i rushensikt og i tillegg ville skaffe meg uføretrygd på falskt grunnlag.

-…men hvis jeg holder meg inne i leiligheten om dagen og bare går ut om natta er angsten litt mindre. fortsatte jeg, mens jeg kikket engstelig på skjæren for å se om den bifalt det jeg nettopp hadde sagt. Den satt heldigvis helt musestille igjen med et lyttende uttrykk i ansiktet og jeg skjønte dermed at det jeg hadde sagt var godtatt.

Under hele resten av samtalen var jeg meget oppmerksom på skjæren og  fulgte dens anvisninger til punkt og prikke … og til sist reiste psykiateren seg med et bekreftende smil og tok meg vennlig i hånda og sa han ville innstille på uføretrygd, noe jeg også fikk like etter. Så takket være en skjæres ekstraordinære og overnaturlige bistand via kroppsspråk og bevegelser ble jeg altså innvilget uførepensjon hahha!

De norske kråkefuglene må være blant de mest intelligente, nyttige og hjelpsomme i verden, og i regjeringens foreløpig nyttesløse streben etter å redusere veksten i uførepensjoner burde de vurdere å innføre skuddpremie på skjærer og kråker og desslike for å redusere bestanden av disse fuglene. Ellers kommer vel sannsynligvis snart hele sosialbudsjettet til å … skjære seg …:)

Hvordan ville livet her på jorden sett ut uten vold og kamp?

Da ville alle livsformer sannsynligvis ennå bestått av encellede oranismer. Livet har selv utviklet volden som et middel til utvikling … eller man kan si at alt høyerestående liv er et resultat av volden på planeten.

Uten vold og mord ville det rett og slett ikke skjedd noen evolusjon. Se på utviklingen av livet på jorden. Det begynte med små encellede organismer, og slik besto livet i nesten to milliarder år. I to milliarder år! I mesteparten av livets historie på jorden har det faktisk bestått i meget primitive og enkle former. I en ufattelig lang periode av livets eksistens på planeten skjedde det praktisk talt ingen utvikling!

Og denne manglende biologiske progresjonen skjedde fordi volden ikke var oppfunnet som konsept. Det fantes opprinnelig ingen vesener som drepte hverandre. Alle organismene levde av sollys og annen stråling, det var ingen som spiste hverandre. Og fordi ingen spiste hverandre trengte organismene heller ikke å utvikle mekanismer for å fange hverandre eller for å forsvare seg … ingen funksjoner, sanser, evner og strategier for å drepe andre vesener eller forsvare seg mot selv å bli drept.

Ta øynene våre f.eks. … et av de mest fantastiske instrumenter livet på Jorden har konstruert. De øynene, og alle de andre sanseorganene skapningene på jorden er utstyrt med, har utviklet seg bare på grunn av volden. Kun som organer for å oppdage bytte å spise eller oppdage rovdyr å unngå.

Og den hjernen vi er utstyrt med er også et resultat av volden. Likesom all den ånd menneskenes hjerner har pønsket ut med hjernen som redskap. All denne ånden og kulturen har i siste instans volden som betingelse for sin virksomhet.

All kultur, all ånd  har i virkeligheten sin rot i fysisk vold!

Men slik var det altså ikke i begynnelsen av livets eksistens på jorden. Det var ingen kamp om livet, det var bare litt rift om de beste plassene der solen skinte sterkest og lengst …. ellers var der ingen konkurranse. Det var ingen som spiste andre organismer. Og jordens overflate og sjøer ble dermed sannsynligvis mer og mer fylt av døde encellede organismer som la seg i kilometertykke lag på bunnen som støv. Jorden var etter alt å dømme full av støv på denne tiden … og enorme støvstormer av døde amøber herjet gjennom atmosfæren. Og hele jorden var truet med å bli kvalt av alle disse døde organismene. Men heldigvis skjedde det noe etter en stund …

Etter noen millioner år begynte noen av disse encellede organismene å suge til seg næringen i sine døde naboer som de lå inntil. De overtok næringstoffene i disse døde organismene, først bare ved at næringssstoffene nærmest fløt over i de levende naboorganismene av seg selv dersom forholdene var de rette, deretter ved at de levende organismene aktivt søkte å nyttiggjøre seg næringsstoffene i sine døde naboer. Disse organismene ble dermed på sikt mer og mer avhengig av tilførsel av næringsstoffer fra døde livsformer, og utviklet seg  etterhvert til livsformer som levde både av sollys og næring fra andre organismer. Senere utviklet det seg spesialiserte livsformer som helt hadde mistet evnen til å spise sollys og livnærte seg utelukkende av døde organismer. Dermed var de første rene åtseletere født. Og dette var det første dyr på Jorden. De aller første dyr var altså åtseletere. Og derfra var jo overgangen ikke lang til neste stadium…

Neste stadium begynte selvsagt når noen av disse åtseleterne ikke nøyde seg med bare å spise døde organismer, men forsynte seg av de som ennå ikke var døde, som lå halvdøde og forsvarsløse og ikke kunne flykte når de ble spist. Deretter var det enda kortere vei til neste skritt, som var å bevisst jakte på levende i stedet for døde organismer. Levende organismer var jo bedre å spise siden de var ferskere og mer næringsrike. Og voila, slik ble det første rovdyr født! Og dermed hadde en helt ny og langt mer dramatisk epoke i Jordens historie begynt. En epoke som har oss mennesker som sin foreløpige kulminasjon.

Det første rovdyr var selvfølgelig en rovbakterie som aktivt jaktet på bytte. Og nå måtte de organismene som ville unngå å bli spist utvikle mekanismer for flukt eller forsvar. Dermed var utviklingen mot høyerestående livsformer begynt! For det er naturligvis denne kampen mellom rovdyr og byttedyr som har ført til at utviklingen har resultert i slike avanserte livsformer som oss humanoider.

Så uten vold og drap og kampen for å overleve ville det ikke eksistere verken mennesker eller andre høyerestående livsformer på jorden.

Livet selv her på jorden favoriserer vold og de som er villige til å ta vold i bruk for å oppnå det de ønsker. Gjennom volden, gjennom den sterkestes hensynsløse bruk av makt overfor de som er svakere og dummere og har færre ressurser, gjennom denne kampen er voldsutøveren på parti med livet og utviklingen i verden, fordi han sørger for at den svake ikke får leve og formere seg og bringe sitt like svake og livsudugelige avkom til verden. Den sterke utrydder den svake til fordel for seg selv og sine sterkere ressurser og talenter, og overfører så sine overlegne egenskaper til sitt avkom. På denne måten bidrar han til livets foredling og utvikling mot  … mot det høyere, mot ånden.

Hurra for volden!

Her kommer jeg med ujevne mellomrom til å legge ut videoer fra min tur til Berlin sommeren 2000, som slett ikke endte i den daue kjedelige byen, som jeg hadde planlagt … men i herlige Thailand i stedet for!

Jeg kysset min gale og sjarmerende samboer farvel på vårt stamsted Original Pilsen, uvitende om at det var siste gang jeg ville se henne i live … og dro med Kielfergen til … u guessed it; Kiel!

Jeg fant utrolig nok ikke noen videoer fra original Pilsen, så denne fra området rundt Plata, der vi vanket all the time, får holde! Sjekk hun derre Anniken Huitfeldt hahahaha … hun virker ikke mye klar bak pannelappene, hva er det alle disse politikerne dytter i seg??? De ser jo helt gale ut alle sammen jo?!

OBAMA’S COLLEGE CLASSMATE SPEAKS OUT

Look at his Czars…anti-business..anti- american.
As Glenn Beck correctly predicted from day one, Barack Hussien Obama is following the plan of Cloward & Piven, two professors at Columbia University …
They outlined a plan to socialize America by overwhelming the system with government spending and entitlement demands.

Add up the clues below. Taken individually they’re alarming..
Taken as a whole, it is a brilliant, Machiavellian game plan to turn the United States into a socialist/Marxist state with a permanent majority that desperately needs government for survival …. and can be counted on to always vote for bigger government.

Why not? They have no responsibility to pay for it.

Universal health care . The health care bill had very little to do with health care. It had everything to do with unionizing millions of hospital and
health care workers, as well as adding 15,000 to 20,000 new IRS agents (who will join government employee unions).

Obama doesn’t care that giving free health care to 30 million Americans will add trillions to the national debt. What he does care about is that it cements the dependence of those 30 million voters to Democrats and big government .
Who but a socialist revolutionary would pass this reckless spending bill in the middle of a recession?

Cap and trade. Like health care legislation having nothing to do with health care, cap and trade has nothing to do with global warming. It has everything to do with redistribution of income, government control of the economy and a criminal payoff to Obama’s biggest contributors.

Those powerful and wealthy unions and contributors (like GE, which owns NBC, MSNBC and CNBC) can then be counted on to support everything Obama wants. They will kick-back hundreds of millions of dollars in contributions to Obama and theDemocratic Party to keep them in power. The bonus is that all the new taxes on Americans with bigger cars, bigger homes and businesses helps Obama “spread the wealth around.”

Make Puerto Rico a state. Why? Who’s asking for a 51st state? Who’s asking for millions of new welfare recipients and government entitlement addicts in the middle of a depression? Certainly not American taxpayers. But this has been Barack Hussien Obama’s plan all along. His goal is to add two new Democrat senators, five Democrat congressman and a million loyal Democratic voters who are dependent on big government.

Legalize 12 million illegal Mexican immigrants. Just giving these 12 million potential new citizens free health care alone could overwhelm the system and bankrupt America . But it adds 12 million reliable new Democrat voters who can be counted on to support big government.

Add another few trillion dollars in welfare, aid to dependent children, food stamps, free medical, education, tax credits for the poor, and eventually Social Security. Stimulus and bailouts. Where did all that money go?

It went to Democrat contributors, organizations (ACORN), and unions — including billions of dollars to save or create jobs of government employees across the country. It went to save GM and Chrysler so that their employees could keep paying union dues. It went to AIG so that Goldman Sachs could be bailed out (after giving Obama almost $1 million in contributions). A staggering $125 billion went to teachers (thereby protecting their union dues). All those public employees will vote loyally Democrat to protect their bloated salaries and pensions that are bankrupting America ..

The country goes broke, future generations face a bleak future, but Obama, the Democrat Party, government, and the unions grow more powerful.

The ends justify the means.

Raise taxes on small business owners, high-income earners, and job creators. Put the entire burden on only the top 20 percent of taxpayers, redistribute the income, punish success, and reward those who did nothing to deserve it (except vote for Obama).

Reagan wanted to dramatically cut taxes in order to starve the government. Barack Obama wants to dramatically raise taxes to starve his political opposition.

With the acts outlined above, Barack Hussien Obama and his regime have created a vast and rapidly expanding constituency of voters dependent on big government; a vast privileged class of public employees who work for big government; and a government dedicated to destroying capitalism and installing themselves as socialist rulers by overwhelming the system.

Add it up and you’ve got the perfect Marxist scheme — all devised by my Columbia University college classmate Barack Hussien Obama using the Cloward and Piven Plan

En artikkel jeg fant på internett, og som kan tjene til å illustrere undertrykkelsen av begavede og talentfulle mennesker i det kjedsomhetstyranniet vi lever i, som regjeres over av NOKSAGTER:

Martin Ystenes

Far og professor i kjemi, NTNU

Hvert semester underviser jeg 200-300 teknologistudenter i kjemi, og jeg gjør det på en måte som bringer meg i kontakt med mange av dem. Fordi jeg ikke bare forteller om kjemi, men også om mine ideer om undervisning, læring og vitenskap, får jeg også mange spørsmål om den slags, og noen ganger utfordringer.

For noen år siden kom en studine til meg på slutten av en time, og hun hadde tydelige problemer. Det var en knapp måned til eksamen, og nervøsiteten hadde allerede meldt seg. For henne var det umulig å klare en eksamen uten alkohol, helst måtte hun ha noe mer, noe sterkere, noe ulovlig. Hva skulle hun gjøreHva skulle? Etter få minutter så jeg tegningen og stilte følgende spørsmål: – Lærte du tidlig å lese? Svaret var: – Ikke så veldig tidlig, jeg var 4 ½ år.

Dette var starten på en timelang samtale om intelligente barn og deres problemer, og en total forandring av hennes studie- og livssituasjon. Langvarig behandling av flere psykologer, flere selvmordsforsøk, og måneder på institusjon hadde kanskje vært spart hvis man i tide hadde tenkt i denne retningen. I fjor fikk jeg vite at hennes schizofrenidiagnose var strøket som åpenbart feilaktig, og borderlinediagnosen ble ansett som for dårlig underbygd. I dag er hun gift, har fullført utdannelsen med glimrende resultater, og skal ta doktorgrad. Hun har venner over alt, masse å gjøre og planer nok til å fylle et helt liv.

Min yngste sønn begynte også å lese da han var 4 ½. Vi visste ingen ting før han plutselig leste et 9 bokstavs ord han aldri hadde hørt før. Det kom som lyn fra klar himmel, men burde ikke vært uventet. Jeg leste selv da jeg var 4 ½, men hadde mange søsken, søskenbarn og barn som til min store forundring ikke kunne lese i den alderen. Selv om mye av det jeg gjorde som barn i ettertid framstår som høyst uvanlig, så oppfattet jeg ikke meg selv som uvanlig. Jeg hadde til og med begynt å tvile på om jeg virkelig hadde lest så tidlig, og nå framstod det plutselig som ekstremt. Siden har jeg truffet mange som har lest i fireårsalderen, jeg har truffet barn som leste før de fylte tre år.

Gutten vår leste tre språk og lekte seg med algebra og regning med flersifrede tall før han fylte seks. Storebroren leste ikke så tidlig, men da han som 8-åring gikk sammen med meg i skogen utledet han ut fra kjemiske formler at planter som drev fotosyntese også måtte produsere oksygen. Jeg ble så paff at jeg introduserte ham der og da i relativitetsteoriens verden. Jeg hadde ikke sett ham så opprømt siden den gang jeg fortalte guttene om kvadrat- og kubikkrøtter og begge roterte i senga av ren opphisselse.

Vi innså som foreldre at dette kunne være arvelig, og prøvde en Mensa-test. Hver for oss tvilte vi på egen IQ, men begge var sikre på at ektefellen ville klare testen med glans. På en måte fikk jeg mest rett. Reaksjonen fra testlederen da min kone leverte før tiden fortalte henne at hun var uvanlig selv i Mensa. Det sa ”klikk”, og hun gikk inn i en tre måneders euforisk tilstand. Plutselig hadde hun funnet nøkkelen til å forstå verden, en verden som før hadde vært så ufortsigbar og truende at hun tror hun ikke hadde levd i dag om hun ikke hadde truffet meg.

Historien begynner likevel med en annen gutt, med åpenbare problemer i skolen, store trivselsproblemer og store bekymringer for foreldrene. Høsten 1999 viste TV-kanalen 3sat et program om ”Talenta”, en skole i Sveits for barn med høy intelligens. Programmet fokuserte på barnas problemer og traff meg som en knyttneve. Det mest skremmende var den ideologiske fornektelsen som foreldrene opplevde, hos seg selv og hos andre, også i tilfeller hvor signalene var så åpenbare at det burde være umulig å overse dem. Og jeg husket en setning som denne guttens lærer hadde sagt noen måneder før, men som vi ikke forstod alvoret av: – Han er den mest intelligente eleven jeg noen gang har hatt.

Det var denne oppdagelsen som var utgangspunktet for min første artikkel om intelligente barn, desember 1999. Noen uker senere leser fireåringen vår, og vi forstår at vi har problemet midt i egen familie. Hva gjør man med et barn som behersker hva det skal lære på skolen om 3 år? Putter man det i kjøleskapet? Vi tok problemet opp med hjelpetjenesten og fikk høre at den norske skolen ikke hadde noe å by slike som ham, hadde vi vurdert å flytte utenlands? Uttalelsen virket ikke avvisende, bare ærlig, og vi fikk lov til å gjengi den.

Reaksjonen på de første artikkelen var intens og uventet, det virket som om jeg formulerte en tanke som mange hadde, men aldri hadde turt å tenke helt ut. Innen to uker hadde jeg 50 livshistorier på min PC, og mange brev fortalte om personlige omveltninger. ”Rapport fra et jordskjelvområde” var en talende overskrift som mange kunne ha brukt.

Å oppfatte seg selv om intelligent er tabu, å tenke seg at man er så intelligent at det kan skape problemer er en umulighet. Mange har mistanke om at de ligger et stykke over det normale, men de færreste tenker at de har en IQ over 120 og enda færre vet hva det tallet betyr. Intelligens kobles automatisk til ferdigheter, og det er få med høy intelligens som har utnyttet sitt intellektuelle potensial. Man har rett og slett ingen ting å vise til som kan bevise den unormale intelligensen.

Nesten alle med høy intelligens tviler på sin IQ. Å ha høy intelligens betyr ikke at man gjør færre feil, det kan tvert imot hende at man gjør flere feil enn de fleste fordi man gjør mer og fordi man prøver ut mer. Det er derfor ikke vanskelig for andre å finne eksempler som beviser at en antatt smarting ikke er så smart likevel, og den intelligente selv har ingen problemer med å se hvor dum han eller hun kan være. Mot et slikt bakteppe kan signalene på høy intelligens være så tydelige at man i ettertid ikke forstår hvordan man kan ha oversett dem. Når du så endelig oppfatter det, og du forstår konsekvensen av det, da faller så mange biter på plass at du ikke lenger klarer å lure deg selv. I ettertid er derfor de intense reaksjonene forstålige.

Når voksne ikke forstår dette, så er det ikke merkelig at mange barn med høy intelligens ikke har noen som helst ide om hvorfor de er eller blir oppfattet som annerledes. De merker bare at noe ikke stemmer, og i den grad de kobler problemene til intelligens så konkluderer de like gjerne med at de er dumme. De erfarer at andre ikke oppfører seg rasjonelt, de konkluderer med at det er noe de selv ikke forstår og blir de utrygge. Det er tabu å tenke at alle de andre er dummere enn deg, det er lettere å konkludere med at de er imot deg.

Noe av det første vi selv brukte den nye erkjennelsen til var å finne ”stammefrender”. Folk går ikke rundt med IQ-tallet tatovert i pannen, men det er ofte ikke langt unna. Alle henvendelsene gjorde at jeg begynte å se fellestrekk, men det sikreste tegnet var at man kjenner igjen og blir gjenkjent av andre høyt intelligente. De er ”pratbare”, du kan prate med dem om et hvilket som helst emne du selv er interessert og de får deg til å lytte. Mennesker du aldri har snakket med kan du prater i timevis med i telefonen, og ingen av dere vil legge på røret. De samme menneskene kan av andre bli oppfattet som stille og folkesky eller skravlete og invaderende. En tidligere sambygding illustrerte dette da hun avbrøt meg og sa: – Nå har du snakket med meg i en halv time og på dette tidspunktet ville jeg normalt for lengst ha prøvd å komme med unna. Nå prøver jeg å finne ut hva jeg skal si for at du skal fortelle meg mer.

Som naturvitenskapelig forsker med utagerende skepsis til udokumenterte påstander, er jeg ytterst klar over forskjellen mellom anekdoter og empirisk vitenskap. Jeg kan ikke bevise at de som kontaktet meg hadde høy IQ, og jeg har ingen grunn til å anta at de er typiske representanter for arten. Faktisk kan jeg regne med at de som kontaktet meg ikke er typiske og at det er derfor de kontaktet meg. På den annen side viser antallet henvendelser at de sannsynligvis utgjør en stor undergruppe av de høyt intelligente.

Jeg har liten grunn til å tvile på de fleste som kontaktet meg ligger høyt i IQ, selv om graden av uvanlighet nok var varierende. Du skal være veldig intelligent for å kunne lyve på deg høy intelligens. Mange av brevene var så intenst skrevet og samtidig så lavmælt og personlig at du ikke tviler på ektheten. Å skryte på seg høy IQ gir heller ingen status. Ingen vil framstå som nerd, i alle fall ikke som mislykket nerd. De aller fleste var krystallklare på at ingen gjenkjennelig informasjon om dem og deres intelligens måtte noen gang komme ut.

Dessverre finnes det lite dokumentasjon om problemene. Arnold Hofsets avhandling fra 1970 er den eneste om barn med høy intelligens og deres oppvekst, og når Hofset setter grensen med en IQ over 115, sier arbeidet lite om de med unormal høy intelligens. Jacques Huijbens’ hovedoppgave fra 1991 går inn i hjertet av problemet. Huijbens påpeker at han i lærerutdannelsen aldri hørte noe om problemene slike barn kan få. Jeg har fått bekreftet fra Program for Lærerutdanning at dette ikke inngår i pensum i udannelsen i dag (2003).

Da jeg henvendte meg i Universitetsbokhandelen i Oslo i 2001 – etter først å ha saumfart 100 hyllemeter om pedagogikk og spesialpedagogikk – fikk jeg vite at de ikke kjente til bøker om intelligente barn, og at de ikke kunne huske at noen noensinne hadde spurt etter det. En forespørsel hos fagfolk hjalp meg ikke til å finne noen som forsket på dette i Norge eller som hadde samarbeid med utenlandske forskere med denne interessen.

Ut i verden har flere tatt opp problemet. Skolen Talenta i Sveits er nevnt, skolen samarbeidet fra begynnelsen av med Ursula Hoyningen-Suess ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Zürich. I Tyskland var vår første kontakt til Jutta Billhardt som grunnla og driver Hochbegabtenförderung i Berlin. Jutta Billhardts estimat er at en tredjedel av de som ligger blant de to prosent høyeste i IQ får alvorlige problemer. Dette tilsvarer 400 barn i hvert kull i Norge. Fra Talenta i Sveits har jeg fått et litt lavere estimat om at ½ % av alle barn får problemer på grunn av høy intelligens. Begge oppgir at dette er konservative estimater basert på egne erfaringer, at det ikke finnes forskning som kan tallbelegge dette.

En studie av Sally E. Shaywitz et. al fra 2001 viser at gutter med IQ mellom 140 og 154 viser like mye atferdsproblemer som gutter med lærevansker, mens de med IQ mellom 124 og 139 hadde færre problemer. Studien bekrefter at problemene er reelle og blir større med økende avvik fra det normale, men den gir ikke grunnlag for å vurdere estimatene ovenfor.

Hvilke problem har da slike barn? I forhold til skolen, er disse problemene av betydning:

1)      Manglende utfordringer. Csikszentmihalyis flytsoneteori beskriver dette klart som et alvorlig problem, jeg har selv sett at kjedsomheten dette medfører skaper stor mistrivsel og en total mangel på arbeidsvaner. Dette problemet er minst kontroversielt å løse, særlig etter at kravet om tilpasset opplæring nå også skal gjelder den som trenger ekstra utfordringer. I praksis er det vanskelig, mange barna kommer raskt lenger enn det læreren kan følge. Kunnskapen om hvor ufattelig læreevnen til slike barn kan være er heller ikke blitt overlevert gjennom lærerutdannelsen, og tilpasning for de som kommer langt støter raskt på fordommer hos lærer, skoleledelse og barnets eller klassekameraters foreldre. Fordommen om at for mye kunnskap leder til manglende sosial intelligens er forunderlig livskraftig.

2)      Mangle samsvar med voksnes forventninger. Slike barn kan være totalt annerledes enn hva som forentes, hvilket kan medføre at de ikke blir forstått eller at de oppfattes som et problem. De kan oppfattes som truende eller skremmende for enkelte voksne, og deres uvanlige læreevne kan bli tolket som et resultat av press fra foreldre som derfor må motarbeides. Barna opplever at de utfordringer de søker, og de forventningene de trenger for å ha noe å strekke seg til, ikke finnes fordi det oppfattes som skremmende av andre. En gutt på 10 år med en mental alder på 15, fikk beskjed fra læreren at han måtte lære å oppføre seg som den tiåringen han var. Andre opplever at barnets uvanlighet blir fornektet og forklart som utslag av en diagnose. Asperger er det vanligste, men også ADHD, borderline, syns- og hørselsproblemer er vanlige forsøk på å unngå en ideologisk problematisk forklaring, og når evnetester viser en meget høy skår blir resultatet ofte hemmeligholdt eller presentert på en uforståelig måte for foreldrene. Mange barn er blitt mistolket som sosialt umodne fordi deres oppførsel og holdninger baserer seg på en forståelse og modenhet som man ikke forventer av dem.

