Babes jeg aldri glemmer

 

I serien ” damer som har gjort et uutslettelig inntrykk på meg” åpner jeg med historien om den uforlignelige og makeløse Joy.

Joy jobbet som vertinne og sjef på en liten bar i Lamai på Ko Samui for noen år siden. Hun var vel da rundt 25 år. Dette var min favorittbar i Lamai, siden baren hadde eget band som spilte coverlåter fra seksti og syttitallet … Rolling Stones og Black Sabbath og denslags. Jeg pleide å gå der for å danse på det knøttlille dansegulvet … og vakte allerede dengang en god del oppsikt med mine originale dansekunster, never before witnessed in this strange and marvellous world.

Jeg begriper ennå den dag i dag ikke hvordan eieren, en hyggelig nederlender, fikk økonomien til å gå rundt med de få gjestene som frekventerte stedet, sjelden mer enn ti-femten stykker til enhver tid. Bandet kostet 3000 baht pr. dag … og i tillegg kom lønnen til de ansatte, fire-fem stykker, samt leie og alle de andre utgiftene … pluss at han jo skulle ha et overskudd til å leve av selv. Men han forsikret at baren gikk helt strålende! Og jeg antar han hadde sine ord i behold; en nordmann jeg kjenner i Phuket driver en enda mindre bar, med høyere leie. Han har også eget band … men sjelden eller aldri gjester … etter hva jeg har sett, og han har et overskudd på rundt 100 000 baht netto i måneden … penger som går rett i lomma etter at alle utgifter er betalt.

De ansatte besto av noen jenter i tjueåra som jobbet bak disken sammen med Joy og serverte gjestene og gjorde forefallende arbeid ellers … samt at de tilbød seksuelle tjenester til gjestene og andre som måtte være interessert, skjønt jeg kan egentlig ikke huske å ha sett at noen av kundene slo til på dette tilbudet, da jentene nok sto noe tilbake å ønske utseendemessig. Alle bortsett fra Joy. Joy var ganske høy og hadde utseendet med seg for å si det pent, ja hun var en blendende, ekte skjønnhet av en helt særegen klasse, raffinement og stil sprunget ut fra sin fysiske apparisjon og personlighet og ikke tilegnet gjennom makeup eller andre juksemidler …  men hun hadde noe langt mer ved seg enn bare å være vakker. Hennes ynde, sarthet og naturlige forfinethet kombinert med hennes utstråling av sjelsro, harmoni og vennlighet gjorde henne til en av de mest bemerkelsesverdige og uforglemmelige skapningene jeg har møtt på denne jord. Den eneste grunnen til at hun jobbet i denne lille drittbaren og ikke i et topp internasjonalt hotell eller etablissement må være at hun grunnet sin families økonomi ikke hadde noen utdannelse, for man fornemmet uvilkårlig at hun egentlig hørte til i en helt annen verden enn oss vanlige slabbedasker. Skjønt hun var aldri nedlatende eller hovmodig eller lot oss andre forstå at vi ikke var verdt å puste inn den samme luften hun dro inn i lungene sine … tvert imot var hun alltid blid og vennlig og fikset jobben sin med en naturlig autoritet og sikkerhet, og var godt likt og ansett av både kollegene og gjestene. Og ikke minst respektert. Joy var sjefen, når ikke eieren selv var til stede vel og merke … og selv han hadde stor respekt for henne, la jeg merke til.

Som de andre ansatte tilbød Joy seksuelle tjenester, skjønt jeg aldri så henne ha noen kunder … bortsett fra en eneste gang. Kanskje var hun rett og slett for vakker … kanskje var skjønnheten hennes verste fiende på en måte. Akkurat som noen blendende vakre kjendisdamer nesten aldri blir bedt ut, deres status er så høy og de virker så uoppnåelige at nesten ingen tør ta sjansen på å be dem på en date. Kanskje var det et lignende fenomen som gjorde seg gjeldende med Joy; nesten ingen av de vanlige sexturistene og expatene gadd kaste bort tiden med å spørre henne om hun ville gå med dem, og kanskje bare risikere en hånlig latter, eller det som verre var. De kunne jo ikke vite at Joy med sin edle og forfinede sjel aldri ville kunne synke så dypt som å utdele hånlige lattere til folk for slike bagateller. Med fare for å idealisere henne; jeg registrerte i hvert fall aldri  noe sånt.

