Julehilsen med moral i fra Sirenia!

Diamanter er damenes beste venn, sies det, men enten så er jeg ingen dame eller så er har jeg ingen bestevenn, for diamanter bryr jeg meg lite om. De er både kalde og harde.

 

Derimot ringen jeg kjøpte i et antikvariat i Montenegro, den liker jeg godt, selv om historien bak kan være både blodig og rød. Historien jeg vil dele med dere lillejulaften hørte jeg på radioen.

Fruen i huset ønsket seg diamantring, og som den bestemte fruen hun var, ønsket hun seg en bestemt ring, maken til den på bildet hun overrakte mannen sin så han ikke skulle kjøpe feil. For det gjør jo menn så ofte.

Julaften kom, og med den spenningen før julegavene, selv om fruen kikket både skeptisk og spent på en stor eske under juletreet. Det kunne jo hende at… Da hun pakket opp esken, fikk åpnet den og pakket ut første delen, ble hun stum. En stor eske full av kongelig dansk porselen, nei takk. Esken ble satt på loftet og de vekslet ikke et eneste ord siden om den mislykka julegaven.

Så skulle det gå mange år, mange generasjoner faktisk, før arvingene oppdaget esken på loftet med ubrukt porselen. Vill jubel, så fantastisk vakkert porselenet var! De pakket ut den ene delen etter den andre med tallerkener, terriner, boller og lokk i stor begeistring.

Da de kom til bunnen i esken, oppdaget de enda en eske, en bitteliten eske med flatklemt sløyfe rundt. Der lå den, den bestemte diamantringen, til den bestemte fruen, og der hadde den ligget i mange år, ubrukt. Moralen i historien, ja gjett da vel :) GOD JUL alle sammen!