3)      Mangel på medelever de kan speile seg i. Ulike kilder oppgir at kommunikasjon er problematisk hvis forskjellen er mer enn 15-30 IQ-poeng. Et barn med en IQ på 146 vil dermed ha problemer med å formidle sine tanker til 85–98% av sine jevnaldrede. Mange med høy intelligens vil opparbeide en fantastisk evne til å kommunisere på tvers av store forskjeller, men dette er en ferdighet man ikke kan forvente av et barn. Disse barna kan også ha interesser som er svært forskjellige fra deres medelevers, og de mangler noen som kan møte dem på deres hjemmebane. Fordi disse barnas evner kan oppfattes som truende av medelever (eller deres foreldre) kan disse andre forsvare seg ved å sykeliggjøre eller latterliggjøre det uvanlige talentet. Svært intelligente barn har også forventninger til vennskap som tilsvarer det eldre barn har, de kan oppleve at de andre ikke er til å stole på, og at de blir stående alene med en tolkning av situasjon som er for kompleks for andre å forstå. At slike barn blir stående alene det mest kontroversielle problemet, da det normalt bare kan løses ved at slike barn kommer sammen. Dessverre er dette også det største problemet for mange av barna, og de sterke fordommene gjør problemet uløselig.

Dette siste poenget har vært helt tabu i den norske debatten. Da Vårt Land sommeren 2003 mistolket en uttalelse fra meg om at Mensa skulle lage en klubb for barn, førte det til en opphetet debatt hvor Udanningsforbundets leder uttalte at slike barn blir arrogante og selvgode. Nå er det i seg selv bemerkelsesverdig at en lærer kan komme med en uttalelse som kan oppfattes som mobbing eller aksept for mobbing av barn. Påstanden har heller ikke noe belegg i forskning og den kan heller ikke begrunnes med erfaringer fra Norge da dette ikke var prøvd. Eneste grunnlaget for påstanden er fordommer, eventuelt Hollywoodfilmer, likevel var det meget lett å få støtte for den påstanden. I dag, etter at Tufte IL har sjarmert hele Norge, ville nok uttalelsen vært lettere å motsi.

Vi så første gang hvor verdifullt det var for slike barn å treffe hverandre da vi for første gang deltok på Mensa-kids treff i Bayern, sommeren 2003. Etter ti minutter ba vi eldstegutten om hjelp til å ta inn bagasjen, men han ba om å slippe ”da han allerede hadde fire nye venner”. Yngstegutten hadde funnet seg en ny familie å spise sammen med til kveldsmaten en time senere. Etter kort tid hadde de to flere venner i Bayern enn i hjembyen Trondheim, og det var aldri tvil hos dem om at dette var den største opplevelsen den sommeren. De andre foreldrene opplevde det samme som oss.

Sommeren 2005 ble vi oppsøkt av en gutt og hans mor fra Nord-Norge i forbindelse med et TV-program som er planlagt sendt på TV2 litt etter påsken 2006. Filmteamet ville gjerne vise at slike barn trives sammen. De fikk store problemer for de tre guttene fant tonen med en gang og var overhode ikke interessert i filmingen. Guttens mor var totalt uforberedt på guttens oppblomstring i dette selskapet, men hun utsatte hjemreisen for at de tre skulle få treffe hverandre igjen, og snakket hele tiden om at han var helt forandret.

I Danmark har Pernille Buch-Römer startet skolen Mentiqa for slike barn. Mentiqa er et rent enkvinnesprosjekt, Buch–Römer jobbet i to år uten lønn for å starte skolen. Ved opptak til skolen før sommeren 2004 var skolen en tom bygning, det fantes ingen lærere og ingen ferdig læreplan. Pernille Buch-Rømer hadde ingen spesialkompetanse, og kritikken fra pedagoger og psykologer var knallhard, det eneste hun hadde var sin troverdighet og en forståelse tilegnet gjennom bitre erfaringer med sine egne barn. Hvilket fornuftig menneske ville ta et barn ut av en skole hvor det fungerte og plassere det i noe som måtte framstå som et kontroversielt luftslott? Da skolen begynte var alle klassetrinn fulltegnet, med ventelister.

Jeg besøkte Mentiqa sammen med mine to sønner før julen 2004, i forbindelse med dokumentaren ”Som andre barn – men helt annerledes” laget av Nader Izadpanah for NRK 1 –Faktor. Barn og foreldre ved skolen fortalte alle det samme: Barna hadde endelig opplevd å bli forstått, akseptert som den de var og å ha venner med hjem. Da vi kom inn i skolen i ”storefri” sa Mentiqas grunnlegger: – Hør, lyder, barn som leker, akkurat som på en vanlig skole. Da de kom var alle stille, alle hadde vært stille der de var før.

Og hun fortalte om en erfaring som kanskje mer enn annet forteller hvorfor slike barn føler et behov for å komme sammen: – Hvis det er en konflikt mellom to vanlige barn vil de alltid krangle om hva som skjedde og skylde på hverandre. Det skjer ikke her. Her vil barna fortelle eksakt samme historie om hva som faktisk skjedde.

Dette er noe vi selv har opplevd, og kanskje mer, vi har sett hvor sårbare det gjør barna. Og vi har sett det gang på gang: Folks reaksjoner når vi forteller om problemene har lite med deres profesjonelle bakgrunn og ideologi å gjøre, det som bestemmer reaksjon er nesten ene og alene hvilke erfaringer man selv har. Og spesielt denne erfaringen, den om barnas sårbarhet som følge av ærlighet og oppriktighet, den er kanskje den vanskeligste for andre å forstå og akseptere. Påstår vi virkelig at intelligente også er mer ærlige enn andre? Det er ikke mulig å svare på et slikt spørsmål uten å bevege seg ut på en ideologisk og retorisk hengemyr. Men det vi har sett har vi sett, og andre har opplevd det samme.

Og vi ser alle fordommene, og vi ser at de til og med kan brukes av voksne mot barn, samtidig som den voksne bebreider barnet for manglende sosial intelligens. Vi har sett at i den offentlige debatt har høyt kvalifiserte med relevant bakgrunn brukt langt fra verdinøytrale beskrivelser av slike barn. Selvfølgelig må barn lære å forholde seg til andre, men ingen kan lære sosiale ferdigheter uten trygghet.

De aller fleste barn med høy intelligens klarer seg bra, uten noen spesiell tilrettelegging. Jo mer uvanlig barnets intelligens er, jo større er risikoen for at det ikke går bra. Barn uten stammefrender mangler den tryggheten de trenger for å utvikle seg sosialt. Den velmenende løsningen som tilbys er å være oppmerksom på risikoen og så sette inn fagkompetanse hvis problemene oppstår. Dette er fornuftig hvis barnets problemer skyldes forhold ved barnet, men vi har sett mange nok tilfeller der problemene forsvinner når problembarna kommer sammen. Hvis et barn skades av miljøet, da reparerer du det ikke, du tar det ut av miljøet. I alle andre sammenhenger er det selvfølgelig.

I flere land i verden har man begynt å ta tak i problemet, i det minste å tillate at noen tar tak i problemet. I Norge har man så smått begynt å tillate at man kan diskutere problemet. For seks år siden var heller ikke selvfølgelig. Men det hjelper at kunnskapen nå finnes, hvilket dette sitatet fra et brev forteller:

– I dag måtte jeg hente ham nok en gang på rektors kontor og han gjentok gang på gang i bilen på veien hjem: “Det er ikke håp for meg! Det er ikke håp for meg! Jeg vil dø!” Utsagnene gjorde at jeg lot ham lese siden hvor du beskriver kjennetegnene for intelligente barn. Mens han leste utbrøt han gjentatte ganger: “Slik har jeg alltid hatt det! Det er jo meg, jo!”  Ikke et snev av hovmod – kun håp. Etterpå gjorde han ti sider med matematikkoppgaver mens han sang og beina danset under bordet.

På internettsiden http://svamp.org finnes autentiske sitater fra mange av de henvendelsene jeg har fått, gjengivelse av artikler og reportasjer vi har laget eller bidratt til, samt lenker til viktig informasjon. Referanse til Shaywitz et. al og noen trykte kilder er gitt nedenfor.

Shaywitz, Sally. E., Holahan, John M., Fletcher, Jack M., Freudenheim, Daniele A., Makuch, Robert W., Shaywitz, Bennett A.: “Heterogeneity within the gifted, higher IQ boys exhibit behaviors resembling boys with learning disabilities”, Gifted Child Quarterly, Vol. 45 No. 1 (2001) side 16–23.

Hofset, Arnold: ”Evnerike barn i skolen”, Universitetsforlaget 1970

Huijbens, Jacques G.: ”Gifted and talented children”, Thesis UiO, 1991

Billhardt, Jutta: “Hochbegabte – Die verkannte Minderheit”, Lexika-Verlag Würzburg, 1997

Hollenbach, Michael: ”Die unbeachteten Genies”, Fischer Taschenbuch Verlag,Frankfurta.M., 1998

Winebrenner, Susan and Espeland, Pamela: “Teaching Gifted Kids in the Regular Classroom”, Free Spirit Publishing, 2000

Anderson, Karen (ed.): “Gifted and talented students”,  Learning Media Ltd.,Wellington, for Ministry of Education,New Zealand, 2000. (Tilgjengelig i pdf-format via http://Svamp.org)

To viktige TV-program.

Izadpanah, Nader: “Som andre barn”, NRK Faktor, sendt 9.mai 2005

Frei, Christian: ”Kluge Köpfe – Wenn Intelligenz zum Alptraum wird”, Schweizer Fernsehen DRS, 1998

Noen viktige internettkilder:

www.talenta.ch Talenta Schule Zürich, Sveits

www.mentiqa.dk Mentiqa – Skolen for børn med særlige forudsætninger, Danmark

www.hbf-ev.de Hochbegabtenförderung e.V., Tyskland

www.socsci.kun.nl/psy/cbo/ Center for the Study of Giftedness,University of Nijmegen,
The Netherlands

http://www.die-hochbegabung.de/ Fachgruppe Hochbegabte der Sektion Wirtschafts­psychologie im Berufsverband deutscher Psychologen (BDP)

http://www.hoagiesgifted.org/ Hoagies’ Gifted Education Page

Så er det endelig bekreftet, det jeg alltid har hevdet; Norge er et patetisk og piss kjedelig kjerringdiktatur av en barnehage, med verdensrekord i psykiatriske tvangsinnleggelser … der folk får livene sine ødelagt for bagateller og filleting, bare fordi deres omgivelser ikke liker deres meninger og oppførsel.

Norwegians give each other little room for manoeuvre
Strict Norway

For the first time, researchers have studied how strong the social norms are in different countries. An international study shows that Norwegians make very strict requirements of personal conduct and that they sanction unwanted behaviour. ‘A surprising result,’ says Associate Professor Vidar Schei at NHH.

As many as 33 countries participated in the comprehensive study that has just been published in the prestigious Science journal. With the help of 6,800 respondents, historical data and analyses of social conditions, the researchers classified social norms in the different countries on a tightness-looseness scale.
Norway strictest
The countries have been placed in four groups. Norway is among the countries with the strictest social norms, along with Pakistan, India, Malaysia and South Korea.
‘Norway scores very high on the scale. This means that there are very clear expectations of how we should act in different situations. Norwegians therefore find it easier to sanction deviating behaviour than, for example, people from the Netherlands, Brazil or the USA,’ says Vidar Schei.

Associate Professor Schei is employed by the Department of Strategy and Management at the Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH). He is responsible for the Norwegian part of the international research project, which includes 45 researchers.

It is the first time that such a comprehensive project has been carried out to map and explain cultural differences in social norms. The participants were asked to indicate how much they agreed with general statements about social norms in their own country. The responses were then seen in conjunction with historical, natural, social and cultural conditions in their respective countries. The participants were also asked to assess different behaviour in various situations in terms of appropriateness.

Surprising
Some of the characteristics of tight countries like Norway are low crime rates, a high degree of order and system, conformity pressure and a strict attitude towards behaviour such as not paying for a ticket on the tram, buying stolen goods or tax evasion.

The researchers cannot find a simple explanation of why the social norms in Norway are so strong.

‘In general, the development and maintenance of cultural tightness can be explained by historical and natural conditions. Cultures that have experienced resource shortage, natural disasters or territorial threats have had to develop strong social norms to be able to coordinate activities and handle the challenges as best they can,’ says Associate Professor Schei.

Low food production compared with other countries is one example of a factor that may explain why Norway is a tight country. At the same time, there are many historical and natural conditions indicating that our culture should be less tight.

‘It is therefore surprising that the social norms are so strong in Norway. Compared with cultures with looser norms, we give each other very little room for manoeuvre.’
Source: Michele J. Gelfand et al: Differences Between Tight and Loose Cultures: A 33-Nation Study, published in Science on 27 May 2011.

kvit2.jpg

Facts

In order to measure cultural tightness-looseness (CTL), 6,800 respondents in 33 countries were asked to answer a number of questions about the degree of social norms in their own culture. Their responses were then seen in conjunction with several secondary sources to look at historical, natural, social and institutional conditions and cultural values.

Some examples of the data with which cultural tightness-looseness was compared: health-related and environmental conditions, population density, natural resources, history of conflicts, governance and media, rights, crime and the judicial system, religion and collective action (demonstrations, boycotts etc.), values (individualism, gender equality, family orientation, conservatism etc.).

The study shows that historical and natural challenges contribute to the development of cultural tightness. Social and institutional conditions help to maintain the cultural tightness, while the psychological needs of individuals are adapted and reinforce the cultural tightness.

The results show great differences in cultural tightness between different countries. Norway is among the countries with the highest degree of cultural tightness and thus the strongest social norms.

All the data have been controlled for wealth.

I am in a landscape foreign to me … although it is clearly an earthly environment. I am shivering from coldness as I am walking in a wintery landscape. A horrible storm is raging. After a while I can see a gatelike structure in front of me. There is a sign at the gate. With my last energy and power I reach out and wipe away the snow that covers the sign. ’’Welcome to the land of …ness’’…it says.

The first letters in the last word are not readable anymore, and I feel a chill going down my spine when I see that. I hesitate for a while, but not long, coz I don’t have much power left … I just have to seek refuge here. So I knock at the gate. It slowly opens, and a strange and scary looking guardian stares at me.

-We have been waiting for u. he says in an indifferent manner.

They have been waiting for me? I wonder who they are, and how they could know I was coming. And not least … why they have been waiting for me. I want to ask the guardian, but he just signals me impatiently with his hand to come quick inside, and the big gate closes with a loud mesmerizing sound.

To my utter amazement it is summer inside. What a relief! Everything is different here. The sun is shining, and its a warm and pleasant summer afternoon, it seems. And the place has another peculiar quality, that I immediately recognize. Here I am totally free to do what I like, and nobody will bother or try to stop me. I don’t know where I get that knowledge from … I just feel it in a way. I walk leisurely down a small road. It’s in the countryside. Birds are singing in the trees. It’s very beautiful. But everything seem very strange, different in a way … including the birds, like they are not real … but … some kind of inventions. Inventions of a mind. And it’s not my mind … or so I feel. And the landscape looks like something from a fairy tale almost. Very archaic and almost childlike. Like the way I viewed the world in my childhood.I get a bit afraid … I feel there is something unknown lurking in the landscape, watching me … but I control my fear and urge to run away. Everything is better than the winter storm outside anyway.

I hear a loud sound of something in the outskirts of the forest. I cant believe my own eyes at first. Somebody has actually painted a thunder boom inside a bush. It desperately tries to free itself but cannot … the whole situation looks very funny. As I stare at the thunder boom it changes and becomes a cat my family owned when I was a child. I recognize it now. It’s Snow White, the white cat I loved so much when I was little, and who died in the old barn when she had kittens. It was so incredible cold that day, and when the kittens were born they immediately froze to the concret floor … and so did Snow White. She was barely alive when I found here. Now Snow White is crying again, crying for help … with the exact same voice she cried with when I found her the day she died. I look at her, and feel a strong urge to go and help her … but another voice in me tells me not to go there for anything in life! That it is a horrible trap … and I will be doomed if I as much as touch her. I feel the horror creeping up my body as I realize what is going on, and understand what a dangerous place this is. But I also understand that this is not the place to become weak and show fear, that I must give the impression of being master of the situation and pretend to be strong and self assured … and so I soon pull myself together and tell her I am sorry but I don’t have time now. I must go.

I walk for a while down the road, and suddenly a waiter comes around the corner, carrying a dish with a lid with something under. He makes a polite bow.

-Sir … a scream is asking for permission to enter your mind.

-Permission denied!

The waiter smiles sheeply.

-Cunt! he shouts. I turn around to see if there is someone behind me, but there is nobody. So obviously the waiter is directing this insult at me.

-Go to hell! I shout back. -What kind of behaviour is this?! Coming here and shouting like that at innocent decent people? Shame on you!

The waiter actually blushes from shame and retreats. I realise that I have won a little victory, and that I did the right thing by shouting back and not letting that waiter insult me without opposition. I feel a little bit uplifted by this. A little bit stronger and more courageous. I continue down the road. After a little while I cross a stream, and next to the stream I see a lovely flower unfolding itself just as I pass by. I get very curious and bow down to smell the flower. To my amazement I hear the voice of my mother coming from it;

-What the fuck are you doing now, you bloody….

Horrified I start running. I cant understand this. My mother never used to swear like that when she was alive?! I remember clearly the day she hanged herself. From her mouth a line of black dead darkness was pouring down her cheek. When she was alive this darkness eagerly tried to incorporate everybody in the vicinity inside itself … so it could grow … but it was not clever enough to catch me anymore.

After having run like a maniac for a long time, maybe many centuries … I see a little hut in the forest. An old elflike man with a long white beard and a strange hat is looking at me with small piecing eyes. He looks friendly and waves me inside. For some reason I trust him and enter his hut. He offers me a chair to sit on and pics up a magnifying glass. He looks into my nose and further up the brain.

-You are not a free person. he sighs after a while.

-How can you tell?

-Its easy to tell.

-Really? But…

-Do you want to be free?

-Of course! Everybody wants to be free.

-No. Nobody wants to be free. Except …

-Except who?

-Except from the lunatics.

-Nobody except from the lunatics? And why not?

He leaned forward and whispered something into my right eye. I could see his words coming out of his mouth. They had a blue colour.

-The price is too high. he said.

-Too high?

-Yes, way too high. For most people.

-But I…

-No! You cant pay the price either. Not yet. Trust me.

-Ok. Thank you. Farewell then my friend. I whispered.

He nodded friendly, and I went out in the sunshine again. I wandered for a little while, and soon I discover a man down in a small valley. He is standing with his back towards me. His head is covered by a black hood. I walk slowly and without a sound down towards the man. He doesnt move, and I feel it might not be a wise thing to talk to him … but I get carried away by my curiousity. I need to know who he is.

-Hello!

He turns slowly around, and I get a real shock. Inside the hood is only an enormous eye! An eye that stares at me from some unknown depths, from something I cannot describe. Or something that I dare not recognize or think about maybe. The eye slowly changes into a smile … or a grin rather.

-Who are you? I ask.

-You know who I am.

I stare at the man. Yes I know who he is. I have always known … maybe even before I was born.

-I could hear your conversation with the old wise man. he says.

-You did?

-Have you ever killed another human being?

-No of course not!

-You should.

-Should I kill someone else? But why …

-In order to liberate yourself.

-To liberate myself?

-Yes, to free yourself from the laws of your fellow man. Only then can you become free. I shake my head in denial and tell him how insane I think his suggestion is. He turns around and walks away. But before he goes I notice his face and how full of contempt it is. I wanted him to like me, and am sorry I disappointed him like that … but feel there is nothing I can do about it. There is no way I am gonna kill somebody, not even to become free.

I continue on my journey down the valley. In the distance I hear the most fascinating music. After a while I come to a waterfall. This is where the music comes from. The music is carried by water butterflies emanating from the waterfall. They fly towards me and circle over my head. And I can hear the most wonderful melodies. The butterflies promise something very important to me. They promise to feed my spirit with melodies, as long a I want to see them. Then the vision is over, and I ’’wake up’’ in my bed.

Den svarte feite røyken fra maskinen legger seg som et teppe av sot rundt den gamle treskøyta idet skipperen dreier skarpt til babord. Det svir grusomt i øynene og jeg begynner å hoste og harke av den stinkende lukta,  mens en tørr latter høres fra styrehuset.  Jeg kikker rundt for å få øye på grunnen til den plutselige kursendringen, men ser ingenting annet enn den tomme havoverflaten og midnattssola som skinner med sitt milde lys over horisonten. Sjøen er ganske blikkstille her ute i Barentshavet, flere titalls sjømil nord om Vardø … uten en eneste liten krusning på overflaten denne varme sommernatten. Bare noen late dønninger ruller mykt mot skutesida av og til … de siste ettervirkningene av en storm lenger oppe i Nordishavet.

Bak roret står en gammel fisker ved navn Eilert. Det er han som er skipper og eieren av skøyta. Han peker flirende mot en liten flokk niser som hopper lekende i vannet et par hundre meter foran oss, og som hans skarpe øyne hadde fått øye på lenge før jeg ante hva som foregikk. I hånden har han en hagle. Tydeligvis har han tenkt å forsøke et skudd på en av dem. Men så dykker flokken, og han går småmumlende tilbake bak roret igjen. Eilert er av sjøsameslekt og ser ut som en latiner med sin solsvidde hud, gråsvarte hår og sorte øyne … og i tankene mine kaller jeg ham bare for den gamle mannen fra havet, etter Hemingways roman med nesten samme tittel. Han er den sprekeste og mest hardføre og seige gammelkallen jeg noengang har truffet, og bor mer eller mindre året rundt i den gamle skøyta si, som han har hatt helt siden slutten av sekstitallet. Allerede den gangen var den en morken synkeferdig holk, men den holder seg da ennå flytende på vannet. Såvidt.

Vi er milevis utenfor kysten og kan ikke skimte land i noen retninger. Det er flere timer siden vi så andre båter, og her er ingen måker eller andre fugler eller annet liv. Ingenting. Vi har ikke sett annet liv enn den niseflokken som plutselig dukket opp fra ingensteds. Det er som om vi er isolert fra resten av sivilisasjonen … ja helt alene i verden, og at det er bare blanke havet og den skyfrie himmelen og midnattssolen og båten med mannen fra havet og jeg som eksisterer.

Eilert damper på pipa si med en tankefull mine. Jeg ser ham myse mot horisonten og snu seg og betrakte linene som skjærer seg ned i vannet bak båten. Vi har slengt ut snøre fra to stenger som er montert i hekken, det er profesjonelt havfiskeutstyr som jeg har gått til innkjøp av i anledning denne spesielle turen. Den gamle fiskeren har rigget til krokene med småsei som vi har fisket inne ved kysten samme dag. Seien må være helt blodfersk, forklarte han mens han spyttet overtroisk på fiskekjøttet etterhvert  som han agnet krokene … ellers vil ikke fisken røre agnet. Helst skulle seien vært sprell levende, men det er umulig å holde den levende på den store kroken i mer enn noen minutter uansett, så vi har skjært opp passe store stykker som vi har agnet de nesten tredve centimeter lange krokene med.  Anglene er såpass svære for å kunne holde på de beistene vi håper å fange i dag. Vi har nemlig tenkt oss på storfiske!

Den gamle mannen har fortalt om et eventyrlig fiske etter storkveite som han første gang opplevde for mange år siden, da han fremdeles var blottende ung og det ennå fantes fisk i havet, dengang hver eneste lille fjordarm og vik og bukt nærmest kokte av fisk, og det var liv og røre og ståk og ståhei overalt i hvert eneste lille fiskevær langs kysten av Nord-Norge. Før invasjonen av rederiselskapene fra Vestlandet som med sine penger, makt og forbindelser i departementene tiltusket seg alle de feiteste kvotene slik at de lokale nordnorske fiskerne ble tvunget til å selge båtene sine og ble henvist til pensjon og deretter utropt til sleske trygdemisbrukere og parasitter, hånet og foraktet av resten av landet … mens de var nødsaget til å betrakte disse fremmede fiskerne som hensynsløst tilranet seg ressursene deres, der de sopte fjæresteinene reine rett utenfor stuedørene deres og ødela havbunnen og dens økosystem med sitt vitenskapelig avanserte og kostbare utstyr i millionklassen. Utstyr som likevel ikke var avansert nok til å kunne skille mellom fangstverdig fisk og andre arter, slik at mesteparten av fisken de fanget ble kastet på havet igjen. Ikke engang denne avfallsfisken torde lokalbefolkningen å utnytte, om de nå hadde ønsket det … de fikk til og med bot av myndighetene for å dra på sjøen og skaffe seg fisk til egen husholdning, i sine egne lokale farvann.

Men slike korrupte myndigheter som danset slavisk etter storkapitalens pipe eksisterte ikke på den tiden da Eilert vokste opp og fikk sin utdannelse i livets skole som fisker langs Finnmarkskysten og Lofoten, der han som en av de få heldige utvalgte ble innviet i det edleste og mest hemmelighetsfulle av alt fiskeri, jakten på de mystiske og sagnomsuste, og i manges øyne hellige storkveitene. De ble betraktet som hellige og skjenket dem fra Gud fordi inntektene fra en eneste slik fisk kunne redde en fattig familie fra armod og nød gjennom en hel vinter. Disse fiskene fanget de ikke på grunt vann på line, såkalt kveitevad, som er vanlig i dag, men dorget etter dem med utstyr som gikk flere hundre favner ned i dypet. Det er på svartdjupet, på dypt vann langt utenfor kysten de virkelig store kveitene beveger seg, sier han, det er der kolossene ferdes, kveiter på flere hundre kilo. Det går hardnakkede rykter i de gamle fiskermiljøene om gigantiske kveiter på over fem hundre kilo, ja helt absurde størrelser på nære tonnet, men den gamle mannen fra havet har bare smilt lurt i skjegget hver gang jeg har spurt om dette. Ikke at jeg tror noe på det selvfølgelig, den offisielle verdensrekorden er jo så vidt jeg vet en kveite på noe over 350 kilo.

Jeg går inn i styrehuset og skjenker meg en kopp kaffe fra den gamle svarte kjelen som alltid står og varmer seg på ovnen. Eilert takker ja da jeg spør om han også vil ha. Han smiler og stirrer med våkne, ivrige øyne ut av vinduet. Synet av den niseflokken har visst kvikket ham opp.

–Du Eilert … er det virkelig sant det de fortalte, de fiskerne i går … at det finnes kveiter på opptil ett tonn? spør jeg. Gamlingen har nesten ikke ytret et ord på turen ut til fiskefeltet, men den siste timen har han tødd opp og blitt litt mer snakkesalig, så jeg benytter sjansen til å fritte ham ut om dette temaet nå når han virker å være i godlune. Eilert klør seg bak øret og smatter med tynne lepper på pipa.

- Mjaaaa … det sies no så, de gamle dæm påsto så … ja mer enn det og!

-Mer enn ett tonn?! Men hehe … men hvordan går det an? Vitenskapen har vel aldri registrert så store kveiter?!

-Næi … he videnskaben? Næi mæn deinn videnskaben har nok ikke målt ailt. Langtifra aillt…

-Nehei?

-Næi. Deinn har nok aldri målt troillkveita…

-Trollkveita?

-Troillkveita ja. De gamle troillkveiten dæm fins kanskje enda der nede i djupet. Mæn kor, det e det ikke mange forunt å vite…

-Men vet du det Eilert?

-Næææi. Ingen vet nok helt sikkert kor troillkveita står i dag. Om ho fremdeles fins da. Mæn vi vet jo kor ho brukte å færdes.

-Og dit har du altså tenkt å ta meg med i dag?!

-Ja vi e jo der snart.Vi kommer siganes over sælve Betlehemsdjupet kvært øyeblikk som heilst no. Mæn bli no bare ikke skuffa. Troillkveita fins nok ikke mere, og om ho fins, så blir det nok ikke vi to som skal fange ho. Mæn det fins jo andre store kveite. På to-tre hundre kilo. Det hoill væl for dæ det kainnheinne?

-Joda hehehe! sier jeg. – Det er klart, to tre hundre kilo??? Det er jo drømmefisk det og!

I  vår tid går det år og dag mellom hver gang noen lykkes i å lure noen av disse kjempefiskene på over to hundre kilo, forteller den gamle mannen, og de står bare på visse steder til visse tider av året, når strømforhold og temperatur og næringstilgang og andre betingelser er helt perfekte. Ellers svømmer de over hele Norskehavet på jakt etter føde mellom forskjellige jaktmarker der byttedyrene deres befinner seg. Svært få mennesker i moderne tid har kjennskap til disse gamle nedarvede fiskeplassene og på hvilke tidspunkter de store fiskene oppholder seg der. Det stedet vi skal til nå er ifølge Eilert den mest legendariske og myteomspunne av alle kveitdjupene utenfor Finnmark, det såkalte Betlehemsdjupet. Det var der den berømte Mariakveita ble fanget på selveste julaften 1879. Alle de store kveitene er hunner, og den fikk navnet sitt fordi den ble fanget på Kristi fødselsdag, akkurat idet en av fiskerne leste Juleevangeliet og historien om Jomfru Maria og Jesusbarnet. Og siden fikk også Betlehemsdjupet sitt navn etter denne hendelsen. Det var egentlig strengt forbudt å fiske denne dagen, men båtlaget hadde blitt drevet ut av kurs av en storm som hadde vart i flere døgn og gjort at de hadde kommet ut av tellingen med dagene der i vintermørket og snekovet, så de slapp straff for denne forbrytelsen … især ettersom de hadde denne fantastiske og hellige fisken med seg, som presten og lensmannen beslagla nesten halvparten av. Legenden forteller at denne kveita veide over halvannet tonn … og bare hodet veide over tre hundre kilo. Brusken fra dette hodet ble fordelt mellom alle fiskerne i båtlaget, til hell og lykke for framtidige  ekspedisjoner … og Eilert viste meg stolt en slik bit med brusk som angivelig stammet fra denne kveita, og som han var overbevist om var årsaken til all den fiskelykken han hadde opplevd siden han fikk dette bruskstykket i sin ungdom. Men jeg måtte love på tro og ære og til og med  sverge på Bibelen at jeg  ikke skulle fortelle dette til noen utenforstående, især ikke posisjonen til Betlehemsdjupet.  Hvilket han ikke trengte frykte, ettersom jeg ikke har den minste peiling på å anslå posisjoner på havet. I dag er disse kunnskapene om både Betlehemsdjupet og de andre kveitdjupene godt bevarte hemmeligheter hos bare en liten gruppe blant den eldre garde av fiskere og noen få av deres etterkommere, folk som fremdeles lever av og for havet og vet kunsten å holde kjeft om slike viktige og ualminnelige ting. Slike som Eilert.

Og jeg har forlengst oppdaget at han er noe av en original, som det går alle mulige rare rykter om … og som jeg har fått den største respekt og aktelse for. I lokalsamfunnet er han kjent som en som har ’’evner,’’ og det går gjetord om hans kunnskaper og dyktighet når det gjelder å helbrede sykdommer og lege skader … og visstnok  er han ikke ukjent med svartekunster og det som verre er heller, etter hva jeg har forstått. Jeg har i hvert fall blitt meget fascinert av ham og den auraen av mystikk og gamle tradisjoner han omgir seg med. Og ikke minst måten han oppfører seg på og den ungdommelige vitaliteten og energien til gamlingen, som kommer til syne i plutselige blaff av aktivitet, midt i hans ellers rolige og nesten sedate væremåte. Han har vokst opp i et lite anonymt og  forblåst fiskevær ute ved Finnmarkskysten, og hele mannen ser ut som en levende klisje’ av en brunbarket, trælete og rynkete sliter av den gamle sorten, en traust og værbitt overlever fra en annen tidsepoke … fra en tid da folk livnærte seg mer eller mindre direkte av det havet og naturen skjenket dem.  Han er antakelig nærmere åtti år gammel, men beveger seg likevel  som en ungdom med sin magre og senesterke kropp der han flyr omkring i båten og ordner og styrer og sørger for at alt fungerer som det skal. Ikke bare utseendet og væremåten har han til felles med Hemingways romanhelt, han er også berømt i nærmiljøet for sin evne til å finne storfisken, og langs nesten hele norskekysten går det vandrehistorier om ham og hans usedvanlige bedrifter på havet. Og noen av disse historiene skal visstnok til og med være sanne…

Selv gir den gamle mannen fra havet inntrykk av å være av den mutte og avslappede typen og sier ikke så mye, og vi har knapt nok snakket sammen på turen ut til fiskefeltet. Jeg har oppdaget at han kan gå i timesvis uten å si et eneste kløyva ord, og virke helt tilfreds og harmonisk med det. Sånn blir det vel med mennesker som er mye for seg selv, slik han åpenbart er når han nesten hver dag drar alene ut på sjøen med båten sin. Skjønt dagen før hadde han vært langt mer snakkesalig, da vi satt i lystig samvær med noen andre fiskere av den eldre garde fra hjembygda hans. Da fikk jeg lokket noen historier fra gamle dager ut av ham, etter først å ha skjenket ham i passe humør med noe fluidum av det slaget som pleier å løsne på tungebåndene til folk. Da fortalte han sagn og eventyr fra en annen, forlengst forgangen tid, dengang folk levde nærmere naturen og delte hverdagen med hulder og skrømt og andre underlige vesener fra andre verdener, verdener som forlengst er forsvunnet fra den virkeligheten det moderne menneske befinner seg i, men som fremdeles er levende for slike mennesker som den gamle mannen fra havet. I alle fall i minnet. Ja for meg hørtes det i hvert fall ut som eventyr, med tusser og troll og gjenferd, drauger og dauinger i spøkelsesbåter som lokket folk ut på sjøen og druknet dem ute i tåkehavet og lignende uhyggelige skrøner så det gikk kaldt nedover ryggen på meg. Men den gamle mannen  fortalte disse historiene så levende og med slik inderlighet og alvor at det nesten virket som om han trodde på dem selv. Mer enn en gang kjente jeg hvordan uhyggen rislet langs ryggraden, og kikket meg uvilkårlig rundt … som om de skikkelsene han fortalte om virkelig eksisterte og var der i rommet eller kanskje utenfor huset. Han gikk den godeste Jonas Lie selv i næringen når det gjaldt evnen til å berette skumle og uhyggelige historier fra Nord-Norge … og da jeg utpå morgenkvisten gikk hjem til rommet mitt på det lille hotellet var det som om omgivelsene hadde forandret litt karakter, som om selve fjellene og vågen og sjøen hadde fått noe farlig og skjebnesvangert over seg …

Nå har han altså latt seg overtale til å ta meg med ut på den hemmelige fiskeplassen mot en heller symbolsk betaling for leie av ham og båten, tusen kroner for et helt døgn inkludert proviant og drivstoff.  Pluss at jeg kan beholde hele fangsten selv. Han har latt meg forstå at han har tatt meg med kun som en gest overfor meg, fordi han har skjønt at jeg har en genuin lidenskap for fiske og dyp respekt og beundring for de tradisjonene og kunnskapene  mennesker som ham representerer. Dette er aller første gang han har fraktet noen for betaling ut til et fiskefelt, for ikke å snakke om til selveste Betlehemsdjupet … og så en søring som meg attpåtil! Så jeg kjenner meg temmelig beæret over å være en slik utvalgt person. Ikke engang min far, som også er lidenskapelig sportsfisker og en gammel bekjent av Eilert, hadde han latt vederfares en slik ære og privilegium.

Noen minutter senere setter Eilert kaffekoppen fra seg og erklærer at vi har nådd fram til begynnelsen av det legendariske Betlehemsdjupet. Spent går jeg bak til hekken og sjekker stengene igjen. Vi drar inn snørene og setter nytt agn på hver vår krok og hiver dem ut i vannet et stykke bak propellen og gir ut et par-tre hundre meter med line . Jeg vil at alt skal være i hundre perfekt stand nå når vi har begynt å fiske for alvor over det berømte kveitedjupet Eilert har fortalt så mye om. Jeg står en stund med stanga mi og sjekker snøret og snella og forsøker å få et inntrykk av forholdene her når det gjelder strøm og andre ting. Jeg ser ned i det mørke mystiske dypet. Her gjemmer det seg altså skapninger som få nålevende mennesker har anelse om eksistensen av. Og nå skal altså kanskje jeg innvies i disse hemmelighetene.

Det skjer ingenting uvanlig den første halvtimen, så jeg setter meg sammen med Eilert på bakdekket og plasserer stanga mi i et stativ som er boltet fast til dekket. Han har allerede satt sin stang i et lignende stativ. Deretter sitter vi bare og koser oss med en pils i hver vår stol og slapper av og nyter det fine været, mens båten fisker av seg selv der den siger fremover i sakte dorgefart. Slik går omtrent en time. Cirka hvert femte minutt går Eilert inn i styrehuset og korrigerer kursen. Radioen står på, de spiller noen felelåter og eldre norsk folkemusikk som vi lytter til med et halvt øre. I flere timer skjer det ingenting, og vi sitter etterhvert bare og døser, og jeg dupper av et par ganger og drømmer at jeg er på fisketur utenfor Cuba sammen med Hemingway og ei blå papegøye som sitter oppe i mastetoppen og synger arier og spiller hardingfele.

Plutselig høres et høyt hvin fra den ene stanga, mens mange titalls meter med line raser ut!
Jeg kvekker til og bråvåkner opp fra drømmen og kikker meg omkring. Lynraskt går det opp for meg hva som har skjedd og jeg hopper bakover og griper tak i stanga mens jeg forsøker å bremse på utrusningen av snøret …  samtidig som den gamle mannen fra havet farer inn i styrehuset og snur båten nesten helt rundt mot styrbord og gir full gass framover. Stanga bøyer seg faretruende ned mot sjøen og står i nesten 180 graders bue. Jeg tror ikke mine egne øyne. Jada det er ingen tvil, vi har en sværing på kroken! Og så på aller første nappet da!

-Dæven Eilert den er jo helt enorm jo! roper jeg. Se på stanga!  -Juhuhuuu nå har vi fått selveste trollkveita på kroken!

–Det får æ no inderlig ikke håpe! ler den gamle mannen. –For da kommer ho nok tel å trække hele båten me sæ ned i djupet hæhæhæ!

Jeg holder stanga med begge hender mens fisken der nede i dypet av alle krefter forsøker å slippe løs fra den dødsfellen den har gått i. Kveita må sikkert veie langt over hundre kilo etter tyngden og presset på stanga å dømme. Det kjennes nesten som om kroken sitter fast i bunnen, og jeg ville trodd det også … hadde det ikke vært for de energiske utrusningene som uten noen som helst tvil beviser at  kroken sitter i en levende skapning. Dette her var pinadø helt storartet … Eilert viser seg sannelig å være mann for sitt ord. Jeg fryktet at han kanskje bare var enda en av disse løgnerne, storskryterne og fantastene som denne landsdelen er så full av, men nå gjorde han virkelig et storveis inntrykk! Jeg har vært ivrig hobbyfisker i mange år, men sannsynligvis aldri noensinne hatt en større fisk enn dette på kroken. I hvert fall ikke i hjemlige norske farvann. Nei … ikke i Stillehavet eller Mexicogulfen heller, det er åpenbart at denne her kommer til å slå alle tidligere personlige rekorder. Hvis jeg bare får den opp da, vel og merke! Det rykker og hyler i snella og jeg har min fulle hyre med å klare å holde en slags kontroll på det som skjer under de villeste utfallene, enda både stanga og stolen jeg sitter på er boltet fast til båten.  Engstelig ser jeg at stanga mange ganger vrir og  bøyer seg så jeg er sikker på at den kommer til å brekke, ofte er tuppen nesten helt nede i sjøen … og det synger og hviner sånn i snøret innimellom at jeg er nesten overbevist om at det kommer til å ryke.

Heldigvis er den gamle mannen fra havet vant til å takle slike situasjoner og manøvrerer båten så smart og dyktig at likemeget hvilke utfall den enorme fisken gjør, så greier han sånn noenlunde å følge dens bevegelser og redusere effekten av dens utrusninger og villskap. Jeg roper bekymret til Eilert at han må styre båten enda mer fleksibelt etter fiskens utfall slik at snøret ikke kontinuerlig utsettes for dette voldsomme presset, men han kauker tilbake at vi er nødt til å holde et visst press på kveita i begynnelsen og utmatte den, ellers får den spillerom til å gå hvor den vil og det vil øke sjansen for at den sliter seg.  Det lyder fornuftig nok, så jeg sier ikke noe mer. Fiskeutstyret har jeg bestilt over Internet fra et firma i Karibia som har spesialisert seg på havfiske, og det er dimensjonert for storfiske etter marlin og sverdfisk og hai, fisk på opptil to tonn, men likevel frykter jeg for at snøret skal ryke. Under de verste anfallene til fisken duver hele båten og akterenden er nesten nede i vannet!

Men merkelig nok holder lina, og etter et par timer har jeg fått inn såpass mye med snøre at kveita ikke kan være mer enn cirka hundre meter fra båten. I mellomtiden har den gamle mannen fra havet tatt inn den andre stanga slik at snørene ikke vikler seg inn i hverandre.  Han setter maskinen på tomgang så båten står helt stille, for ikke å skremme fisken unødig med lyden av en rusende motor og en propell som lager masse uro i vannet. Det er ikke stort mer han kan bidra med, nå er det min dyktighet med stanga som vil avgjøre hva som skal hende. Jeg kjenner hjertet hamre i brystet av forventning over hva som kommer til å skje snart. Nå kommer det mest kritiske øyeblikket under hele kampen. Når kveita nærmer seg overflaten og snart ser båten, risikerer vi at den rammes av panikk og med sine siste krefter greier å slite seg løs. Hvor mange store fisker har jeg ikke mistet i akkurat denne kritiske fasen … det må være flere titalls sikkert.  Bare den ikke slipper nå! Dette er den største fisken jeg noengang har hatt på kroken, og jeg gleder meg allerede til å komme på land og vise fram dette eventyrlige trofeet! Bare den fuckings kødden for guds skyld ikke sliter seg! Kjære Jesus i himmerike, ikke la den stikke av nå! Så lover jeg på ære og samvittighet at jeg skal tro på deg heretter.

Med ett blir snøret helt slapt…

Hva faen?! Hva er det som har skjedd? Vi bøyer oss fram og kikker med bekymrede øyne over relingen, forberedt på det aller verste. Lina bukter seg i små hvirvler nedover i dypet. Nei hva i helvete?! NEI?! Det er ikke mulig vel?! Er det virkelig det som har skjedd? Jeg kan ikke tro min egen uflaks. Men det er helt tydelig at vi faen meg … at vi har MISTA den fantastiske fisken?! Både mannen fra havet og jeg banner og stønner høyt av skuffelse og jeg dundrer neven i skutesida så smertene iler oppover armen.

Den gamle mannen tar av seg lua og klør seg i skallen og kikker med en lett misbilliget mine utover havet. Så ser han på meg med et trøstende blikk.

-Jaja, det e no sånt som skjer. Ingenting å gjøre med det. Æ mesta en sværing i syvogfæmti som va einda…

Mer rekker han ikke å si før jeg ser stanga bøye seg igjen og snøret skjære med et hysterisk hvin gjennom sjøen og rase ut i enda villere hastighet enn før! Og så … så ser vi ett eller annet bryte havoverflaten og bukte seg opp i lufta omtrent femti meter bak båten og falle ned i sjøen igjen med et enormt plask. Vannspruten står nesten helt bort til båten!

- Hva i hællv … så du den eller?! ropte jeg og kastet meg over  stanga. -SÅ du den eller Eilert? -Den er jo faen meg … det er helt … helt utrolig!

Jeg vet ikke om det var øynene som spilte meg et puss, men jeg mente bestemt at jeg hadde sett et uhyre av en fisk på nærmere fem meters lengde. Jeg kjente hjertet nesten stivne i brystet mitt av sjokk ved synet av den usannsynlige  fisken … og begynte straks å betvile det jeg hadde sett. En fem meter lang kveite? Nei det kunne selvfølgelig  ikke være mulig. Hva var dette for noe?

Snøret raser nå ut igjen i like stor hastighet som før, inntil det nesten ikke er mer igjen på snella. Heldigvis stanser fisken like før alt snøret er ute, og jeg får snart halt noen meter inn igjen. Deretter makter jeg å buksere den litt nærmere båten. Men så finner den nye krefter og ruser ut igjen. Slik går over en time. Svetten driver av meg, og til slutt er jeg så sliten og støl i armene at jeg er nødt til å be den gamle mannen fra havet om å overta stanga. Han slåss med fisken i en halv times tid inntil jeg føler meg klar til å ta over igjen. Etter ytterligere tre timer med intens kamp og utallige unnslippelsesforsøk og desperate manøvre virker det som om kjempen endelig er i ferd med å tappes for sine siste krefter, og den gjør nå bare sporadisk og halvhjertet motstand. Det er tydelig at den er helt utslitt.

Vi har i fellesskap greid å manøvrere den helt nær båten, den er bare et titalls meter unna nå, like ved overflaten, og den virker helt rolig og ettergivende. Hva slags monstrum kan det være, tro? Det kan nok likevel ikke være noen kveite? Nei det er i hvert fall helt utelukket. Denne fisken er alt for stor til å kunne være det, det er vi enige om. Vi fleiper med at det må være uhyret fra Loch Ness som har forvillet seg ut til Finnmarkskysten.  Eller en av slektningene dens.  Eller den berømte Midgardsormen. Men seriøst så tror vi at det må være en håbrann eller ei brugde, noen annen mulighet ser vi ikke. Men brugda spiser jo bare plankton, så vi regner med at det mest sannsynlig må være håbrann. Men håbrann så langt nord? Og ikke blir den vel så stor heller, og så seig og sterk og stridslysten? Jeg har aldri hørt om en håbrann som oppfører seg slik som den vi nå har fått på kroken, i hvert fall. Eller … kan det utenkelige ha skjedd? Er det selveste trollkveita vi har greid å lure til å bite på?!  Er det virkelig det legendariske og berømte sagndyret vi har fått på kroken?! Finnes det noe slikt? Var det ikke bare fantasier og eventyrhistorier når de gamle fiskerne insisterte på at det finnes kveiter på over tonnet? Spente kikker vi i retning monsteret etter hvert som det nærmer seg. Nå er det like ved båten.
Den gamle mannen gjør vinsja klar slik at vi kan få heist beistet ombord. Nå er det like ved rekka … og der ! Der dukker det opp til overflaten!

Men hva i  … hva i helvete er dette for noe??!!

Jeg kikker ned i vannet og skvetter uvilkårlig til og rygger tilbake og holder nesten på å dette på ræva på dekket av overraskelse. Eilert og jeg kikker på hverandre. Åpenbart er han like sjokkert som meg. Øynene holder på å trille ut av skallen på mannen, så stivt og forbløffet er blikket hans der han stirrer på monsteret. Så drister jeg meg fram igjen, for å ta fangsten vår nærmere i øyesyn og forsikre meg om at jeg har sett riktig.  Ja det er ingen tvil, jeg har verken hallusinasjoner eller blir spilt et slags fata morgana-puss av naturen. Et stygt, hårete levende vesen av helt ubestemmelig art åpenbarer seg ved båten og dupper tungt og ubevegelig i sjøen inntil skøytesida. Det er minst fire meter langt og stikker cirka tre meter ned i vannet fra overflaten … og har en triangulær form, med lang svart krøllete pels som dekker nesten hele kroppen, og en slags glippe på midten. Hva i all verdens rike er dette? Den gamle mannen og jeg fortsetter å stirre på dette underlige dyret, mens vi går litt unna relingen i tilfelle det skulle skje noe. Vi blir bare stående i lang tid, nesten som hypnotiserte, og glo på det utrolige vesenet som har kommet  opp til overflaten.

-Eilert? Hehe … hva er det der for noe? utbryter jeg omsider og ler nervøst. -Har du sett noe sånt før?

-Nei æ ane ikke ka det e ! sier den gamle mannen fra havet og rynker øyenbrynene. -Mæn kutt lina for hælvete! Med en eneste gang. Det dærran jævelskapet, det må jo være draugen sjøl.

-Hæ?! Neineinei … kutte lina??!! protesterer jeg. Det har begynt å demre  for meg hvilken fantastisk biologisk sensasjon vi åpenbart har kommet over. -Vi må jo ta den på land Eilert! Det her er jo en ny og helt ukjent fisk! Det må være en helt fremmed art som ingen har sett før.

–Det gjer æ fan i! Bare kutt han laus og få det hælvetesskapet vækk før det skjer nokka!

–Nei ikke faen! Kanskje vi kan tjene masse penger på den?! Se på den fisken da mann! Dette herre her … det er jo en verdenssensasjon!

-Nei vi må skjære han laus! protesterer den gamle mannen. -Det e væl han gammel-Erik sjøl  du har fådd på kroken!

-Han gammel-Erik sjøl? ler jeg og aper etter den forferdede minen til Eilert. -Hehe hva er det du tøver med Eilert?! Det er jo bare en primitiv fisk som ikke kan gjøre oss noe. Se på den da, den er jo nesten dau allerede!

Jeg pirker forsiktig borti monsteret med langkleppen. Det rører seg ikke. Det er helt innlysende at vi har kommet over noe som ingen mennesker har sett før og som er helt ukjent for vitenskapen. Dette vil jeg ha med meg på land, slik at alle kan se hva vi har fått, come hell or high water. Dette kommer vi jo til å bli berømte for, og sikkert håve inn masse penger på i samme slengen. Aldri i livet om jeg lar en slik sjanse gå fra meg! No way!

-Jeg har jo leid båten på den betingelse at jeg kan beholde  fangsten, det var jo det som var avtalen, Eilert. Så den fisken her … den skal jeg ha med meg på land uansett. Uansett hva faen som hender … OK?! sier jeg og stirrer den gamle mannen med et bestemt blikk inn i øynene. Den gamle mannen stirrer like bestemt tilbake, men slår så oppgitt ut med hendene når han forstår at jeg ikke har tenkt å gi meg.

- Jaja fan heiller da! Du får bare ta han med dæ da! Men du har ansvaret hvis det skjer nåt, det sir æ da bare! Vi får surre nokka tau roint han og slepe han inn te land.

-Nei nei nei, det går ikke! Vi må heise den opp på dekket. insisterer jeg. -Hvis vi har den slepende etter båten risikerer vi jo at den kvikner til og sliter seg.

-Nei æ tar han fan ikke opp i båten! Vi vet ikke kaes skapning det hær e.  Kæm som vet ka deinn e i stand tel å gjøre mot oss? Deinn kan jo være livsfarlig.

-Farlig, den er jo nesten stein dau jo?! sier jeg og peker på den utkjørte fisken igjen. -Se på den da, den er jo helt livløs. Nei vi kan ikke ta sjansen på å ha den hengende etter båten og kanskje miste den,  vi må heise den opp på dekket. Det er eneste muligheten. Vi bare surrer den fast til dekket, så den ikke kan røre seg. Enkelt og greit. OK? Jeg skal gi deg halvparten av penga når jeg selger den, det lover jeg deg. Vi kommer til å bli peise søkkende rike nå Eilert! Vitenskapsfolk over hele verden kommer jo til å overby hverandre i kampen for å sikre seg den godbiten her, det skjønner du vel? Og vi kommer til å bli verdensberømte begge to!

Den gamle mannen sier ikke noe mer, han bare gnir seg ettertenksomt over haka og grunner over dette en stund, så nikker han sakte på hodet og peker mot fisken, som om han advarer den mot å finne på noe tull.

-Good man! Det var jo det jeg visste at du er vel ikke den som lar en sånn fantastisk sjanse gå fra deg! roper jeg begeistret og klapper Eilert anerkjennende på skulderen. Jeg vikler ved hjelp av langkleppen en lang solid trosse i mange vinkler på alle bauger og kanter rundt beistet inntil det er forsvarlig sikret, og ber ham så om å starte vinsjen. Med nølende og motvillig mine gjør han som jeg ber ham om. Sakte kommer monsteret opp av sjøen, mens det såvidt vrikker og rugger slapt på seg der det henger etter vaieren. Vannet drypper tungt av de sorte hårene ned på de grå slitte dekksplankene. Det er bare behåret på oversiden, rundt den lange glippen … ellers er det helt hårløst, registrerer jeg. Forsiktig manøvrerer jeg vinsjen slik at fisken kommer uskadd og i god behold opp i båten. Når vi har fått den ned på dekket blir den liggende og surkle og hvese og liksom hive og snappe  litt etter pusten, nesten som en alminnelig fisk gjør når den er ute av sitt rette element. Så rister den kraftig på seg slik at vaieren som jeg har viklet rundt den løsner og faller av. Dette var ikke helt etter planen, men jeg får forsøke å surre den fast etterhvert, når den er blitt litt roligere. Men kanskje blir det ikke nødvendig … muligens var det bare en slags dødskramper som raste gjennom kroppen på den, for den virker helt rolig nå. Jeg tar langkleppen og stikker den inn i kjeften på uhyret og lirker løs kroken, deretter presser jeg kleppen mot siden på monsteret for å sjekke hvilken form det er i, om det er levende eller dødt. Det reagerer øyeblikkelig ved å hvese hissig og glefse etter kleppen! Jeg skvetter til av skrekk og hopper et par skritt tilbake. Wow! Det er langtifra døden nær nei! Jeg tør ikke forsøke å reime det fast til dekket ennå siden det er så aggressivt, det får vente til senere. Siden det ikke har noen lemmer er det uansett usannsynlig at det skal greie å buksere seg over den nokså høye relingen og unnslippe.

Den gamle mannen formelig hopper inn i styrehuset og setter full gass på skuta, rett inn mot nærmeste havn. Det har plutselig begynt å blåse, og illevarslende svarte skyer tårner seg opp over horisonten. Bølgene skummer allerede hvite rundt båten.
Jeg tar noen bilder av fangsten vår med kameraet på mobiltelefonen, men holder meg ellers inne i styrehuset jeg også, for jeg føler meg så langt fra trygg på den uvanlige gjesten vi har invitert opp i båten, jeg må innrømme det. Jeg ber Eilert om å gi full pinne inn mot land slik at vi kan komme oss i trygghet med trofeet vårt fortest mulig, og han setter alle kluter til på maskinen så hele båten rister av påkjenningene. Men den gamle avfeldige skøyta er kul umulig å presse opp i mer enn ti-tolv knop, så det kommer til å ta flere timer før vi er i havn.

Med jevne mellomrom går jeg ut og sjekker helsetilstanden til sjømonsteret, og hiver noen bøtter vann over det, og drister meg til å kaste noen bøtter inn i kjeften på det også, i tilfelle det puster med gjeller. Kanskje det er mulig å holde det i live til vi kommer på land? Da vil vi sikkert få enda mere penger for det. Kanskje vi kan selge det til et akvarium i USA og få millioner av kroner? Jeg vil i hvert fall gjøre mitt beste for å holde det i live til vi får solgt det. Men det ser ved nærmere øyesyn ikke ut til at det har gjeller. Kanskje er det en slags hval eller pattedyr som kommer opp til overflaten for å puste. Hvis det har lunger, så burde det absolutt være mulig å holde det i live inntil vi har overlatt det til vitenskapsfolkene, i hvert fall hvis jeg sørger for å holde huden dets konstant fuktig.

Etter et par timer har vi kommet såpass nært land at vi har oppnådd forbindelse via mobiltelefonnettet, og jeg går ut og filmer uhyret igjen med videoen på mobiltelefonen. Deretter ringer jeg opplysningen og får nummeret til NRK og TV2 og alle de største internasjonale TV-stasjonene. Så sender jeg bildene og videosnutten med tilbud om enerett til å filme uhyret og intervjue oss når vi kommer på land. Den som byr høyest får tilslaget, og budet starter på fem hundre tusen kroner.  Men fem hundre tusen er jo selvfølgelig bare småpenger for en sensasjon som dette, bare en slags teaser … jeg regner med å håve inn fem millioner bare på filmrettighetene. Minst! Og så kommer selve salgssummen. Hvis den holder seg i live regner jeg med å håve inn minimum tyve-tredve millioner kroner. Det er i hvert fall det jeg fantaserer om, og jeg har allerede så smått begynt å legge planer for hva jeg skal bruke pengene til. Hus ved Key West i Florida og en cabincruiser med proft havfiskeutstyr er noe jeg helt sikkert kommer til å investere i. Og en skikkelig fet sportsbil og en BMW motorsykkel hadde naturligvis også vært gildt å ha. Kanskje til og med en egen liten øy i Karibien, de er visst ikke så dyre.

-Nå blir vi rike, Eilert! sier jeg. -Nå kan du kjøpe deg ny båt istedetfor det gamle ruklet her!

-Tja æ vet no ikke det hehehe! Du sælge ikke skinnet før bjørnen e skotten no da? Jaja vi får se…

-Hva tror du det er? spør jeg. -Du som er gammel fisker, har du aldri hørt om noe sånt som dette her før?

-Aldri! forsikrer den gamle mannen. -Det der troillet der, det e nok nokka som tilhøre fortida, nokka som man har trudd har vært utdødd, og som så vise sæ å æksistere i verden allikavæl. Akkorat som det dærran uhyret i Loch Ness hehe!

-Ja mulig, det ble jo oppdaget en urfisk for noen år tilbake som vitenskapen regnet som utryddet. Men jeg synes allikevel at jeg har sett noe lignende før. sier jeg. -Det er noe det minner meg om…

Jeg går ut av styrehuset for å ta det underlige dyret nærmere i øyesyn igjen. Det rører på seg når jeg kommer, og åpner langsomt sprekken som går tvers over kroppen på det, liksom det hiver etter pusten. Det virker faktisk som om det har kviknet litt til. Det er virkelig gode nyheter, det betyr at vi vil få mere cash for det!
Jeg ser noe lyserødt inni sprekken, en type vev som ikke ligner på huden ellers. Sprekken ser ut som en slags munn, med store innvendige lepper. Tydeligvis er det gjennom denne åpningen dyret tar til seg næring. Jeg roper på den gamle mannen at han må komme ut og se han også.

-Minner det deg ikke om noe? sier jeg og peker mot uhyret.

-Når du sir det så, sier han og gnir seg usikkert over haka. -Æ syns æ har sedd nokka som ligne ja, men æ greie liksom ikke helt å plassere det.

I det samme slår en voldsom bølge over båten, og både den gamle mannen fra havet og jeg mister fotfestet og blir kastet framover mot monsteret! Idet den gamle mannen treffer uhyret, åpner det lynraskt sprekken og glefser ham i seg i et eneste jafs! Jeg hører ham skrike av angst inne i monsteret i noen sekunder, så blir det stille. Jeg tror nesten først ikke det jeg har vært vitne til, og roper navnet hans flere ganger i håp om at jeg har sett feil og at han befinner seg ett eller annet sted bak monsteret. Men det kommer ikke noe svar. Skrekkslagen forsøker jeg å krype vekk fra denne  farlige situasjonen, men dekket er såpeglatt av alt slimet vesenet har utsondret og bølgene får båten til å hive sånn på seg at jeg ikke klarer å bevege meg framover og bort fra uhyret. Jeg klamrer meg til en taukveil som ligger på dekket bare en meter unna, men tauet er ikke festet til noe, så jeg makter ikke å dra meg i sikkerhet. En ny bølge kommer og slenger meg nærmere monsteret … og til min forferdelse ser jeg at det hugger til og griper tak i foten min!  Halvparten av det venstre beinet mitt er allerede inne i sprekken. Jeg prøver desperat å sparke meg løs, men blir bare liggende og kave hjelpeløs i det glatte sekretet som skapningen har utstøtt, og skriker av angst og forferdelse. Det ser ut som om dette er slutten! Jeg slår og sparker fortvilet med den frie foten mot monsteret, uten at det reagerer. Jeg skriker igjen, et skrik fylt av en desperat og bunnløs redsel, men denne gangen også med aggresjon og hat mot monsteret. Skal jeg virkelig dø på denne måten, spist opp av dette primitive og ukjente vesenet fra dypet?! Det var så absolutt ikke slik jeg så for meg situasjonen da jeg la ut på fisketur med den gamle mannen fra havet i morges. Aldri hadde jeg drømt om at noe så vanvittig som dette skulle skje, at jeg  bare noen timer senere skulle befinne meg i en kamp på liv og død med et sjømonster!  Og så utrolig vondt det gjør i benet! Først nå kjenner jeg den forferdelige smerten. Det er helt uutholdelig. Klynkende og skrikende sparker jeg fra igjen med den frie foten min, men monsteret klemmer bare enda hardere fast rundt venstrebeinet.

Men det gjør merkelig nok ikke mer enn det. Det ligger helt ubevegelig og prøver ikke å sluke meg. Det virker som om det bare vil holde meg fast. Kanskje det allerede er mett etter å ha spist den gamle mannen og nå bare vil holde meg fanget inntil det blir sulten igjen. Eller til Eilert er presset så langt ned i magesekken at det blir plass til meg også. Hvor lang tid vil det ta tro? Sikkert mange minutter, i hvert fall. Jeg fatter med ett nytt håp ved disse tankene. Ja håpet vokser seg med lynets hastighet så sterkt at jeg nesten ikke kjenner smertene mere. Kanskje jeg kan greie å lirke foten min løs etter en stund dersom uhyret slapper av eller sovner, og komme meg inn i styrehuset og få tak i haglen.

Plutselig hører jeg et skrik og ser opp mot himmelen. En hvit sjøfugl, en såkalt havhest,  flyr over båten og skygger et øyeblikk for solen. Dette er en art stormfugl som ligner en måke og som aldri drar til lands annet enn for å ruge ut unger. De er alltid i luften og sover visstnok til og med på vingene. Av en eller annen grunn blir jeg sittende og følge den i flukten. Aldri har jeg sett en finere fugl. Så elegant den flyr der oppe, der oppe i friheten. Med ett går det opp for meg hvor dyrebart livet er, og hvor heldig den havhesten er.  Det er liksom jeg først nå, ved avgrunnens rand, forstår hvor verdifullt og uerstattelig livet er. Aldri har jeg forstått dette så klart og sterkt som nå. Og aldri har jeg vært mer innstilt på å kjempe for det. Jeg kikker meg rundt på dekket. Mindre enn en meter fra meg ligger jo langkleppen! Ja for faen, der er kanskje redningen!  Jeg bøyer meg fram og får tak i kleppen og stikker den av alle krefter  inn i kjeften på udyret. Jeg vrikker og vrir desperat på den i håp om at vesenet vil slippe taket i foten min. I stedet reagerer det med vilt raseri og river kleppen fra meg og slenger den bortover dekket, og rugger og kaster deretter så voldsomt på seg at foten min kommer enda lengre inn i svelget. Leppene dets beveger seg allerede over underlivet mitt. Skrekkslagen skjønner jeg at det er i ferd med å sluke meg … at jeg skal dø nå.

Med ett ringer telefonen! Den skarpe ringelyden får uhyret til å skvette av overraskelse, og det slenger sånn på seg igjen at jeg nesten får foten løs fra kjeften. Med et vilt og fullstendig irrasjonelt håp om redning, håp om at andre mennesker hundrevis av kilometer unna kan redde meg, fisker jeg med skjelvende hender mobilen fram fra lomma og svarer. Det er fra NRK i Vadsø. En mann i andre enden prater noe om den filmen jeg har sendt, men jeg avbryter ham straks.

-Hallo! Hallo!! roper jeg hysterisk inn i telefonen. -Dere må hjelpe meg! Jeg er fanget av et sjømonster i en båt utenfor Vardø! Nei det er sant! Det er ikke fake! Det er det samme dyret som jeg sendte opptak av tidligere. Det har allerede drept kameraten min! Det har fanget meg og jeg sitter fast med foten i kjeften på det!

Jeg  trygler mannen i NRK om å varsle redningsssentralen i Bodø slik at de kan sende et helikopter fra Banak og redde meg. Jeg angir posisjonen der jeg tror båten befinner seg. Han lover å kontakte dem med en gang. Deretter setter jeg mobiltelefonen på relingen med kameraet vendt mot uhyret og meg. Hvis jeg blir drept vil jeg at det skal filmes slik at alle kan se hvordan jeg har endt mine dager. Sjøuhyret har heldigvis under hele samtalen ligget passivt uten å foreta seg noe, som om det har lyttet til det jeg har sagt.

Plutselig får jeg en fantastisk ide’ !

Jeg snapper til meg telefonen igjen og slår nummeret til den gamle mannen fra havet. Jeg vet at han alltid har vibratoren på telefonen sin på, fordi han har litt svekket hørsel. Jeg hører telefonen dure med en fjern lyd inne i monsteret, og det reagerer øyeblikkelig!  Det begynner å liksom hive etter pusten og utstøte noen hostende og harkende lyder, og så spyr det opp den gamle mannen fra havet. Akkurat slik jeg håpet på!  Sannsynligvis har vibratoren i telefonen kilt og irritert vesenet sånn i magesekken at det ikke klarte å ha ham i magen lenger. Eller kanskje det har fått smerter av de elektriske signalene fra batteriet eller noe sånt.

Den gamle mannen ligger tilsynelatende livløs på dekket, men så begynner han langsomt og rykkvis å puste igjen. Og nå har jeg fått beinet mitt løs fra kjeften til uhyret også. Med et nytt, brennende håp om å redde livet sparker jeg fra mot monsteret og klarer å komme meg en meter bakover mot styrehuset. Men uhyret bukter seg etter og glefser på nytt tak i foten min. Det utstøter noen ville lyder av triumf og henrykkelse idet det får tak i meg igjen! Å nei … jeg var bare millimetre fra å komme meg unna og redde oss begge to, og så skjer dette?! For en vanvittig uflaks! Men plutselig ser jeg at den gamle mannen fra havet kommer til bevissthet igjen og åpner øynene. Gudskjelov, da kan han løpe inn i styrehuset etter hagla og skyte monsteret. Men fort … fort før uhyret sluker meg! Jeg roper navnet til den gamle mannen. Han reiser seg halvveis opp og tørker vekk slim og rester av monsterets mageinnhold fra ansiktet og ser forvirret rundt seg. Han kikker i min retning, og blikkene våre møtes. Øynene hans er trillende runde … av sjokk virker det som. Så er det liksom han kommer helt til seg selv igjen. Han peker han på meg og setter i en skrallende, fullstendig vanvittig latter! En latter som nesten overdøver maskinen og bærer milevis utover det tomme Barentshavet. Han ler slik at monsteret stanser opp for å liksom lytte, og nesten slipper taket i beinet mitt igjen. Jeg skjønner ikke hva han ler slik av … er han blitt helt gal?

-Gå og hent hagla i styrehuset, Eilert! roper jeg. -Fort deg for Guds skyld!

-Du sku ha sedd dæ sjøl! flirer den gamle mannen. -Du ser ut som et lik i auan hæhæhæ!

Jeg ser forferdet og vantro på ham der han sitter og ler og skratter. Mannen har visst ikke tålt påkjenningene og er helt åpenbart blitt sinnssyk.

-Hjelp meg for faen! Eilert! Skjønner du ikke at vi blir drept begge to nå?! skriker jeg hysterisk.

Den gamle mannen sier ingenting, han slutter å le og ser meg inn i øynene med et merkelig blikk. Ansiktet hans virker helt fordreiet og fremmed. Han ligner slett ikke seg selv slik jeg husker ham. Jeg stirrer  inn i de underlige, fikserte og fremmede øynene hans. Han ser helt annerledes ut nå, akkurat som om han plutselig har kastet masken og blitt en helt annen person. Jeg merker at han prøver å fange blikket mitt og holde det fast med øynene sine, og han stirrer på en grotesk måte på meg med sorte vidåpne pupiller. Jeg senker blikket, jeg klarer ikke se på ham lenger. Jeg har aldri før sett noe så redselsvekkende. Øynene hans er fulle av noe … noe helt uforklarlig og fremmedartet. Et slags mørke fra en annen verden, fra en avgrunn, fra … noe som intet menneske burde se eller vite om.

-Vet du ikke kæm æ e? sier han omsider.

–Hvem du er? spør jeg undrende.

-Ja?

-Ja du heter vel Eilert, så vidt jeg vet.

–Ja det gjør æ. sier han. -Æ hete Eilert ja, og æ har en spesiell forbindelse te dæ! En meget spesiell forbindelse!

-En spesiell forbindelse? Hva mener du?

– Æ e far din. sier Eilert med et merkelig tonefall.

Faren min? Jeg skjønner nå at den gamle mannen fra havet virkelig er blitt spik spenna sinnssyk.

-Men faren min er jo hjemme! I Sandefjord.

–Nei han e ikke den egentlige far din. Det e det æ som e. Og det der … vet du ikke ka det e? spør den gamle mannen og henkaster et blikk mot monsteret. Monsteret setter i et lavt stønn og rister i hele kroppen. Jeg ser på dem begge to. Eilert smiler til meg med sine uutgrunnelige og underlige, fengslende øyne. Blikket hans har skiftet igjen og røper nå en slags forventning. Faren min?! Han er vel ikke faren min?! Enten er den gamle mannen blitt totally uhelbredelig crazy eller så har han en sånn makaber humor at han likevel er gal. Den gamle mannen fra havet ser på meg igjen. Og jeg føler at monsteret også ser på meg. Og det blir helt stille. Dødsens stille. Lenge. Og så går den gruoppvekkende sannheten endelig opp for meg….

Jeg skjønner at jeg har blitt lokket i en fryktelig felle, at alt sammen bare har vært skuespill. Hele dette opplegget med Eilert, fra den første gangen jeg møtte ham, til han inviterte meg med på fisketuren. Alt sammen har vært teater. Det faktum at han først ikke visste hva vi hadde fått på kroken, og deretter nektet å ta monsteret opp i båten, til at han ble slukt av det og unnslapp døden som ved et mirakel. Skuespill  fra begynnelse til slutt. Og jeg forstår nå noe enda mer utrolig … nemlig at sannsynligvis ikke bare denne fisketuren, men hele mitt liv helt fra fødselen av har vært fake, har vært iscenesatt og bare vært forberedelser til … til det som snart skal hende. At hele mitt liv i hver eneste detalj og i hver minste lille ’’ tilfeldighet’’ har vært tilrettelagt for det som snart skal skje. Jeg vet ikke hva som vil hende, bare at en  forferdelig skjebne venter meg. Jeg kjenner hele kroppen ise til av angst og gru over denne erkjennelsen og av den  vanvittige og dødsens farlige situasjonen jeg befinner meg i. Det begynner å svimle for meg. Det føles som om jeg er i ferd med å falle rundt og rundt ned i et sort hull langt nede i intetheten … jeg faller og faller og faller uten ende, som i en evighet … og så blir alt mørkt.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg er borte, kanskje er det bare noen sekunder, kanskje flerfoldige timer … før jeg kommer til meg selv igjen. Jeg åpner øynene og ser den klare blå himmelen og det milde beroligende svalende lyset fra midnattssolen og trekker et lettelsens sukk. Hvilken utrolig drøm! Et sjømonster som har tatt meg til fange sammen med Eilert, som viser seg å være faren min hahaha?! Er det mulig? Aldri noensinne i hele mitt liv har jeg følt meg så lettet, og så glad for å ha våknet til virkeligheten igjen.  Jeg heiser meg opp på albuen og skal til å rope til den gamle mannen fra havet for å fortelle ham om det livaktige og uhyggelige marerittet, da jeg stivner til ved synet av ham der han fremdeles sitter og stirrer på meg med det samme onde og uhyggelige blikket! Han nikker langsomt på hodet til meg og smiler kaldt og stille.
Det iser nedover ryggen min ved synet av ham. Jeg skal til å si noe, men min oppmerksomhet fanges av monsteret. Det vender sin bevissthet direkte mot meg. Det har ikke øyne, men jeg kan likevel føle at det nå har rettet all sin konsentrasjon mot meg … mot meg som person, ikke bare som bytte. Det rister og disser i hele kroppen mens det utstøter noen underlige og uhyggelige lyder. Jeg lytter fjetret til lyden. Det er noe kjent ved denne lyden, jeg er sikker på at jeg har hørt den før. Det er noe jeg har hørt mange ganger tidligere, uten at jeg greier å plassere det. Og så forstår jeg … vesenet ligger og ler av meg! Ler av skadefryd og forventning, med en latter jeg vet jeg har hørt før et sted. Og jeg vet også hvorfor det ler. Det ler fordi det nå er like ved å fortære meg, og fordi jeg er så hjelpeløs og alene og ingenting kan gjøre for å redde meg selv.

Eilert sier noe jeg ikke skjønner og nikker til uhyret. Og jeg forstår hva som nå skal skje.

Det er som om alt, som om selve tiden, som om hele verden plutselig stanser opp i dette skjebnesvangre øyeblikket rett før døden tar meg. Så hører jeg meg selv begynne å snakke. Jeg har aldri vært religiøs, men nå er min avmakt og dødsangst så stor at jeg for første gang siden jeg var liten henvender meg til en høyere makt. Det er som en fremmed person som utstøter lydene, jeg kjenner ikke igjen min egen stemme.

–Gud i himmelen hjelp meg! Gud kjære Gud hjelp meg! Redd meg fra dette kjære kjære Gud!

Den gamle mannen fra havet setter i en fullstendig avsindig, uhyggelig  latter, og udyret reagerer på bønnene mine ved å utstøte noen nifse, aggressive lyder, som om det hater og blir rasende av de ordene jeg bruker. Det strømmer ut en slags skummende væske fra sprekken, akkurat som om det sikler etter å sluke meg. Sprekken åpner seg som en svær glippe, som en enorm kjeft, og så kaster monsteret seg over meg mens jeg fektende og skrikende prøver å komme meg unna i et siste desperat forsøk på å kjempe mot det uunngåelige. Jeg blir presset inn i gapet og spreller først i noen sekunder inne i munnen til uhyret, men idet jeg kjenner dets lepper og gane klemme sammen over kroppen min innser jeg at livet er over og kjemper ikke mere imot og overgir meg bare passivt og viljeløst  til min skjebne. Og så hender det noe forunderlig og uventet … jeg ser hele livet mitt passere i revy. Det er virkelig sant som de sier, de som har stått ansikt til ansikt med døden. Alle de viktigste hendelsene i livet passerer foran øynene da. Hele mitt liv liksom krystalliseres og svøpes inn i dette ene øyeblikket.

Og akkurat i dette siste øyeblikket, idet jeg trekker pusten for aller siste gang, husker jeg plutselig hvor jeg har sett dette forferdelige monsteret før! Det er jo noe meget lett gjenkjennelig ved det, noe jeg har sett mange ganger tidligere, men under ganske andre omstendigheter, og med helt andre proporsjoner.

Vesenet vi har fått på kroken er jo … er ei svær… ei kjempemessig… ei gigantisk vagina! Det er det det har minnet meg om hele tiden, og som jeg først nå gjenkjenner!

Ja det er en vagina, og akkurat idet den svelger meg, vet jeg også hvem denne bestemte vaginaen tilhører. Den tilhører et menneske jeg kjenner meget godt, et menneske som jeg var avhengig av som barn og alltid har stolt på og vært overbevist om bare ville mitt eget beste. Et menneske jeg har kjent hele livet, men som jeg nå vet at jeg likevel aldri har kjent.

Og idet jeg forstår hvem den tilhører hører jeg meg selv skrike og skrike  … skrike som langt langt borte fra, skrike av en uutsigelig vanvittig forferdelig angst, skrike og skrike og skrike inntil skriket oppsluker meg og jeg blir ett med det … og alt deretter bare er et skrik i evigheten.

I serien ” damer som har gjort et uutslettelig inntrykk på meg” åpner jeg med historien om den uforlignelige og makeløse Joy.

Joy jobbet som vertinne og sjef på en liten bar i Lamai på Ko Samui for noen år siden. Hun var vel da rundt 25 år. Dette var min favorittbar i Lamai, siden baren hadde eget band som spilte coverlåter fra seksti og syttitallet … Rolling Stones og Black Sabbath og denslags. Jeg pleide å gå der for å danse på det knøttlille dansegulvet … og vakte allerede dengang en god del oppsikt med mine originale dansekunster, never before witnessed in this strange and marvellous world.

Jeg begriper ennå den dag i dag ikke hvordan eieren, en hyggelig nederlender, fikk økonomien til å gå rundt med de få gjestene som frekventerte stedet, sjelden mer enn ti-femten stykker til enhver tid. Bandet kostet 3000 baht pr. dag … og i tillegg kom lønnen til de ansatte, fire-fem stykker, samt leie og alle de andre utgiftene … pluss at han jo skulle ha et overskudd til å leve av selv. Men han forsikret at baren gikk helt strålende! Og jeg antar han hadde sine ord i behold; en nordmann jeg kjenner i Phuket driver en enda mindre bar, med høyere leie. Han har også eget band … men sjelden eller aldri gjester … etter hva jeg har sett, og han har et overskudd på rundt 100 000 baht netto i måneden … penger som går rett i lomma etter at alle utgifter er betalt.

De ansatte besto av noen jenter i tjueåra som jobbet bak disken sammen med Joy og serverte gjestene og gjorde forefallende arbeid ellers … samt at de tilbød seksuelle tjenester til gjestene og andre som måtte være interessert, skjønt jeg kan egentlig ikke huske å ha sett at noen av kundene slo til på dette tilbudet, da jentene nok sto noe tilbake å ønske utseendemessig. Alle bortsett fra Joy. Joy var ganske høy og hadde utseendet med seg for å si det pent, ja hun var en blendende, ekte skjønnhet av en helt særegen klasse, raffinement og stil sprunget ut fra sin fysiske apparisjon og personlighet og ikke tilegnet gjennom makeup eller andre juksemidler …  men hun hadde noe langt mer ved seg enn bare å være vakker. Hennes ynde, sarthet og naturlige forfinethet kombinert med hennes utstråling av sjelsro, harmoni og vennlighet gjorde henne til en av de mest bemerkelsesverdige og uforglemmelige skapningene jeg har møtt på denne jord. Den eneste grunnen til at hun jobbet i denne lille drittbaren og ikke i et topp internasjonalt hotell eller etablissement må være at hun grunnet sin families økonomi ikke hadde noen utdannelse, for man fornemmet uvilkårlig at hun egentlig hørte til i en helt annen verden enn oss vanlige slabbedasker. Skjønt hun var aldri nedlatende eller hovmodig eller lot oss andre forstå at vi ikke var verdt å puste inn den samme luften hun dro inn i lungene sine … tvert imot var hun alltid blid og vennlig og fikset jobben sin med en naturlig autoritet og sikkerhet, og var godt likt og ansett av både kollegene og gjestene. Og ikke minst respektert. Joy var sjefen, når ikke eieren selv var til stede vel og merke … og selv han hadde stor respekt for henne, la jeg merke til.

Som de andre ansatte tilbød Joy seksuelle tjenester, skjønt jeg aldri så henne ha noen kunder … bortsett fra en eneste gang. Kanskje var hun rett og slett for vakker … kanskje var skjønnheten hennes verste fiende på en måte. Akkurat som noen blendende vakre kjendisdamer nesten aldri blir bedt ut, deres status er så høy og de virker så uoppnåelige at nesten ingen tør ta sjansen på å be dem på en date. Kanskje var det et lignende fenomen som gjorde seg gjeldende med Joy; nesten ingen av de vanlige sexturistene og expatene gadd kaste bort tiden med å spørre henne om hun ville gå med dem, og kanskje bare risikere en hånlig latter, eller det som verre var. De kunne jo ikke vite at Joy med sin edle og forfinede sjel aldri ville kunne synke så dypt som å utdele hånlige lattere til folk for slike bagateller. Med fare for å idealisere henne; jeg registrerte i hvert fall aldri  noe sånt.

For også blant de prostituerte er det et slags sjekkemarked, og de tar ikke hvem som helst. De mest attraktive horene går med de mest attraktive kundene, så enkelt er det. Men har du ikke et attraktivt utseende, men en desto mer attraktiv lommebok, vil det veie opp for alt du mangler i fysisk tiltrekning. Hvor mange ganger har ikke jeg selv blitt avvist og bedt om å fucke meg til helvete, med diverse trusler om å få pikken … ja endog hodet kappet av … om jeg ikke bare fjernet mitt usle Cheap Charlie-legeme øyeblikkelig fra åstedet … etter å ha formastet meg til å erklære min interesse for en av de lokale skjønnhetenes gunst og tjenester på lakenet.  Alle de etablerte horene på Ko Samui visste nøyaktig hvem de hadde foran seg når de så meg … jeg tilhørte den foraktede klassen av fattige, g jerrige og pisskjedelige expats, de som lever av en liten pensjon og ikke har råd til å flotte seg som begersvinger på byen og kjøpe gull og dingeldang til damene og spenne hundretusener av baht i løpet av et par ville og festlige ferieuker. Også jentene på min stambar i Lamai visste naturligvis hvilken kategori gjester jeg tilhørte, og jeg spurte aldri noen av dem om å bli med meg hjem, heller ikke da det kom et par nye, mer tiltrekkende jenter. Man kjenner sin plass … og dessuten betraktet jeg disse jentene mer som en slags kamerater, siden jeg var så ofte på den baren. Det føltes liksom ikke naturlig å invitere noen av dem på slike forlystelser.

Inntil en dag … Jeg vet ikke hvor denne avsindige ideen kom fra … eller overmotet ikke minst … men jeg antar det må ha vært min alkoholoppflammede hjerne som løp fullstendig av med meg, for plutselig hørte jeg til min egen forundring, i fullt påhør av alle de ansatte og eieren, samt en mengde stamgjester … meg selv invitere en av jentene hjem til meg for å ha sex! Og hvem var det jeg så dumdristig og utilbørlig hadde dristet meg til å invitere? Japp u guessed it, ingen ringere enn the grand lady i egen person … The fabulous Joy herself! Joy så først lettere forvirret ut, tydeligvis hadde hun ikke forventet dette spørsmålet fra meg … jeg hadde jo tross alt gått på denne baren i nærmere et år og aldri invitert noen av damene der på slike utskeielser, og hele denne tiden uten at hun og jeg hadde etablert  noen spesiell kontakt eller kunde-gjest forhold, eller at hun på noen måte hadde gitt inntrykk av at hun var interessert i meg … så hun nølte litt før hun kom med sin respons. Og da hun svarte sa hun til min og formodentlig alle andres overraskelse og forundring … et sensasjonelt YES!

Thats right … denne vanvittig vakre, sofistikerte og utsøkt kvalitetsbevisste dama samtykket i å humpe med meg i fylla på en liten motorsykkel over tredve kilometer på dårlige, slett opplyste veier til Lipa Noi på den andre siden av øya … for å overnatte og pule for 500 baht … 100 kroner! Jeg aner ikke hva som var årsaken til at hun gikk med på dette absurde og  naturstridige foretagendet. De usle pengene kan det jo ikke ha vært, heller ikke min status, utseende, vidd, intelligens eller andre manglende kvaliteter og egenskaper. Det eneste jeg kan tenke meg er at hun var en hemmelig nymfoman og sex maniac som hadde notert seg mine ville og orgastiske dansekunster og kanskje trodde at jeg måtte være like sprelsk og gæern i senga som på dansegulvet.

Jeg kunne nesten ikke tro min eventyrlige flaks, at denne fantastisk tiltrekkende baben virkelig hadde samtykket i å bli med og at jeg snart skulle få oppleve å ligge oppå den myke, deilige kroppen hennes og knulle henne … men hadde likevel åndsnærværelse nok til å avtale med henne  at vi skulle møtes på baren hennes rundt klokken to, og deretter dra på disco. Det var fremdeles tidlig på kvelden, og ingen vits i å dra til det øde og gudsforlatte Lipa Noi ennå. Hvis jeg dro henne med allerede nå risikerte jeg at hun ville be meg bringe henne tilbake til Lamai etter  kun en gangs sex … og min plan var å dra hjem så sent at det ville være mest hensiktsmessig for henne  å overnatte … slik at jeg kunne nyte hennes herlige attributter og tjenester så lenge som mulig.

Så med århundrets sjekkeopplegg i boks dro jeg happy og fornøyd til Chaweng, en annen by ca.15 kilometer unna … for å tråle den vanlige lysløpa og feire denne utrolige og gledelige triumfen og lade opp for kveldens utskeielser med noen drinker og pils og andre gode greier av lignende karakter.

Og  jeg feiret og jeg  ladet … og feiret og ladet enda mer, den ene drinken etter den andre …  ja jeg tror det må ha blitt aldeles overload til slutt … for faktum er at jeg min forbannede stut, støvel  og treskalle in the end var blitt så dritings at jeg verken kom meg avgårde til Lamai for å møte Joy … eller engang hadde anstendighet og samvittighet til å bekymre meg over at denne megadealen gikk i vasken og at jeg så nederdrektig sviktet min utkårede, som utvilsomt satt og ventet på meg. Eller ringe og kansellere daten. Jeg hadde ikke mobil på denne tiden, så hun kunne ikke få tak i meg heller, dessverre.

Et par dager senere dro jeg innom baren igjen for å unnskylde meg og forklare omstendighetene omkring denne groteske og skjendige skandalen … at jeg rett og slett hadde drukket for mye og blitt fullstendig utilregnelig i fylla … so to speak. Den alltid vennlige og beherskede Joy virket ikke det minste sur over at jeg hadde narret henne og latt henne miste ansikt overfor alle de andre i baren, der hun jo i utgangspunktet hadde nedlatt seg til å ville gå med en slik tufs som meg … og så dukket jeg ikke opp til avtalen engang. Hun bebreidet meg ingenting, og uttrykte bare forståelse for at fylla hadde skylda og hadde fullstendig tatt knekken på meg.

Jeg fortsatte mitt stamkundeforhold til baren, og hun behandlet meg etterpå akkurat som før, men det var aldri snakk om at hun ville innlate seg på en ny deal med meg. Hun sa det aldri direkte, men jeg hadde vett nok til å fatte såpass … så jeg spurte henne aldri igjen om å gå med meg. Skjønt en gang jeg skulle på en tre dagers festetrip til Pattaya spurte jeg henne om hun ville være med. Hun sa kort og kontant nei.

Noe senere ble baren nedlagt, da området den lå i ble regulert til annen virksomhet. Jeg vet ikke hva som skjedde med de ansatte … jeg antar de dro hjem, for jeg så dem ikke på andre barer på Ko Samui. Imidlertid så jeg Joy igjen ved et tilfelle. Hun var sammen med en farang i 3o-40 årene. Hun  virket annerledes. Hun så ikke like happy og avslappet ut som før. Senere hørte jeg at hun hadde giftet seg med denne duden … og at han visstnok var en skikkelig drittsekk som slo og mishandlet henne.

Ansporet av Roar Sørensens anbefaling om å skrive en innledning på minst tredve sider fra min planlagte roman fra uteliggermiljøet i Oslo har jeg jobbet med dette prosjektet de siste dagene, og resultatet foreligger her. Skjønt teksten er ikke ferdiggjort … jeg akter nemlig å gjøre den siste finpussingen  her i full offentlighet, og håper å få noen verdifulle innspill og råd fra leserne av bloggen i denne prosessen.

Teksten kan sammenlignes med en bil som befinner seg i siste stadium av produksjonsprossessen, der chassiset og motoren og hjulene er på plass … mens det meste ellers mangler. Det blir derfor relativt meningsløst å kritisere den som om den var en fiks ferdig bil, klar for å rulle ut på veien. Det man naturligvis imidlertid kan kritisere, er den konstruksjonen som foreligger  … samt gjerne kommentere det inntrykk man får av hva slags type bil og av hvilken kvalitet og beskaffenhet den kommer til å ende som … blir det en Porsche, en Mercedes, en simpel folkevognboble eller kanskje  en traust og alminnelig Volvo? Eller er prototypen  allerede i utgangspunktet bare et vrak som aldri noensinne vil komme til å kjøre sammen med de andre bilene der ute? Jeg har egentlig ikke snøring. Time will show I guess.

Anyway  …. her kommer elendigheten:

Et langt skrallende brak buldrer skjebnesvangert i det fjerne,  mens ekkoet ruller i lange dommedagsaktige drønn gjennom dalen.

Skjelvende av kulde hangler jeg meg framover. De iskalde stjernene funkler over vinden som ubarmhjertig pisker iskrystallene inn i øynene mine. Jeg skimter et stort skilt ved porten. Med mine siste krefter strekker jeg meg fram og koster vekk snøen som skjuler teksten.

’’Velkommen til …skapens Rike’’ .

De første bokstavene i det nest siste ordet er skrapet bort, og jeg stusser litt over dette. Men ikke lenge, for kulden er nå i ferd med å fortære mine aller siste krefter.

Jeg vender meg mot porten og banker  på.

En vokter åpner porten med en megetsigende mine og slipper meg inn med et bukk. Den store døren slamrer igjen med et langtrukkent skrik.

Jeg kikker meg forbauset rundt. Det er sommer. Hvilken lettelse! Varmt og deilig og med solen svalt dirrende på den blå himmelen. Alt er annerledes her, det merker jeg med en gang.

Jeg går nedover en vei. Det er på landet. Fuglene synger i trærne, som virker eventyraktige og barnslige. Slik trærne og landskapet fortonte seg i barndommen.

Det lyder hvesing og skriking fra utkanten av skogen. En liten kattunge har malt seg selv inn i et kratt. Den minner meg om noe … den ligner en katt vi hadde da jeg var liten. Den prøver av alle krefter å frigjøre seg, men forgjeves. Kattungen mjauer sårt idet jeg passerer den og tigger ynkelig om hjelp. Jeg bare trekker på skuldrene. Kanskje er det en felle som noen har lagt ut der. Man vet aldri.

Jeg vender meg om og går med nølende skritt nedover lia.

En blomst folder seg ut akkurat idet jeg passerer et lite elveleie. Nysgjerrig bøyer jeg meg ned for å lukte på den. Jeg hører til min forbauselse min mors stemme stige opp fra kronbladene, mens en strime av svart størknet mørke renner fra hennes steindøde munn:

-What the fuck er det du driver med nå din forbannede…

Forferdet reiser jeg meg opp og legger på sprang. Min mor pleide da aldri banne slik den gangen hun gikk omkring på jorden?

Etter å ha sprunget i noe som fortoner seg som flere århundrer kommer jeg til en liten lysning i skogen hvor det ligger en hytte. En gammel mann med hvitt skjegg og flosshatt titter på meg med lure plirende øyne fra døren og vinker meg inn. Jeg entrer inngangen og han byr meg en stol. Så tar han frem en lupe og undersøker meg lenge i nesen og videre innover i hjernen.

-Du er ikke et fritt menneske. sukker han etter en stund.

-Hvordan kan du si det?

-Det er lett å se.

-Javel?

-Ja. Ønsker du å bli fri?

-Ja selvfølgelig gjør jeg det. Alle mennesker ønsker vel å bli fri?

-Hahahaha no way my boy! Ingen ønsker å bli fri! Unntatt de gale that is.

-Ingen unntatt de gale jaha … og hvorfor ikke det?

Han bøyde seg frem og hvisket meg det i ene øyet, og jeg stirret forferdet på ham. Med tungen. Plutselig kunne jeg se med tungen når jeg hadde den halsende ut av gapet.

-Omkostningene er for store. sa han. – Friheten koster altfor mye. Og prisen er for høy også for deg. You simply cant afford it.

-Prisen er for høy?

-Ja. Bare ytterst få mennesker er rike nok til å kunne betale den prisen. Og du er ikke blant dem.

-Er det ingenting jeg kan gjøre da?

-Jo det er noe. Men…

-Men hva?

-Men det er ikke for deg.

-Farvel da my friend! hvisker jeg, og legger ut på vandring igjen.

En kelner kommer anstigende langs stien med et brett med et lokk som det skjuler seg noe under. Han bukker høflig.

-Sir, et skrik anmoder om tillatelse til å entre Deres hjerne.

-Tillatelse avslått!

Nede i et dalsøkk ser jeg en mann stå alene for seg selv. Han står helt ubevegelig med ryggen til. Hodet er dekket av en sort hette. Jeg lister meg ned til mannen. Han beveger seg ikke, og jeg føler at jeg kanskje ikke burde tiltale ham, men kjenner likevel en sterk nysgjerrighet og trang til å vite hvem ham er.

-Hei!

Han snur seg sakte. Jeg kvekker til og kjenner frysninger nedetter ryggen.

Inni hetten er det bare et stort øye. Et øye som betrakter meg fra dypet av … av noe som ikke kan beskrives. Eller noe som jeg ikke våger erkjenne eller tenke på.

Så forandrer øyet seg til et smil.

-Hvem er du? spør jeg.

-Du vet hvem jeg er.

Jeg stirrer på mannen. Ja jeg vet hvem han er. Jeg har egentlig alltid visst det … kanskje til og med før jeg ble født.

-Jeg hørte hva du snakket med den gamle Vismannen om. sier han.

-Javel?

-Har du noengang tatt livet av et menneske?

-Nei, det har jeg vel ikke…

-You should!

- Hehe, jamen hvorfor det?

-For å befri deg selv.

-Befri meg selv?

-Ja for å gjøre deg fri fra menneskenes lover. Bare da kan du bli helt fri.

Jeg rister frenetisk på hodet over denne vanvittige påstanden.

Han snur seg og skjuler ansiktet sitt mens han mumler noe. Jeg bøyer meg fram for å høre hva han sier. Men dess nærmere jeg kommer ham dess fjernere og mer utydelig blir han, så jeg gir opp forfølgelsen. Han stanser, og vi blir stående og se på hverandre. Lenge.

Plutselig åpner han hånden og slenger en tirade med usynlige ord som folder opp vingene og flyr lik en sverm av sommerfugler mot meg. Ordene er våte og renner i varme strie strømmer ned over ansiktet mitt. Jeg slikker meg ivrig om munnen, men uansett hvor mye jeg strever så greier jeg ikke å svelge noen av dem og dermed forstå hva det er han forsøker å formidle.

Mannen ser på meg med et uttrykk jeg ikke greier tolke. Så oppløses han mens bare ordene blir igjen.

En følelse av noe varmt og sildrende beveger seg sakte nedover kinnet og nesen mot munnen. Som om ansiktet mitt blir kjærtegnet av et vesen som slikker meg med en dryppende fuktig tunge. Ennå ikke fullt våken åpner jeg øynene … og glipper med øyelokkene mot det skarpe lyset. Jeg ser opp mot noe blått og liksom flyktig og transparent som befinner seg rett over hodet mitt. Skygger av lyse og mørke sjatteringer av grønt beveger seg mellom det blåe. Det demrer langsomt for meg at det må være himmelen, som såvidt kan anes gjennom det tette, raslende løvverket. En lett hodepine flimrer gjennom hjernen idet jeg rører på hodet, mens drømmen sakte forvitrer og forsvinner. På samme tid kjenner jeg noe rått og ramt og liksom søtlig flyte inn i munnen, noe som på en eller annen måte minner om ordene som ble kastet i ansiktet mitt av den hettekledte mannen i drømmen, og svelger ufrivillig noen dråper av den varme væsken mens jeg hoster og harker ut resten. Forvirret glipper jeg med øynene igjen og beveger blikket i håp om å finne ut hva som skjer. Hvor er jeg egentlig hen? Jeg registrerer sløvt at et brunt, hårete vesen står ved siden av meg og gir fra seg en pesende opphisset lyd med tungen ut av kjeften … og skvetter til  av det uventede synet! Næmen hva i faen … et stort siklende dyr står lent over meg med ene benet løftet opp i været og en frastøtende grå pikk rett over huet mitt og regelrett pisser meg i trynet?! Det tar ytterligere et par øyeblikk før det går opp for meg at det underlige vesenet er en schæfer, og at jeg etter alt å dømme ligger under en busk utenfor kirken i Sofienbergparken og blir urinert på som en annen tulling. Det var i hvert fall der jeg hadde lagt meg til å snorke for et par timer siden, det husker jeg nå.

- Se og fuck deg til hælvete unna meg di jævla drittbikkje! vræler jeg, og skyver vekk hunden med ene hånda mens jeg langer ut med knyttneven etter det frekke dyret. Den skvetter unna slaget, og jeg sparker etter bikkja mens jeg forsøker å treffe den i pikken. Den løper et par meter unna og begynner å knurre og gjø som bare faen, med rasende øyne vilt oppsperret av aggressivitet og opphisselse. Det virker som om den er like ved å fly på meg.

-Pelle rolig nå! Rolig Pelle! hører jeg en stemme formane. En fyr med korthugget nazifrisyre i begynnelsen av trettiåra dukker opp bak buskaset og kikker på meg med et nysgjerrig og overrasket uttrykk i trynet. Åpenbart er det eieren. Hunden legger seg lydig ned og logrer underdanig, mens den med hurtig skiftende blikk kikker avvekslende på mannen og meg. Hver gang den stirrer på meg knurrer den.

-Helvete asså … den jævla fillebikkja di pissa på meg for faen! jamrer jeg og peker anklagende på schæferen, mens jeg med den andre hånda forsøker å vaske av meg den  stinkende urinen fra de såre leppene, og febrilsk harker og spytter ut hundepisset som jeg ennå innbiller meg at jeg har i kjeften.

-Hvem er det du kaller fillebikkje? svarer fyren med et avvisende uttrykk i ansiktet. – Når du ligger under krattet på den måten her så kan du ikke regne med annet enn at sånt som detta skjer, vel? Så det får du skylde deg selv.

-Pell deg vekk Pelle! roper jeg og peker med dirrende pekefinger på hunden. -Din jævla pissepeller der du er! Fy faen!

-Hei du kamerat. Nå passer du kjeften din altså! OK? brummer mannen med knyttede never og et tonefall som overhodet ikke er til å misforstå. Jeg løfter blikket og kikker nærmere på ham. Han er en svær og kraftig fyr i joggesko og friluftsklær, en sånn jævla solbrent og muskuløs treningsfreak fra SATS eller noe, med brede kjaker og enda bredere skuldre som jeg ikke ville hatt nubbesjangs mot i en slåsskamp, så jeg bare slår fra meg mitt forsett om å kreve en unnskyldning, for ikke å si erstatning av ham, og bare mumler noe uforståelig inntil han med et hånlig og foraktelig uttrykk snur seg og trasker avgårde, med hunden lydig diltende ved siden av seg.

Jeg legger meg ned i gresset igjen. Best å slappe av en stund til. Jeg føler meg ennå for sjuk  og miserabel i kroppen og hue til å greie å sjangle nedover til elva for å finne noe å drikke. Så jeg ligger og tenker på den rare drømmen jeg hadde. Akkurat som om den ennå sitter litt i kroppen, og min bevissthet ennå henger litt fast i den underlige atmosfæren. Det var en jævla speisa drøm. Skal tro om den betydde noe … hva ville en drømmetyder eller psykolog sagt om den? Jeg liker drømmer, især hvis de er fulle av spenning og action og skrudde, psykedeliske opplevelser. Eller strange symbolikk, som denne. Jeg har hatt så mange crazy og underlige drømmer i det siste, men like fort som de kommer glemmer jeg dem. Som jeg helt sikkert kommer til å glemme denne.

Etter en stund fanges min oppmerksomhet av skyene og himmelen. Jeg liker vanligvis å studere skyene … betrakte de rare skikkelsene og sammensetningene og figurene de danner. Jeg kan bli helt hekta på det når jeg er skev, bare ligge i timesvis og se opp mot skyene. I dag ser himmelen liksom litt drømmende ut, full av ånd og liv og visjoner, nesten som i et maleri av Lars Hertervig. Han er den norske maleren jeg liker best. Han og Salvador Dali digger jeg.

Plutselig får jeg øye på en svær gråbrun fugl med enorme, vidt utspredte vinger som seiler grasiøst med vinden over byen. Hva i alle dager er det? Såvidt jeg kan se så er det en ørn. Jeg kicker fælt og holder nesten på vri nakken av ledd over synet; en diger ørn over Oslo?! Jeg har aldri noensinne sett en ørn på disse kanter av landet før, jeg visste ikke at de fantes på Østlandet engang. Jeg kikker meg rundt for å se om noen andre mennesker der i parken har oppdaget fuglen, slik at jeg har noen å dele denne uvanlige opplevelsen med, men ingen gjør den minste mine til å ha registrert hva som skjer like over hodene på dem.

-Din fucking hællvetes homo!

Jeg skvetter til og snur meg for å se hvem det er som roper, og oppdager til min forferdelse Syre-Bjørn, en gammel bekjent og svirebror av meg, en skikkelig gærning som jeg hadde blitt kjent med den gangen jeg var tvangsinnlagt på akutten på Ullevål,  komme traskende oppover mot kirken med vilt fektende armer og et oppbrakt uttrykk i det pløsete, rødsprengte trynet sitt, heldigvis uten å ha fått øye på meg. Er det en mann jeg virkelig ikke ønsker å dele selskap med i denne situasjonen, så er det ham. En gang har jeg faktisk ligget i omtrent samme posisjon og sett opp mot himmelen sammen med nettopp Syre-Bjørn … som erklærte at han hatet himmelen og forbannet hele den fordømte blå himmelhvelvingen fordi den ” så hensynsløst driver og breier seg over jordoverflaten og sperrer utsynet til verdensrommet og stjernene! Må vel du også forstå det …  at hvis ikke det var for det blå skjæret fra atmosfæren, så kunne vi ha sett langt ut i universet om dagen også!”. Det var omtrent på det tidspunkt at jeg forsto at Syre-Bjørn er gone forever, at han er uhelbredelig skada og totalt renska i toppmanesjen og at det ikke er annet å gjøre enn å holde seg milevis unna ham hvis man har vettet kjært. Jeg stabler meg opp på bena og sniker meg i småhurtig vaklegange bortover sykkelstien i retning Helgesens gate i håp om at han ikke skal gjenkjenne mitt fyllesjuke og miserable legeme og dermed hensynsløst overfalle meg med det åndsforlatte dustepreiket sitt. Jeg har altfor masse fyllenerver til å orke å holde ut et eneste sekund med pisspratet til den tullebukken. Det er åpenbart at han som vanlig går og plaprer med skapninger som bare eksisterer i hans eget hode, og som holder ham fullt beskjeftiget i de eventyrene og dramaene hans bevissthet kontinuerlig koker over med.

Han har blitt fullstendig koko de siste årene, og jeg unngår så godt jeg kan å snakke med ham når jeg treffer ham, skjønt jeg ser ham nesten hver dag nede ved Eika eller andre steder i byen. Rusmiljøet i Oslo er ganske stort, men kjernen av de hardest rammede folka nede ved Akerselva utgjør likevel ikke mer enn noen hundre individer, så det er vanskelig å unngå folk man helst ikke vil treffe. Bjørn har utviklet denne merkelige vanen med å dikte opp fiktive situasjoner i sitt indre, der han åpenbart er involvert i forskjellige dramatiske og livsfarlige hendelser med andre mennesker. Av og til hytter han med neven og truer ut i luften med et sinna og forbannet uttrykk i ansiktet, eller roper og skriker i angst og desperasjon … mens han andre ganger hoier og flirer hysterisk og går rundt med en triumferende og overlegen mine med nesa høyt i sky, åpenbart etter å ha seiret over sine mektige og farlige fiender. Alt dette har jeg bevitnet, og ikke minst forstått etter samtaler jeg har hatt med ham da vi var på Ullevål, dype fortrolige samtaler der han av en eller annen grunn fattet tillit til meg og betrodde meg sine innerste tanker om forskjellige ting. Psykiaterne fikk nesten ikke et ord ut av ham til tross for alt apedopet de tvang i ham, eller kanskje nettopp derfor … men meg stolte han av en eller annen grunn på og betraktet visst som en allright og fornuftig fyr. Hvilket bekymrer meg atskillig mer enn det gleder meg, siden det kommer fra en dude som ham. Han var nesten ikke til å formå til å sitte inne på røykerommet og se på TV da vi var innlagt, siden han var fast og fullt overbevist om at fremmede skapninger fra andre planeter sender stråler gjennom TV-ene og radioene og computerne til folk for å hjernevaske menneskene slik at de blir lydige individer og kan brukes i eksperimentene til dem som egentlig styrer verden behind the scene, nemlig Bilderbergerne og Rockefellerne og jødene og frimurerne i samarbeid med en slags øglevesener fra outer space, som en totalt pissforblåst fyr ved navn David Icke har avslørt … og masse annet virkelighetsfjernt tåkeprat. Sannsynligvis er det til et av disse vesenene hans oppfordring nå nettopp om å fucke off var rettet. Formodentlig har han i fantasien blitt antastet av en intergalaktisk homse fra outer space som har forsøkt å sjekke ham opp og berøve ham den jordiske fisringen hans.

Disse selsomme forestillingene der han lar seg rive med av de dramatiske opplevelsene hans speisa og hyperaktive hjerne produserer vekker naturligvis en viss oppsikt på gata, og blir til stadighet møtt med latter og ironiske tilrop og sjikane … så Bjørn hadde til slutt i et av sine sjeldne øyeblikk av klarhet sett seg nødt til å montere en mikrofon festet i en liten stang og en bøyle rundt øret, og et par øretelefoner stukket inn i øregangene, slik at folk ikke skulle reagere på at han snakket med seg selv, og dermed forstå at han var gal … og i sin sedvanlige råe og nådeløse sjofelhet og hjerteløshet slenge drittbemerkninger og hånlatter etter stakkaren. Heretter trodde de fleste at han gikk og snakket dagen lang i en mobiltelefon, noe som ble ansett som helt normalt og fornuftig og samfunnstjenlig. Fra å bli betraktet som gæern tulling som bare ble ledd og gjort narr av var Bjørn plutselig blitt nærmest beundringsverdig, ja nesten bent frem trendy til tross for hans ytre fremtoning ellers, siden dette skjedde på nittitallet da mobiltelefoner var ganske sjeldne – og alle behandlet med aktelse og respekt denne viktige og travle mannen der han gikk og bablet i villelse med seg selv. Skjønt dette skjedde for flere år siden, og han har forlengst mistet dette utstyret og er nå på nytt utlevert til mobbens terror og sjikane.

-Nei det skal du faen tørke meg i hælvete IKKE gjøre, din jævla pikkfaen! utbryter Syre-Bjørn plutselig og hytter forbannet med pekefingeren mot en dame som passerer ham akkurat da og gir fra seg et lite hvin av forskrekkelse. Åpenbart tror hun at det er henne gærningen henvender seg til, uvitende som hun er om det drama som utspiller seg på hans indre plan. Jeg runder kirken i det samme og får dessverre ikke med meg resten av dette komiske opptrinnet, og kikker i stedet opp på ørnen igjen, som akkurat i dette øyeblikk leer på hodet og stirrer på meg … i hvert fall innbiller jeg meg det … og gir fra seg et langt, sørgmodig skrik.

Jeg har en gang sittet i fengsel. Jeg sonet ti måneder for et bankran jeg utførte som tjueåring på åttitallet.  Probably et av de mest patetiske, amatøraktige og udugelig utførte  ranene in the history of bank robberies on this planet. Aksjonen begynte særdeles illevarslende og måtte nesten oppgis allerede før den hadde startet. Jeg brukte nemlig en billig, sammenleggbar hagle under ranet, et våpen som jeg hadde kjøpt dagen før uten å ha lært meg skikkelig hvordan den fungerte … og da jeg etter å ha rekognosert ferdig utenfor bygningen og mannet meg opp til den store anledningen og skulle til å gå inn i banken greide jeg ikke, klumsete og nærmest hjelpeløs som jeg er med alle slike tekniske ting, å montere løpet og kolben på  hagla sammen! Det tok over en halv time med intens fundering og forgjeves forsøk i en bakgård i nærheten før jeg endelig fikk klikket de to delene på plass.

Vel inne i banken var jeg blitt så nervøs av denne for meg helt uvante situasjonen og problemene med hagla og de uforutsette forsinkelsene dette medførte, det var jo tross alt mitt aller første bankran, ja min debutant som storforbryter noensinne … at da jeg skulle til å beordre de ansatte innenfor luka til å lange over pengene, oppdaget jeg til mitt store sjokk og forferdelse at jeg hadde mistet stemmen! Japp thats right … bare fullstendig tapt taleevnen og blitt komplett stum … av lutter angst og piss i buksa-nervøsitet! Også nå da, midt i denne dramatiske situasjonen … når det var så livsavgjørende at jeg greide formidle til funksjonærene i skranken hvilken særskilt og original type uttak jeg ønsket at de skulle hjelpe meg med?! For det var det faktisk ingen som forsto i begynnelsen etter at jeg hadde gjort min entre.  Hverken de ansatte eller  kundene reagerte på at jeg kom inn i banken med hagle, for jeg truet ikke noen direkte med våpenet under ranet og opptrådte egentlig helt udramatisk og normalt, omstendighetene tatt i betraktning. Et av vitnene sa i retten etterpå at han ikke ble engstelig da han så meg med hagla inne i banken, for det var weekend og i begynnelsen av jaktsesongen, så han trodde jeg bare skulle ta ut noen penger før jeg dro på rypejakt. Dessuten virket jeg ikke som noen raner, umaskert og helt alminnelig og lite aggressiv som jeg fortonet meg. Så som bankraner gjorde jeg tydeligvis et meget sympatisk og fordelaktig inntrykk … stille og sjenert og beskjeden som jeg presenterte meg selv der inne, uten trusler og uten å renne desperat  omkring som en maniac og lage en masse action og huskestue og drama.

En ting er nemlig å skulle rane en bank, det hadde jeg egentlig ikke så mange skrupler med, for det er jo bare penger … men å stå og true folk med et våpen og skremme livskiten av dem just like that, nei jeg vet ikke men det byr meg imot å opptre så uhøflig og lite gentlemannsaktig overfor folk jeg ikke engang kjenner og som aldri har gjort meg noe. Man har da tross alt oppdragelse, og mine foreldre formanet meg alltid strengt om at jeg aldri måtte finne på noe slikt … så jeg siktet aldri direkte mot noen under dramaet. Jeg sto en stund der inne med haglen halvt pekende mot gulvet, før jeg delvis gjenvant fatningen og taleevnen …  og beordret så de nølende og lettere vantro kundene til å stille seg i et hjørne etter at jeg med nærmest hviskende, brusten stemme hadde opplyst om at dette var et ran.

Etter denne lett miserable åpningen utviklet ranet seg noe til det bedre … for en stund. Jeg fikk utbetalt litt over femti tusen cash i to små plastposer og skulle akkurat til å flykte ut av banken med det fete byttet, sikkert tilsvarende over to hundre tusen i dagens kroneverdi … da jeg oppdaget at en mann hadde stilt seg utenfor utgangsdøren på fortauet bevæpnet med en stor brusflaske fylt med vann, en slik ganske fryktinngytende og potensielt livstruende greie på en og en halv liter bestående av glass, som de hadde den gangen … og som han tydeligvis av et eller annet besynderlig motiv, muligens trigget av visjonene av seg selv som helt i et farlig drama som hentet fra Detektimen eller hva de nå het disse barbariske og forferdelige TV-programmene  menneskene underholdt seg med på denne uopplyste tiden … aktet å smelle i huet mitt for å uskadeliggjøre meg og dermed terminere min karriere som bankraner. Jeg hadde sett ham et par minutter tidligere, da han gjorde vendereis i gangen inn til hovedlokalet etter å ha forstått hva som foregikk, og sprang helt vill av opphisselse ut på gaten mens han ropte til forbipasserende at banken ble ranet. På dette skjebnesvangre tidspunktet burde jeg naturligvis oppgitt ranet og stukket av alt hva remmer og tøy kunne holde … men som den uforbederlige optimisten og stabukken jeg er når jeg først har satt meg noe i hodet, så vurderte jeg ikke engang muligheten for å gjøre noe slikt.  Mannen løp inn i en butikk i nærheten og fikk denne colaflasken som han fylte med vann, uvisst av hvilken bisarr grunn. Kanskje han trodde jeg var tørst og ville tilby meg noe å drikke, who knows … det er jo så mange hjertegode og uselviske filantroper i verden i dag som mer enn gjerne helt uoppfordret bistår sine trengende medmennesker med assistanse i en nødsituasjon, så det kan godt hende. Jeg synes vel kanskje da at han i en slik stund, når han først hadde tatt spanderstøvlene på seg,  kunne tilbudt meg en øl eller  dram eller noe lignende vederkvegende og forfriskende drikke å leske min strupe og berolige mine syltynne nerver med, det er jo tross alt ikke hver dag man raner en bank. Vinmonopolet lå jo like i nærheten, så han kunne godt ha stukket innom der og skaffet noe mer passende væske for anledningen … i henhold til Rosenborgtreneren Eggens omdiktning av Ibsen; ikke Mælk i en sådan Stund, giv mig Løiten! Men kanskje han resonnerte som så at flasken ville fungere mere effektivt som våpen med tyngden av vannet i seg idet han klasket den inn i min syndige forbryterskalle, og hensynsfull som han var gadd han ikke grise til klærne mine med verken melk eller øl eller Løiten.

Hva nå enn grunnen til denne besyndelige handlingen kunne være; idet jeg åpnet glassdøren ut til fortauet for å flykte åpenbarte det seg at den noe beduggede helten gudskjelov hadde stilt seg på feil side av døren, slik at døren kom mellom ham og meg, og hans forsett om å knuse flasken i min sarte forfinede panne måtte dermed oppgis … så han kastet den i stedet etter meg da jeg løp avgårde. Den sneiet meg så vidt i ankelen uten å gjøre noen skade … og jeg beinet av gårde som en gærning med haglen i ene hånda og utbyttet i den andre mens folkemengden som hadde samlet seg utenfor banken ropte; ”Stans ham stans ham … han har ranet banken!”

Men ingen stanset meg naturligvis, hvem i alle dager med livet kjært og som er ved sin fulle fem stanser vel en bevæpnet ransmann som kommer stormende ut av en bank?! Vel det viste seg at det faktisk fantes flere individer i  flokken av skuelystne som var villig til å risikere sine liv og mulige innskudd i banken for å redde de skarve pengene til denne for dem uvedkommende institusjonen … dog uten å angripe meg direkte, men de tok opp forfølgelsen … så etter å ha kastet fra meg hagla  fortsatte jeg flukten med to- tre menn halsende etter meg, deriblant en gammel skrøpelig pensjonist. I VG sto det etterpå at jeg hadde blitt innhentet og  catchet av denne tapre og besluttsomme pensjonisten … han hadde ifølge journalisten ganske enkelt strakt ut stokken sin da han nådde meg igjen og huket tak i beinet mitt, slik at jeg hadde styrtet overende og i forfjamselsen mistet både hagla og pengene og blitt overmannet av mine raske og heltemodige forfølgere. Faen som de bøffer og dikter opp røverhistorier i den avisen hohoho!

I stedet skjedde noe om mulig enda mer komisk og usannsynlig, meget typisk og illustrerende for mine mangelfulle evner som bankraner og yrkeskriminell. Jeg sneiet rundt første gatehjørne til høyre for å riste av meg forfølgerne, men what the fuck???!!!! Det grusomme og tragiske synet som møtte meg der glemmer jeg aldri! Lat og likegyldig som jeg hadde vært med rekogniseringen og helt ukjent som jeg var i denne delen av Oslo viste det seg at gata jeg løp inn i var en … believe it or not, som tatt rett ut av en B-film av det aller verste kaliber, en fuckings farse regissert av verdens verste regissør, han selvsamme duden som sto bak Plan 9 from outer space …  mens jeg om mulig var enda verre, for jeg hadde ikke engang lagt noen plan, verken fra outer eller inner space, ikke engang så speisa som jeg var i hue dengang … annet enn at jeg aktet å reise enten til Spania og Costa del Glitter for bankens penger, eller tilbringe vinteren i Norge og Costa del Gitter, for statens penger, no matter hva som ble utfallet av aksjonen. Jeg løp nemlig rett inn i en blindgate! Faen heller … hvor mange blindgater finnes det egentlig på Majorstua? Jeg kan i farten ikke huske å ha sett en eneste en utenom den nevnte gaten, som jeg altså fikk stifte bekjentskap med den gangen … ja knapt registrert noe slikt i Oslo i det hele tatt. Og så løper jeg inn i den første og beste blindgaten i byen i det viktigste og mest dramatiske og avgjørende øyeblikket i hele mitt liv?! Er det MULIG å være så uheldig?

Det var jo selvfølgelig klinkende klart  at flukten måtte oppgis med en eneste gang, siden mine tapre og besluttsomme forfølgere var rett i hælene på meg og jeg nå var ubevæpnet … og da politiet kom noen sekunder senere med gunnerne sine klare til å plaffe løs var det enda mer innlysende at det var bare å overgi seg hvis jeg hadde livet kjært, og lange over spenna og få håndjernene klikket over håndleddene … and that was the end of story når det gjaldt min frihet for nesten et år fremover.

Og så til det spørsmålet som alle som har hørt denne historien alltid stiller; var haglen ladd? Nei det var den ikke. Dette var nemlig også et meget viktig punkt i den oppdragelsen jeg fikk av mine kjære foreldre; aldri bruk ladde våpen når du raner banker gutt! Det er uhøflig og slik oppførsel sømmer seg på ingen måte for anstendige mennesker.

Så bar det til avhør på  Grønland Politistasjon … og etter avhøret fikk jeg tildelt en celle i Oslo Kretsfengsel avd B … eller Bayern som dette gamle bryggeriet som var omgjort til fengsel ble kalt. Og nå begynte en ny og radikalt annerledes tilværelse som gjorde sterkt og varig inntrykk og som jeg tror har satt dype spor i min personlighet og utvilsomt bidratt til å gjøre meg til den asosiale loneren jeg er i dag. Jeg var nemlig blant de fangene som isolerte seg på cella. Jeg ble i begynnelsen satt på brev og besøksforbud uten mulighet til samkvem med de andre fangene , og oppdaget dermed snart at jeg trivdes  helt utmerket i mitt eget selskap og ikke hadde noe behov for annen menneskelig kontakt. Tvert i  mot begynte jeg å sky slikt svineri som pesten allerede fra og med dette tidspunkt. For en lise og befrielse det var å være alene! Aldri hadde jeg trodd at fullstendig isolasjon og ensomhet kunne oppleves så positivt. Og jeg angret ikke det minste på ranet eller at jeg ikke hadde planlagt det bedre … jeg syntes det var helt fett å bli arrestert og satt i fengsel! What the heck … man fikk jo både gratis mat og opphold og trengte ikke bekymre seg for sitt livsopphold eller lignende problemer mere … maten ble jo servert rett på cella gjennom en luke i døra, man trengte såvidt å reise seg fra senga for å gå og hente den … og ingen kom og plaget meg om dagene med en masse bullshit og støy og leven og urimelige krav og forlangender. Fengselsbetjentene respekterte fangenes privatliv og man fikk være helt i fred når de forsto at man ikke hadde behov for menneskelig omgang, og jeg kunne sove så lenge jeg ville og i praksis nesten gjøre hva jeg ønsket. Dersom man ville jobbe kunne man det, eventuelt gå på skole … men det var også helt greit hvis man ikke gadd det liksom. Noe jeg naturligvis ikke gjorde, notorisk arbeidssky og lat som jeg var allerede den gang. Jeg hadde da ikke unnsluppet det sinnssvake arbeidshysteriet der ute i samfunnet, for så å begynne å jobbe inne i fengselet?!

På mange måter var jeg faktisk mye mer fri i fengselet enn utenfor. Fri fra samfunnets og omgivelsenes krav og forventninger. Forventninger fra både meg selv og andre om å være trendy, populær og vellykket, ha en jobb og karriere, ta utdannelse eller i det hele tatt gjøre ting som innbringer deg status og anseelse. I fengselet var man jo heldigvis nesten helt isolert fra alt dette overfladiske og likegyldige pisset. Mange tror at det er et beinhardt miljø i fengslene, at det er høk over høk blant fangene, at bolerne og psykopatene ruler og at de svakeste blir utnyttet og mobbet og tatt rotta på. Vel … jeg oppfattet situasjonen som helt motsatt! I fengselet var det en avslappet og jeg vil si nesten solidarisk stemning blant de innsatte. Jeg vet ikke hvordan det er i norske fengsler nå, men slik var forholdene i hvert fall i Oslo Kretsfengsel på åttitallet. Det var ingen som brukte vold, trusler eller tvang overfor andre, ikke som jeg hørte om eller så i hvert fall, og trengte man hjelp eller informasjon om noe eller tobakk eller dop eller whatever så var det som regel alltid noen man kunne henvende seg til. De ansatte var også generelt menneskelige og hyggelige, de fleste av dem.

Og jeg antar at nettopp fordi fengselet er en slik oase av fred og fordragelighet finnes det mange gjengangere i fengselssystemet som har gjort det å være innsatt nærmest til en levevei og livsstil. Fengselslivet virker faktisk meget forlokkende og forførende som alternativ for folk som rett og slett ikke orker å leve det vanlige livet som tilbys Ola Nordmann i dag. De veksler mellom å være småkriminelle og narkomane ute, og studere eller jobbe eller bare slappe av innenfor murene resten av tida. Mange av de jeg satt inne sammen med gjorde småbrekk og andre forbrytelser om høsten, slik at de fikk en passe lang dom som varte vinteren i gjennom, og ble løslatt om våren. Slik hadde de gratis husvære og mat hele denne tiden. Lets face it … noen mennesker fikser rett og slett bare ikke å leve i samfunnet i dag med alle dets krav og mas og styr og ditten og datten, de er rotløse og fremmedgjorte og føler seg utafor hele systemet … og for dem er fengselet et utmerket alternativ til det vanlige livet. Jeg så for en stund siden et meget interessant dokumentarprogram fra fengselssystemet i USA, og også der var fengslene fulle av slike ’’karrierefanger’’. Det var folk som hadde gjort det til et livsvalg å være fange. Som en av de kvinnelige innsatte sa, en tilsynelatende hardbarket, voldelig vanekriminell; ’’i fengselet har jeg alle vennene mine, alle som er glad i meg. I fengselet fikser jeg livet, jeg har status og er en av de toneangivende her, mens ute er jeg et null. I fengselet er det mulig å være lykkelig og leve et tilfredsstillende og verdifullt liv, den eneste muligheten som finnes for meg.’’

Fengsel fungerer derfor for mange som et fristed og et alternativ til det beinharde presset om å lykkes som vi alle er utsatt for i samfunnet i dagens moderne verden.  Og norske fengsler i dag er jo nærmest for hoteller å regne. På Ringerike Kretsfengsel er det visstnok innlagt varmetråder i dusjgulvene så ikke de stakkars ømtålige og sarte fangene skal fryse på bena om vinteren. Alle cellene har eget bad og toalett, etter hva jeg forstår, og de innsatte har anledning til å ha både TV, PC ( formodentlig med internett?) og  personlige eiendeler som gitarer etc. inne på cella, eller rommet som det vel heter nå, og de kan pynte opp med blomster og bilder og andre effekter på veggene. Liketil kjæledyr som undulater er det visst tillatt å ha mange steder, og i noen fengsler får man visstnok endog lov å ha besøk og sex på cella eller i et dertil egnet rom. Jeg synes hele dette systemet er et utmerket tilbud for disse menneskene som ellers sannsynligvis ikke ville overlevd ute i samfunnet .. i hvert fall bedre og mer humant enn å avlive dem eller la dem gå til grunne ute i en verden de ikke orker eller klarer fungere i.

Selv satt jeg gjennom hele soningen altså på Bayern, på det som ble regnet som det verste fengselet i Norge dengang, med gamle bygninger og mangelfulle fasiliteter, men selv der hadde man jo både nok mat og varme og tilgang til dusj når man hadde behov for det, og toalett var det på cellene, om enn ikke innlagt vann overalt. På slike celler, i den eldste delen av fengselet, ble det satt inn en bøtte med vann om morgene, slik at man hadde til å vaske seg med. To ganger i uka fikk man kjøpe aviser, tobakk, ekstra mat og godterier. Dette skrev man opp på en liste som så ble ekspedert i fengselets butikk, deretter ble beløpet trukket fra på kontoen din. Jeg mottok sykepenger i flere måneder etter at jeg ble innsatt, så da jeg ble løslatt hadde jeg over ti tusen kroner på kontoen som jeg fikk med meg ut.

Etter at dommen falt ble jeg overført til Botsen, men der var jeg bare en dag. Jeg nektet å sone der, fordi det ikke var de samme mulighetene for isolasjon som på Bayern. Botsen var organisert i avdelinger med flere celler i en fellesenhet, med eget kjøkken, bordtennisbord, biljard, TV-stue og en rekke andre fasiliteter. Det var som et slags kollektiv der. På cella hadde man bemerkelsesverdig nok et skap med egen nøkkel som ingen andre hadde adgang til, ikke engang politiet eller fengselsbetjentene, etter hva jeg fikk opplyst. Skapet kunne kun åpnes etter ordre fra en dommer, så der kunne man oppbevare både våpen og narko og andre ulovligheter uten at noen kunne ta det fra deg just like that. Til tross for disse forbedrede forholdene likte jeg meg ikke der, det var for moderne og minnet for mye om livet utenfor murene … og jeg ble heldigvis tilbakeført til good old Bayern allerede dagen etter.

Jeg var altså en av dem som isolerte seg fullstendig på cella. De første åtte månedene gadd jeg aldri gå ut dersom jeg ikke ble bedt om å møte til samtale med advokaten eller sosialsekretæren eller legen etc, eller dersom det var besøk til meg. Jeg hadde noen venner, som kom på besøk en gang, og da medbrakte de den kjære boksamlingen min, som var det jeg savnet mest fra verden utenfor fengselet. Det var egentlig stort sett det eneste jeg savnet også; menneskelig selskap hadde jeg overhodet ikke behov for. En onkel av meg troppet snilt og trofast opp på visittrommet hver helg i to-tre måneder, inntil jeg ga beskjed om at jeg ikke gadd ha mere besøk. Jeg benyttet meg heller ikke noengang av muligheten til å ta permisjon, selv om jeg hadde rett til det … jeg oppholdt meg på cella mi 24-7 og trivdes utmerket med det. TV leide jeg en periode, men kjedet meg over de nitriste og pisskjedelige programmene på statskanalen NRK, som jo var eneste kanal dengang, og kastet ut elendigheten etter en måned. Dersom jeg følte behov for underholdning og atspredelse lyttet jeg til  fengselets egen ”radiostasjon” GRM, guttas radiomagasin. Alle cellene var utstyrt med høyttaler der de vekslet mellom vanlige radioprogrammer og GRM, som kjørte masse kul musikk dagen lang. Tiden fløy i fengselet, og jeg opplevde ikke et kjedelig sekund. Jeg syntes faktisk det var spennende å sone der … faen heller, man sitter i fengsel ikke sant?! Et skikkelig fengsel, slik man ser det i filmer … med celler med tunge massive celledører og stålgitter foran vindene. I just loved å sitte inne. Dog hadde jeg også perioder på slutten av soningen der jeg gledet meg litt til løslatelsen, især da våren kom. Men ikke så mye at jeg benyttet meg av min rett til permisjon.

Så kjedelig var det såvisst aldri. Tvert i mot har jeg kanskje aldri levd et mer aktivt og interessant liv, på det indre plan vel og merke … og aldri følt meg friere og mer uavhengig og løsrevet fra alt det grunne, overfladiske tøvet folk flest hengir seg til og som de kaller livet. Jeg tror jeg nå forstår grunnen til at enkelte mennesker, som munker og eremitter, velger å isolere seg fra resten av menneskeheten i perioder eller for hele sitt liv. Når bevisstheten etter en stund har vært avskåret fra ytre stimuli begynner den nemlig å vende seg mot seg selv … og man blir i ekstrem grad oppmerksom på ens egne tankeprosesser, drømmer og andre åndelige strømninger fra underbevisstheten. Og disse strømningene manifesterer seg i form av visjoner og tanker som forkommer helt krystallklare og unike sammenlignet med den langt sløvere tankevirksomheten man knuges ned i av alle de negative vibrasjonene og feelingen som samfunnet er fullt av i form av støy og ståk og stress og masse likegyldig piss som gjør en så nummen innvendig, uten at man selv kanskje engang registrerer det. Det er nettopp derfor rusmidler har evnen til å hjelpe en til å tenke klarere og sterkere, tror jeg … rusen skaper en annen arena for tankene, uavhengig av den vanlige støyen man er innhyllet i til vanlig, og frigjør en dermed fra det begrensede tankemønsteret man ellers er slave av. Jeg hadde helt storartede og fantastiske opplevelser der jeg satt for meg selv i cella, opplevelser av en karakter som jeg vil kalle kosmiske og åndelige og som uten tvil aldri ville inntruffet dersom jeg ikke satt isolert og uforstyrret.

Jeg var imidlertid ikke helt ensom på cella mi, jeg hadde nemlig noen helt spesielle venner der på Bayern, og det var duene og småspurvene. Heldigvis satt jeg mesteparten av tiden i den eldste delen av anstalten der de hadde slike klassiske gammeldagse fengselsvinduer med gitter foran, der vinduene gikk an å åpne (en gang hørte jeg flere netter på rad at naboen min sagde med baufil på gitteret. Betjenten må ha hatt mistanke, for han var flere ganger og lyste med lykta inne på cella mi og i nabocellene, men fant ikke ut noe. Den tredje natta stakk naboen av, han firte seg med et sammenkoblet laken ned alle de fire etasjene til bakken og klatret over muren ved hjelp av et tau som en medsammensvoren hadde kastet til ham. En klassiker av en rømningsscene, akkurat som på film!), og fuglene enten kunne sitte på gesimsen utenfor eller komme direkte inn i cella og bli matet. Jeg pleide alltid å ta ti-tolv ekstra brødskiver hver dag når gangguttene kom med maten, disse var provianten til duene og spurvene. Slik sett var dette et meget menneskelig fengsel idet det jo på en måte var mulig å ha litt kontakt med naturen. De moderne fengslene har som regel vinduer som ikke lar seg åpne mer enn littegrann på gløtt og dermed vanskeliggjør kontakt med livet utenfor.

Først to måneder før løslatelsen begynte jeg å bli mer sosial. Jeg tok jobb som maler for å komme meg litt ut blant folk og venne meg gradvis til det sosiale livet som ventet ute i ”friheten”, men  arbeidet likevel mest for meg selv … med å male celler. Som forberedelse til løslatelsen var jo dette utmerket terapi, og nå kom jeg også litt i kontakt med noen av de andre fangene, og fikk for første gang innblikk i fengselslivet slik det fortonte seg blant de andre innsatte. Jeg fikk også etterhvert ’’ tildelt’’ et par andre fanger som jeg ble en slags verge for. Den ene var en femten år gammel gutt som fikk helt noia av å sitte på cella alene, så han pleide å være sammen med meg i den korte stunden han satt på Bayern, og den andre var en tidligere toppkriminell i begynnelsen av tredveåra, en stortyv og svindler, nærmest en slags Arsene Lupin-type, som opprinnelig nøt enorm status blant de store gutta i systemet, men som en stund før han ble arrestert hadde tippet over på en gigantisk overdose LSD og blitt gal. Det var i hvert fall den historien jeg fikk høre av de andre innsatte som kjente ham. Han var såpass gal at han ikke klarte å sitte 23 timer på en celle for seg selv uten å bli totalt rabiat av sitt eget selskap og sine demoner, og de hadde derfor ikke annet valg enn å la ham få gå ute i avdelingen om dagene. På Reitgjerdet var det visst ikke plass, og på Botsen eller andre mer åpne anstalter var han ikke i stand til å sone. Han trengte imidlertid kontinuerlig tilsyn hvis han skulle være ute i avdelingen, noe betjentene ikke hadde anledning til selv, så de spurte om jeg var villig til å ha ham med meg som en slags malerassistent, noe jeg sa var OK for meg.

Nå gikk han på enorme doser antipsykotiske og beroligende medikamenter, fem ganger så mye som normalt, og etter sigende nok til å ta livet av en hest. Denne mannen var en meget intelligent og sterk personlighet, noe som avspeilet seg både i det karakteristiske utseendet og væremåten hans, som røpet glimt av hans tidligere personlighet og intellektuelle krefter. Han hadde dog et temmelig kinkig  problem i tillegg til at han var blitt sinnssyk og dermed hadde mistet seg selv; han eide ikke korttidshukommelse. Jeg vet ikke om dette skyldtes galskapen hans eller om det var en sideeffekt av den store dosen medikamenter han inntok, men jeg hadde inntrykk av at han levde livet kun fra øyeblikk til øyeblikk; han oppfattet verden og tiden som et ikke-sammenhengende kjede av korte punkter som ikke var i kontakt med hverandre, og kunne ikke huske mer enn noen minutter tilbake i tid. Fortiden sin, livet før han ble arrestert og puttet i fengselet, husket han visst ingenting av.

Bare en eneste gang så jeg at et blaff av hans tidligere liv og personlighet vendte tilbake i bevisstheten hans. Han og jeg hadde en pause i malerarbeidet og satt sammen med noen andre innsatte på en celle og pratet. Roar, som min gale medfange het, begynte med ett å snakke om sin fortid og om grunnen til at han satt inne. Han hadde blitt arrestert for et kjempekupp i en av Norges største gullsmedforretninger og la nå ut i detalj om de hendelsene som førte til at operasjonen gikk i vasken. Vi stirret alle sammen forbauset på ham. Ingen av oss hadde noengang opplevd å høre ham fortelle noe fra fortiden, vi visste jo at hele hans tidligere liv var som blåst bort fra hjernen hans. Jeg la merke til at blikket hans var helt annerledes nå og stirret nysgjerrig  inn i øynene hans. Pupillene var normalt store, registrerte jeg. Vanligvis hadde han bittesmå pupiller, som en heroinist, men nå så de helt vanlige ut. Han virket også helt vanlig, som om galskapen plutselig på magisk vis var  kastet av ham og forsvunnet. Samtidig begynte jeg å føle meg så merkelig;  jeg ble meget svimmel og uvel og reiste meg automatisk opp og flyttet meg et stykke unna Roar. I det samme jeg gjorde det følte jeg meg bra igjen, og nå falt Roar tilbake til sitt gamle selv! Det var som om han mistet den gløden som hadde kommet over ham og gjort ham i stand til å tenke klart og huske tilbake i sin egen fortid, og han begynte nå å flippe og tulle og bable sitt vanlige usammenhengende vås.

Jeg har tenkt på denne merkelige episoden i ettertid, og så usannsynlig og vilt det enn kan høres, så tror jeg at denne mannen, som egentlig var en mye sterkere personlighet enn meg, rett og slett på en eller annen måte ubevisst tappet energi fra meg, og at det var grunnen til at han plutselig opptrådte normalt, og grunnen til at jeg samtidig ble så dårlig. Jeg tror kroppen hans på et eller annet uforklarlig og mystisk vis ”stjal” energi fra meg og forbrukte denne energien selv. Dette var grunnen til at jeg med ett følte en slik uimotståelig trang til å flytte meg fra ham, for jeg hadde ingen bevisst fornemmelse av ubehag eller antipati overfor ham personlig, heller ikke i dette øyeblikket. Det var en automatisk reaksjon fra kroppen min som gjorde at jeg flyttet meg og ikke noe bevisst valg.

Noen dager senere ble det kuttet ned på medikamentene til Roar. Samme kveld hørte jeg ham skrike på cella si. Det var fire etasjer mellom hans og min celle, men jeg hørte skrikene hans som om de var rett utenfor døra. Han skrek så hele fengselet formelig ristet, det var rett og slett helt redselsfullt og dypt sjokkerende å høre på. Jeg kunne nesten ikke tro den angsten og de utrolige avgrunnsdyp i dette menneskets sjel som disse skrikene avslørte. Han skrek og skrek av en vanvittig, helt forferdelig redsel, som en sjel hinsides all hjelp, som et redningsløst fortapt og ødelagt menneske, det var rett og slett helt for jævlig å høre på. Jeg vet ikke hva han så eller opplevde, han må jo ha hatt vanvittige hallusinasjoner, han må ha sett demoner fra de svarteste dypene av helvete, kanskje det var Satan selv som fortærte hans arme sjel … jeg har i hvert fall aldri hørt et menneske i større psykisk og sjelelig nød.

Dagen etter var hans medisinering tilbake på vanlig nivå…

Det var for øvrig uhyre lett å få slike medikamenter av legene der, det var nærmest bare å bestille hva man ville ha, og i hvilke doser man ønsket, så fikk man det stort sett. Mange mennesker opplever jo fengselslivet og det å miste friheten og bli sperret inne på en celle som uhyre krenkende og traumatisk, og doper seg derfor ned for å holde ut livet der. For å holde forekomsten av celleknusing og andre destruktive handlinger på et minimum ordinerte derfor legene sløvende midler til fangene over en lav sko, hadde jeg inntrykk av. Det var jo mye billigere og mindre problemer for fengselet å dope ned fangene enn å ha dem gående rundt som tikkende bomber som vandaliserte cellene sine eller slåss og drepte hverandre eller betjentene … eller seg selv.

Anyway … etter ti måneder hadde mitt opphold på Bayern kommet til en ende … og det var med temmelig ambivalente følelser jeg ble løslatt. Jeg både grudde og gledet meg, grudde meg til den nye tilværelsen og gledet meg forsåvidt til å kunne bevege meg fritt og gjøre hva jeg ville.

Men hadde jeg visst hva som ventet meg i friheten der ute blant menneskene hadde jeg formodentlig gjort vendereis samme dag …

Hva driver vi egentlig med her i verden hvis vi analyserer det inn til beinet … jo vi går rundt og gjør oss til for hverandre, vi forsøker å styrke vårt ego gjennom å være flinke og få bekreftelse av andre, og forsøker å gjøre oss så viktige som mulig og gjøre inntrykk på andre mennesker. Fra selvmordsbomberen til klovnen til kjendisene, de er alle avhengige av oppmerksomhet og bekreftelse, de er en slags rosjunkies … de vil ha ros og anerkjennelse fra mennesker de anser som viktige, eller fra Gud eller andre autoriteter, og de som er aller mest avhengige av ros kjemper seg til en posisjon der de selv og andre  oppfatter dem som spesielt utvalgt av Gud eller samfunnet. Det er disse som vier sine liv til en kontinuerlig kamp for bekreftelse, og blir kjendiser på en eller annen måte, enten de nå blir popstjerner, forfattere, kunstnere, politikere, vitenskapsmenn, religiøse ledere  eller noe annet … you name it. De fikk sannsynligvis aldri nok kjærlighet og ros da de var yngre og ble aldri godtatt for det de var, og nå tar de igjen ved å  tilstrebe seg oppmerksomhet og beundring fra hele verden.

Og nesten ingen hører etter hva noen andre sier. De er stort sett bare interessert i å få bekreftet det de vet fra før. Derfor er folk som kommer med nye tanker og ide’er så upopulære. De tvinger jo folk til å forandre deres oppfatning om livet og verden og seg selv, og det skal  ikke folk ha noe av, for da fratas de jo illusjonen om seg selv som spesielt fornuftige og utmerkede mennesker som alle andre burde lære av og etterligne. Bare se hva som skjedde med Jesus, Sokrates, Bruno og utallige andre som har blitt henrettet fordi de  tillot seg å fortelle folk noen sannhetens ord. Man skal ha seg frabedt å bli fortalt sannheten av noen andre. Alle er til enhver tid opptatt av seg selv og av å la sin egen stemme høre og få sine egne antakelser og meninger bekreftet. Og det er dette som er ”problemet” … vi vil alle bli bekreftet hele tiden. Vi vil hele tiden ha rett og bli oppfattet som kloke og dugandes og gode mennesker.Vi vil derfor stort sett bare høre det vi allerede vet og tror på, slik at vi kan få bekreftet på nytt og på nytt igjen at vi er kloke og forstandige vesener. Vår moderne verden er som en kult av felles personlig og samfunnsmessig bekreftelse. Som om bekreftelsen fra andre er et bevis på og en forsikring om at vi lever, en betingelse for at vi kan føle oss som gode og verdifulle mennesker. Slik blir vi slaver av andres dommer over oss.

Og det er ikke bare andre mennesker som hersker over oss … nei vi blir til og med ”frivillig” våre egne  fangevoktere! Dette gjør vi gjennom selvkritikk … en kritikk som utøves med verdier hentet fra omverdenen. Verdier som riktignok er valgt ut av oss selv på bakgrunn av våre preferanser, men likevel på forhånd er godtatt og  sanksjonert av samfunnet eller gruppen man identifiserer seg med, og gjort tilgjengelig for oss. Mens andre verdier og måter å oppfatte livet og verden på blir undertrykt og tabuisert. Alle speiler seg selv uavlatelig i sitt eget ego med disse verdiene som et slags verktøy som vi bruker til å justere vår atferd og holdninger etc med, vi holder hele tiden øye med oss selv og forsøker å vurdere hvordan vi oppfattes av andre, vi er konstant opptatt av hvordan vi ter oss og tar oss ut i andres øyne … om vi er godt likt, akseptable, kule, trendy, vellykkede og  flinke. Vi forsøker derfor å gjøre godt inntrykk på andre og fremstå som vellykkede mennesker. Dette er et trekk som er felles for alle kulturer. Alle søker etter høy status i den kulturen og det samfunnet de er medlem av, uansett hvor stort eller lite det er. Selv de som har meldt seg ut av samfunnet og bare forakter det, som anarkistene og kommunistene … selv de søker anerkjennelse og status fra andre mennesker som har de samme oppfatninger, eller fra Gud i religiøse menneskers tilfelle, eller fra en annen virkelig eller tenkt autoritet eller ideologi.

Og dette er selve oppskriften på dannelsen av uselvstendige , avhengige mennesker. Mennesker som er avhengig av noe så tarvelig som venner og andre bekreftelsesindivider for å kunne trives og føle seg verdifulle. Selv har jeg forlengst kuttet ut alle slike personlige forbindelser og har ingen venner her i verden mere. Og aldri har jeg følt meg friere og lykkeligere enn nå! Lets face it og ikke gå utenom sannheten. Venner fengsler deg i sine egne forestillinger om verden, i sine begrepsapparater, i sine verdier og holdninger … de snører deg inn i sin egen begrensede virkelighet enten du vil det eller ei. Og du gjør naturligvis det samme med dem. Det er et gjensidig fangeopphold vi snakker om her. Et utstrakt venne-og kontaktnett er ikke annet enn en fangekoloni av mennesker som gjensidig holder hverandre inne i dette spesielle fengselet. Og livet blir som en eneste stor soningsanstalt der man betaler for sin ”forbrytelse”, nemlig sin avhengighet av andres selskap …. og manglende evne til å takle alenehet.

Jeg vil derfor hevde den påstand at det er umulig å oppnå full personlig frihet uten å kvitte seg med alle sine venner og familie først. Det er helt karve umulig å kunne bli et fritt, søkende individ, et vesen som søker etter eksistensiell erkjennelse på et personlig plan (gjennom personlige opplevelser og innsikter og ikke kunnskaper man leser seg til i bøker og som andre mennesker har skaffet seg. Disse kunnskapene kan i høyden være til nytte som en slags guide) … som er den eneste eksistensielle erkjennelse det er verdt å strebe etter … uten å frigjøre seg fra dette fengselet først, siden vennefengselet uavlatelig søker å holde deg innenfor den kulturen som eksisterer der … og tvinger deg til hele tiden å bekrefte og støtte opp om under den til enhver tid herskende atmosfæren av holdninger, meninger og oppfatninger etc som råder innenfor gruppen. Det er et fengsel som meget effektivt reduserer og minimaliserer ens opplevelse av verden, og dermed selvfølgelig tjener en av sine viktigste hensikter, som er å sørge for at fangene slipper å forholde seg til den store verden som finnes der ute … the great wide open der man er alene. Alene med sine valg, som naturligvis kan vise seg skjebnesvangre  … og som man selv og ingen andre er nødt til å ta det fulle ansvar og konsekvensene av. Det er kanskje ikke tilfeldig at minimalismen er så populær i våre dager, der så mange mennesker lesser over ansvaret for sine liv på velferdssamfunnet. Denne møkk kjedelige og lutfattige kulturelle retningen betrakter jeg som en eksistensiell ansvarsfraskrivelse og benektelse av verdens rikdom og menneskets muligheter til å leve midt i denne  overfloden av fantastiske skatter.

Ensomhet er frihetens pris som alle som søker den er nødt til å betale, eller alenehet som jeg foretrekker å kalle det … den totale og ultimate alenehet … og dette er da også en av hovedgrunnene til at friheten er så fryktet, ja hatet blant mange mennesker … nemlig selvfølgelig angsten for å bli alene. Denne angsten har sannsynligvis sine røtter i et eksistensielt forhold kan man si, og er derfor forsåvidt en rasjonell og fornuftig angst, som all naturlig angst  er … i og med at det er langt mer risikabelt å leve alene i en verden som er så full av farer som vår. Eller var full av farer, i dag har vi jo eliminert de fleste farer som våre forfedre var tvunget til å forholde seg til.  Man er tryggere i en gruppe, men betaler altså for denne tryggheten med  sin frihet.

Jeg var naturligvis sånn selv engang før jeg frigjorde meg, jeg kunne ikke være lykkelig dersom jeg følte at andre ikke likte meg, eller at jeg ikke passet inn i samfunnets oppfatninger om hvordan mennesker skal oppføre seg, tenke og mene om livet og verden. Jeg gikk uavlatelig omkring og tilpasset meg omverdenens skrevne og uskrevne lover og regler for hvordan man skal være for å bli oppfattet som et godt og vellykket menneske. Jeg var så avhengig av andre og hva de mente at jeg f. eks. aldri kunne sitte alene og nyte solnedgangen eller noe annet spektakulært, og være tilfreds og lykkelig med det. Jeg savnet andres selskap og følte bare tomhet og usikkerhet når jeg var alene, og greide sjelden nyte noe på egen hånd. Jeg savnet alltid noen venner å ha med meg slik at vi kunne dele opplevelsen og være enige om at dette var bra, nå hadde vi sannelig opplevd noe fint … til og med kanskje noe vi kunne fortelle barnebarna om når vi ble gamle hehehe.

Jeg anser dette som selve lakmustesten på graden av personlig frihet og uavhengighet; at du virkelig er i stand til å nyte noe helt mutters alene … som f. eks sitte og betrakte solnedgangen … uten å føle det minste behov for andre mennesker å dele opplevelsen med, eller meddele overfor dem etterpå hva du har opplevd, og slik på en måte dele opplevelsen gjennom ord. Først da er du fri.

Jeg er blakk for tiden og har derfor tragisk nok ikke anledning til å kaste meg ut i de sydende dekadente fornøyelser og fristelser som mitt lastefulle liv her i Pattaya, syndens hovedstad på jord, ellers heldigvis er så fullt av, så for å fordrive tiden mens jeg venter på den velsignede og ettertraktede pensjonen driver jeg og går gjennom forskjellige tekster jeg har arkivert i computeren … og kom i dag over en halvveis påbegynt roman fra dopmiljøet i  den norske hovedstaden som jeg startet med for noen år siden og her presenterer i en lettere redigert versjon, et prosjekt som av åpenbare grunner havarerte og aldri kom lenger enn til de første sidene. Anyway … her er åpningen:

-Dra til hællvete, din fucking homo!

Jeg skvatt  til og snudde meg for å se hvem som hadde ropt, og oppdaget til min forferdelse Syre-Bjørn, en gammel svirebror av meg fra den tiden vi bodde i Kongsvinger, komme traskende rundt hjørnet med vilt fektende armer og et oppbrakt uttrykk i det grålige, usunt oppsvulmede trynet – gudskjelov uten å ha fått øye på meg. Jeg vendte meg lynraskt om igjen og fortsatte med senket hode og i småhurtig gange bortover fortauet i håp om at han ikke skulle gjenkjenne meg. Jeg var altfor fyllesjuk til å orke å holde ut et eneste sekund med det sinnssyke pisspreiket til den tullebukken. Det var åpenbart at han som vanlig gikk og plapret med skapninger som eksisterte bare i hans eget hode.

Han hadde blitt helt koko de siste årene, og jeg unngikk så godt jeg kunne å snakke med ham når jeg traff ham, skjønt jeg så ham nesten hver dag nede ved Eika eller andre steder i byen. Rusmiljøet i Oslo var ganske stort, men kjernen av de hardest rammede folka nede ved Akerselva utgjorde likevel ikke mer enn noen hundre individer, så det var vanskelig å unngå folk man helst ikke ville treffe. Bjørn hadde utviklet denne merkelige vanen med å dikte opp fiktive situasjoner i sitt indre, der han åpenbart var involvert i forskjellige dramatiske og livsfarlige hendelser med andre mennesker. Av og til hyttet han med neven og truet ut i luften med et sinna og forbannet uttrykk i ansiktet, eller ropte og skreik i angst og desperasjon som den maniacen han var … mens han andre ganger flirte og hoiet og gikk rundt med en triumferende og overlegen mine med nesa høyt i sky, åpenbart etter å ha seiret over sine mektige og farlige fiender.

Disse selsomme forestillingene vakte naturligvis en viss oppsikt på gata og ble til stadighet møtt med latter og ironiske tilrop og sjikane, så Bjørn hadde i et av sine sjeldne øyeblikk av klarhet montert en mikrofon festet i en liten stang og en bøyle rundt øret, og et par øretelefoner stukket inn i øregangene, slik at folk ikke skulle reagere på at han snakket med seg selv, og dermed forstå at han var gal … og i sin sedvanlige råe og nådeløse sjofelhet og hjerteløshet slenge drittbemerkninger og hånlatter etter stakkaren.

Nå trodde de fleste at han gikk og snakket dagen lang i en mobiltelefon, noe som ble ansett som helt normalt og fornuftig. Fra å bli betraktet som gæern tulling som bare ble ledd og gjort narr av var Bjørn plutselig blitt nærmest beundringsverdig, ja nesten bent frem trendy til tross for hans ytre fremtoning ellers, siden dette skjedde på nittitallet da mobiltelefoner var ganske sjeldne – og alle behandlet nå med aktelse og respekt denne viktige og travle mannen der han gikk og bablet i villelse med seg selv.

Jeg kastet av en eller annen grunn  et blikk opp mot himmelen og fikk øye på en svær gråbrun fugl med enorme, vidt utspredte vinger som seilte med vinden over byen. Det var en ørn. Jeg kicka og holdt nesten på vri nakken av ledd over synet; en diger ørn over Oslo?! Jeg hadde aldri sett en ørn på disse kanter av landet før, jeg visste ikke at de fantes på Østlandet engang. Jeg kikket meg rundt for å se om noen andre hadde oppdaget fuglen, slik at jeg hadde noen å dele denne sensasjonelle opplevelsen med, men ingen gjorde den minste mine til å ha registrert hva som skjedde like over huene på dem.

-Nei det skal du faen tørke meg i hælvete IKKE gjøre, din jævla pikkfaen! utbrøt Syre-Bjørn plutselig igjen og hyttet forbannet med pekefingeren mot en dame som passerte ham akkurat da og ga fra seg et lite hvin av forskrekkelse. Åpenbart trodde hun at det var henne gærningen henvendte seg til, uvitende som hun var om det drama som utspilte seg på hans indre plan. Jeg rundet gatehjørnet i det samme og fikk dessverre ikke med meg resten av dette komiske opptrinnet, og kikket i stedet opp på ørnen igjen, som akkurat i dette øyeblikk leet på hodet og stirret på meg … ihvertfall innbilte jeg meg det … og ga fra seg et langt, sørgmodig skrik.

Hvordan startet livet?

Jeg har sjekket rundt på nettet og funnet en del kilder med forskjellige teorier om dette kanskje viktigste av alle vitenskapelige spørsmål … men har ennå til gode å bli noe klokere. Forskerne opererer med ulike hypoteser, hvorav en av de vanligste er teorien om at livet oppsto som en følge av at visse kjemiske grunnbestanddeler dannet forløperen til DNA-molekylet, det såkalte RNA-molekylet … og slik kom altså livet til verden. Men et annet sted har jeg lest at sjansen for at det uhyre kompliserte RNA-molekylet skulle kunne dannes ved en tilfeldighet er like stor som sjansen for at det skulle danne seg et 24-binds leksikon, der alle artikler og hver eneste setning og ord er korrekt, ut av en eksplosjon i et trykkeri. Hvor mange xillioner slike eksplosjoner måtte til for at noe slikt skulle kunne inntreffe … det er naturligvis helt umulig in reality.

But dont u worry folks….Poetrixx himself har nemlig funnet ut hvordan det hele startet! Japp jeg har herved gleden av å servere en helt ny og revolusjonerende teori om dette viktige emnet! Følg med … only in ANARKISIRKUSET!

Jeg tror nemlig en helt annen tilnærming til dette spørsmålet er langt mer fruktbar. Det er innlysende at livet må ha noe med energi å gjøre. Alle livsformer trenger jo energi for å opprettholde sin eksistens, og vi mennesker samt alle andre dyr meg bekjent har utviklet to ulike metoder for å skaffe oss denne energien. Den ene er ved å puste, og den andre er ved å innta føde gjennom å spise. På denne måten skaffer vi oss to helt nødvendige grunnstoffer for å kunne opprettholde livet, det ene er oksygen og det andre er karbon, som sukker er dannet av. Nedbrytingsprosessen av maten og oksygenet i cellene er uhyre komplisert, og noe jeg ikke vil behandle nærmere her … men en personlig teori jeg har er at oksygenatomet og karbonatomet som siste ledd i denne prosessen blir spaltet i i sine mindre enkeltpartiker inne i cellene … liksom i en fisjonsreaktor … og den energien som denne spaltingen forløser blir så brukt til å opprettholde våre livsfunksjoner.

Og her er hvordan jeg tror hele dette fantastiske eventyret begynte:

Livet kom til gjennom en prosess der sollyset, altså energi, møtte masse i form av atomer og molekyler i et flytende medium på jorden. Det er mest sannsynlig  at denne energien kom fra solen, siden sollyset fantes i rikelig monn overalt på planeten i  stabile forekomster. Dette flytende mediet var alkohol, noe som sannsynliggjøres gjennom at det ennå den dag i dag jo eksisterer en alkoholholdig væske, en kjent cognac,  ved navn Eau de vie, Livets vann! Denne cognacen er rester fra den opprinnelige oppløsningen der livet oppsto, og er altså flere milliarder år gammel … det er derfor den smaker så forferdelig. Og det er derfor den er så populær i Norge. Alt som smaker fælt eller har en dau og harry smak, eller bare rett og slett er fullstendig smakløst i alle ordets betydninger … selger som kjent som hakka møkk i Norge. Som tubekaviar, brunost, kneippbrød og lignende barbariske fenomener som nordmennene gladelig og uten de minste betenkeligheter slafser i seg, helt intetanende om hvilke primitive aper de dermed åpenbarer seg som. Men tilbake til alkoholen … uten alkohol intet liv altså! Dette er naturligvis nettopp årsaken til at inntak av alkohol skaper så mye liv på fester og lignende sammenkomster!

Nei fra spøk til revolver og derfra til avsagd hagle, så var det sannsynligvis  en oppløsning som inneholdt vann i stedet for alkohol … skjønt det er godt mulig at alkohol utgjorde en av ingrediensene i denne oppløsningen. Og kanskje dette da er årsaken til at så mange levende skapninger, ikke bare mennesker, elsker alkohol.

Anyway … i  denne kjemiske vannholdige oppløsningen fantes det forskjellige metaller og mineraler og andre komponenter med en krystallignende struktur, som fungerte som katalysatorer for lyset slik at det ble fokusert og forsterket og fanget i et kretsløp inne i denne oppløsningen, et kretsløp som var aktivt så lenge det fikk tilførsel av energi i form av lys. Sollyset gjennomgikk en metamorfose i fysisk stoff i form av denne oppløsningen og var den direkte forløperen for og grunnleggeren av  livet. Dvs. at alt liv egentlig bare er omformet sollys, og vi er alle levende solorganismer! Lys og varme er aspekter av samme type energi, og denne varmen forårsaker BEVEGELSE i stoffet. Man kan si at liv er bevegelse, dog en meget spesiell type bevegelse, nemlig en bevegelse  som søker å opprettholde sin egen aktivitet … og med dette for øye sørger den for å skaffe seg den energien som er nødvendig for å opprettholde bevegelsen. Dette er den viktigste forskjellen mellom ikke-levende strukturer som også drives av bevegelse, som for eksempel maskiner … og levende organismer. Denne ufrivillige tilfeldige bevegelsen i de pre-biotiske entitetene ble etterhvert avløst av en ikke-bevisst men vegetativt ordnet bevegelse etter et mønster, et mønster fremkommet som følge av fysiske strukturer i visse basisstoffer … og slik ble livet dannet! For å kunne kalle et vesen levende er det en betingelse at dette vesenet har opprettet funksjoner som gjør at det søker å fortsette sin bevegelse, sine indre prosesser… altså søker å fortsette sin livseksistens gjennom å tilegne seg den nødvendige energi fra ytre kilder. Og disse funksjonene har opprinnelig oppstått helt tilfeldig, som følge av de fysiske lovene i naturen … og uten at noe bevisst vilje eller ønske sto bak. De første organismene som oppsto som IKKE hadde denne funksjonen døde bare rett og slett bort, mens de organismene som hadde denne nødvendige funksjonen fortsatte sin eksistens for en tid og overleverte denne egenskapen videre til sine etterkommere … så enkelt kan det forklares.

Livet er således en hundre prosent fysisk prosess, og har sannsynligvis ingenting med noen overnaturlige eller religiøse eller guddommelige krefter og innflytelse å gjøre … alt kan forklares helt logisk og vitenskapelig, så det er ingen som helst grunn til å blande inn noen metafysiske entiteter eller krefter her.

Man kan si at livet på jorden er et krystallinsk liv, siden det åpenbart er skapt ved hjelp av fysiske strukturer som fungerer som energiforsterkere, slik visse typer krystaller gjør. Vi har jo alle fått demonstrert på skolen hvordan lyset spres i ulike farger når det spaltes i en linse. Og hvordan man kan antenne papir ved hjelp av en linse som fokuserer sollyset i en tynn, intens stråle. Akkurat det samme skjer  i kroppene våre, bare med andre typer energi enn sollys! Karbonet, som alle livsformer på jorden er bygget opp av, har nemlig også en slik krystallinsk linselignende struktur. Og dette  er selvfølgelig ikke tilfeldig. Krystallformen fungerer nemlig som en linse som på den ene siden konsentrerer energien slik at den forsterkes på visse punkter, og på den andre siden sprer energien og demper den ned. Denne teorien sannsynliggjøres ytterligere ved at våre organismer er totalt avhengig av f.eks. mineraler og salter, som også har en krystallinsk oppbygning … og som fungerer som katalysatorer i energiomsetningen. Vi trenger også metaller og andre grunnstoffer, som antakelig fungerer på lignende måte i ulike biologiske prosesser.

 Og kanskje det er derfor vi mennesker har slik forkjærlighet for rette linjer og vinkler?

Resten av naturen er jo dannet etter et fraktal-kaosmønster, kan man si … et mønster uten mønstre, uten rette linjer, vinkler og andre geometriske figurer, i et totalt hulter til bulter-opplegg. Men krystallene og mineralene og noen få andre strukturer er de eneste i naturen som er laget av rette linjer i forskjellige mønstre. Og når vi mennesker så ser disse mønstrene gjenkjenner vi kanskje på et underbevisst plan våre egne energibaner på mikronivå … derfor vår fascinasjon og  begeistring for disse strukturene, som vi jo til og med har gjenskapt i bygningene, gatene, gjenstandene og de fleste andre ting som vi produserer.

 Men dette var en liten digresjon; tilbake til livet og hvordan det startet. Denne prosessen med lys og krystaller, mineraler, metaller og andre stoffer vekselvirkende inne i denne oppløsningen skjedde trillioner av ganger uten at det ble noe liv ut av det slik vi definerer liv … inntil en vakker dag da denne aller første levende organismen kom til verden ved at den gjennom en tilfeldighet fikk dannet en isolerende hinne mot resten av omgivelsene, slik at energien ikke lekket ut men ble gående i et kretsløp inne i denne primitive organismen. Hinnen kunne rett og slett ha oppstått ved at den ytterste delen av oppløsningen tørket ut i varmen og det sterke lyset fra solen, og dermed dannet et beskyttende lag mot omgivelsene. Og nå ble energien gående inne i denne entiteten og sørget for et slags primitivt stoffskifte. Samtidig som denne prosessen fant sted fikk organismen stadig tilførsel av ny energi fra solen slik at dens indre prosesser fortsatte, der den hele tiden mottok og avga energi. Mottok energi fra solen som gjennom dens indre katalysatorer beveget visse prosesser inne i organismen, og avga energi i form av avfallstoffer til omgivelsene.

Dermed var det første primitive livet født!

Den første levende organismen var kommet til eksistens på jorden, og døde så nesten like fort ut som den kom til! Dette virker fullstendig logisk. Det er  helt usannsynlig at det allerede på dette stadium skulle ha utviklet seg mekanismer som muliggjorde en videreføring av livet gjennom  formering. Men kanskje  en ny organisme overtok livsarven ved å tilegne seg en del av den døde organismens bestanddeler( det er jo dette vi gjør den dag i dag når vi spiser). Når en organisme dør består jo dens fysiske struktur for en en tid … og denne strukturen kan så tjene som mønster og grunnlag for en ny organisme som oppstår. Eller mange andre lignende organismer, som i sin tur avga sine kropper til nye etterkommere. Dermed var det etablert et miljø der det eksisterte gunstige betingelser for at livet kunne fortsette ved å oppstå på nytt og nytt og nytt. Slik skaptes og døde livsformene formodentlig ustanselig den første tiden av livets historie, de dannet seg på restene av forløperne som de tilfeldigvis kom i kontakt med, fordi de befant seg i deres umiddelbare nærhet.

Dette sannsynliggjøres ved at livets byggestener, aminosyrene, dannes helt naturlig under de betingelsene som må ha forekommet i denne ursuppen:

Most amino acids, often called “the building blocks of life”, can form via natural chemical reactions unrelated to life, as demonstrated in the Miller–Urey experiment and similar experiments that involved simulating some of the conditions of the early Earth in a laboratory.[1] In all living things, these amino acids are organized into proteins, and the construction of these proteins is mediated by nucleic acids, that are themselves synthesized through biochemical pathways catalysed by proteins. Which of these organic molecules first arose and how they formed the first life is the focus of abiogenesis.

Så når denne prosessen først var kommet i gang gikk fortsettelsen nesten av seg selv. Dette var de første plantene kan man si, eller forløperne til plantene, … siden de levde av lys. Slik var livsformene i begynnelsen … xillioner av dem oppsto og døde uten at de formerte seg og brakte sine livsfunksjoner videre. Det virker derfor meget usannsynlig at det livet vi ser rundt oss i dag stammer fra den aller første levende organismen. Nei, langt mer rimelig er det å anta at livet kom til og døde ut mange ganger på dette stadiet av jordens historie!

Inntil en enda vakrere dag da en av disse livsformene ved et uhell ”formerte” seg gjennom deling. Den ble formodentlig delt i to etter å ha blitt utsatt for en ytre påvirkning, kanskje et plutselig vindkast som slengte den opp i luften og ned på bakken igjen, eller et haglkorn som traff den midt i planeten, eller noe annet dramatisk … slik mange av disse livsformene hadde blitt utsatt for tidligere.

En annen kanskje like sannsynlig forklaring på delingen kan være at de vokste etter hvert som de tilegnet seg sollys og akkumulerte denne energien fra solen i sine fysiske organismer, slik at de på et visst stadium ble så store at de rett og slett sprakk i to.

Men ved denne spesielle begivenheten døde ikke de to halvdelene, som det ellers hittil alltid hadde skjedd … men fortsatte å leve fordi en mekanisme i deres kropper tilfeldigvis gjorde at de greide å lukke seg og isolere seg fra omgivelsene, slik at deres livsenergi ikke rant ut. Denne mekanismen eller evnen hadde opplagt oppstått helt tilfeldig gjennom at denne organismen hadde tatt opp i seg noen fysiske stoffer som muliggjorde dette.

Også denne prosessen skjedde med x antall zillioner organismer i kanskje tusener av år uten at disse livsformene greide å utvikle en prosess der de etterlot seg etterkommere … inntil det ved nok en tilfeldighet ble etablert en mekanisme der deling av livsformer ble en fast foreteelse. Et mønster som ble videreført til neste generasjon gjennom den fysiske strukturen som var etablert og gikk i arv til neste generasjon. Og dette var en ny uhyre viktig milepæl i livets historie, for dermed var masselivet i gang!

Og nå begynte utviklingen av mange like eller nesten helt like livsformer som så spredte seg over hele jorden. Av primitive encellede organismer. Noe senere, eller kanskje på omtrent samme tid i livets historie, ble det utviklet etterkommere av disse primitive livsformene med en ny avgjørende egenskap. De hadde nemlig muligheten til å akkumulere og lagre energi inne i seg selv, akkurat som i et batteri. Dette ble muliggjort gjennom tilfeldig opptak av de nødvendige fysiske stoffer, som det formodentlig fantes plenty av i nærmiljet. Og disse organismene hadde naturligvis en stor fordel framfor sine mer primitive og enklere oppbygde forløpere, som var helt avhengig av jevn tilførsel av energi fra solen eller andre kilder for å kunne fungere. Med en reserve av opplagret energi kunne organismene overleve i perioder også uten ytre tilførsel av energi.

På dette stadium hadde livet greid å etablere seg over hele planeten, og var et fenomen som var kommet for å bli. Og slik besto livet faktisk i nesten to milliarder år! Uten at det forandret seg nevneverdig. Japp … jordkloden beveget seg hele to tusen millioner ganger rundt solen uten at livet utviklet seg videre fra disse primitive organismene. Størsteparten av den tiden jorden har hatt liv har livet faktisk bestått av helt enkle encellede livsformer, og avansert flercellet liv slik vi kjenner det i dag er noe forholdsvis nytt på jorden.

Først for en milliard år siden begynte to av disse organismene å samarbeide. Dette skjedde antakelig ved en genetisk feil, idet en organisme som skulle dele seg ikke greide å gjennomføre hele delingsprossen inntil to nye individer hadde dannet seg, men de to nye cellene forble sammenkoblet! Og de fortsatte å forbli  sammenkoblet og holdt frem med å vokse og samarbeide, og denne nye egenskapen; evnen til å forbli sammenkoblet etter delingen, ble så videreført til dens etterkommere.

Japp, en skjebnesvanger genetisk feil … i og med at prosessen som skulle resultere i to nye selvstendige individer mislyktes. Så alt avansert liv på jorden er formodentlig resultatet av en genetisk feil. Dette bør kanskje være en tankevekker oss mennesker som er så opptatt av perfeksjon, av å skape perfekte lytefrie sunne mennesker. Som oftest er det av uforutsette ting og ” feil” at en ny utvikling finner sted. Og motsatt; en planlagt, bevisst prosess mot et på forhånd fastsatt mål resulterer som oftest i lite ønskelige situasjoner der det ikke skjer noen nevneverdig utvikling på sikt. Fordi målet er fastsatt på forhånd. Og dette målet er jo visualisert ut fra allerede eksisterende fenomener i   verden. Så det er nesten umulig å skape noe grunnleggende nytt på denne måten. Man risikerer i stedet at det hoper seg opp med uønskede egenskaper, fordi nye friske utviklingsmuligheter hemmes eller forblir uoppdagede.

Men back to the history of life: Samtidig som livet utviklet seg ble det stadig mer innviklet. Gjennom denne feilen der de to celle-enhetene forble sammenkoblet kom altså de første flercellede organismene til verden. Dette var som sagt en helt radikalt ny og epokeskapende utvikling i livets historie på jorden … og deretter har livet aldri sett seg tilbake, men utviklet stadig mer kompliserte og avanserte livsformer, med oss mennesker som en foreløpig kulminasjon.

Og hva er egentlig livet annet enn den døde ubevisste materien i universet som blir levende, og som etter å ha gjennomgått en viss utvikling blir oppmerksom på først sine omgivelser og deretter seg selv som et levende erkjennende vesen.  Alle livsformer består jo av de samme type atomer som verden ellers er dannet av, det er bare visse deler av verden som er blitt levende. Det er det døde stoff som plutselig som ved et mirakel har blitt levende. Og dette mirakelet er forårsaket av intet annet enn tilfeldigheter, men tilfeldigheter underlagt de fysiske lovene i universet … og disse fysiske lovene er i sin tur kanskje kommet til sin eksistens i verden av noe helt annet enn tilfeldigheter … who knows?

Livet er universet som våkner til erkjennelse og oppdagelse av seg selv gjennom livsformene som eksisterer i det. Og utviklingen går sannsynligvis mot at livet sprer seg over hele verden samtidig som det blir mer og mer komplisert og intelligent. Og det er jo ikke vanskelig å se hvordan denne utviklingen naturlig vil ende hvis man følger denne prosessen i tankene til sin ytterste konsekvens; utviklingen går fra et fullstendig dødt univers uten intelligens og bevissthet og uten kunnskaper om noe som helst til å bli et fullstendig levende univers fylt fra første til siste atom med intelligens og bevissthet. Fra et fullstendig dødt og kunnskapstomt vesen til et fullstendig levende og kunnskapsfylt vesen! Et univers der til slutt ingen livløs fysisk masse lenger eksisterer, men der hele denne døde materien er transformert og blitt spill levende i form av åndelig energi! Et univers som har gjennomgått en forvandling fra lutter materie til lutter ånd.

Det er Gud som har skapt seg selv…

Hva er det som appellerer slik til fantasien hos folk ved å lese eventyr eller science fiction-romaner eller se fantasyfilmer som den totalt outrerte og bisarre og surrealistiske Alice in Wonderland, der snakkende larver med hatt røyker sigarer og har sentrale roller i eventyret?

Jeg er overbevist om at det berører ved forlengst glemte og bortgjemte lag av bevisstheten, den delen av bevisstheten som var i virksomhet da vi var små barn, fra 0 til tre år gamle…da var absolutt alt mulig for oss, siden vi kjente så lite til verden og hvordan den var konstruert og fungerte. Da var vi glupsk nysgjerrige og undersøkende, aksepterende, vidåpne for og forberedt på alt mulig, også på at det fantes slike ting som snakkende larver … og i tillegg til denne åpne og undrende og undersøkende holdningen til verden hadde vi formodentlig ennå ikke lært å skille mellom drøm og våken tilstand … dette gikk mer eller mindre i ett for oss … hvilket ytterligere bidro til oppfatningen om at alt var et eneste stort mysterium, slik jeg selv husker fra min barndom. Jeg opplevde verden som et eneste stort magisk mirakel, full av merkelige og fantastiske begivenheter.

Så Alice in Wonderland og lignende bisarre eventyr fungerer som kanaler tilbake til den tiden da verden var et uforklart under der alt kunne skje, nettopp fordi vi ikke visste hva som kunne skje … og der vi på hverdagsplan direkte opplevde magien i alt levende og dødt rundt oss.

Derfor er disse eventyrene så populære blant en del av befolkingen, nemlig de som bevisst eller ubevisst ennå føler seg fascinert av og tiltrukket av det uforklarlige og mystiske som kilde til undring og overraskelser.

Og denne virkeligheten er sannsynligvis så fascinerende fordi det er den som er vårt egentlige opphav, det er der vi alle kommer fra … men som de fleste har glemt i sin opptatthet av å være menneske.