For også blant de prostituerte er det et slags sjekkemarked, og de tar ikke hvem som helst. De mest attraktive horene går med de mest attraktive kundene, så enkelt er det. Men har du ikke et attraktivt utseende, men en desto mer attraktiv lommebok, vil det veie opp for alt du mangler i fysisk tiltrekning. Hvor mange ganger har ikke jeg selv blitt avvist og bedt om å fucke meg til helvete, med diverse trusler om å få pikken … ja endog hodet kappet av … om jeg ikke bare fjernet mitt usle Cheap Charlie-legeme øyeblikkelig fra åstedet … etter å ha formastet meg til å erklære min interesse for en av de lokale skjønnhetenes gunst og tjenester på lakenet.  Alle de etablerte horene på Ko Samui visste nøyaktig hvem de hadde foran seg når de så meg … jeg tilhørte den foraktede klassen av fattige, g jerrige og pisskjedelige expats, de som lever av en liten pensjon og ikke har råd til å flotte seg som begersvinger på byen og kjøpe gull og dingeldang til damene og spenne hundretusener av baht i løpet av et par ville og festlige ferieuker. Også jentene på min stambar i Lamai visste naturligvis hvilken kategori gjester jeg tilhørte, og jeg spurte aldri noen av dem om å bli med meg hjem, heller ikke da det kom et par nye, mer tiltrekkende jenter. Man kjenner sin plass … og dessuten betraktet jeg disse jentene mer som en slags kamerater, siden jeg var så ofte på den baren. Det føltes liksom ikke naturlig å invitere noen av dem på slike forlystelser.

Inntil en dag … Jeg vet ikke hvor denne avsindige ideen kom fra … eller overmotet ikke minst … men jeg antar det må ha vært min alkoholoppflammede hjerne som løp fullstendig av med meg, for plutselig hørte jeg til min egen forundring, i fullt påhør av alle de ansatte og eieren, samt en mengde stamgjester … meg selv invitere en av jentene hjem til meg for å ha sex! Og hvem var det jeg så dumdristig og utilbørlig hadde dristet meg til å invitere? Japp u guessed it, ingen ringere enn the grand lady i egen person … The fabulous Joy herself! Joy så først lettere forvirret ut, tydeligvis hadde hun ikke forventet dette spørsmålet fra meg … jeg hadde jo tross alt gått på denne baren i nærmere et år og aldri invitert noen av damene der på slike utskeielser, og hele denne tiden uten at hun og jeg hadde etablert  noen spesiell kontakt eller kunde-gjest forhold, eller at hun på noen måte hadde gitt inntrykk av at hun var interessert i meg … så hun nølte litt før hun kom med sin respons. Og da hun svarte sa hun til min og formodentlig alle andres overraskelse og forundring … et sensasjonelt YES!

Thats right … denne vanvittig vakre, sofistikerte og utsøkt kvalitetsbevisste dama samtykket i å humpe med meg i fylla på en liten motorsykkel over tredve kilometer på dårlige, slett opplyste veier til Lipa Noi på den andre siden av øya … for å overnatte og pule for 500 baht … 100 kroner! Jeg aner ikke hva som var årsaken til at hun gikk med på dette absurde og  naturstridige foretagendet. De usle pengene kan det jo ikke ha vært, heller ikke min status, utseende, vidd, intelligens eller andre manglende kvaliteter og egenskaper. Det eneste jeg kan tenke meg er at hun var en hemmelig nymfoman og sex maniac som hadde notert seg mine ville og orgastiske dansekunster og kanskje trodde at jeg måtte være like sprelsk og gæern i senga som på dansegulvet.

Jeg kunne nesten ikke tro min eventyrlige flaks, at denne fantastisk tiltrekkende baben virkelig hadde samtykket i å bli med og at jeg snart skulle få oppleve å ligge oppå den myke, deilige kroppen hennes og knulle henne … men hadde likevel åndsnærværelse nok til å avtale med henne  at vi skulle møtes på baren hennes rundt klokken to, og deretter dra på disco. Det var fremdeles tidlig på kvelden, og ingen vits i å dra til det øde og gudsforlatte Lipa Noi ennå. Hvis jeg dro henne med allerede nå risikerte jeg at hun ville be meg bringe henne tilbake til Lamai etter  kun en gangs sex … og min plan var å dra hjem så sent at det ville være mest hensiktsmessig for henne  å overnatte … slik at jeg kunne nyte hennes herlige attributter og tjenester så lenge som mulig.

Så med århundrets sjekkeopplegg i boks dro jeg happy og fornøyd til Chaweng, en annen by ca.15 kilometer unna … for å tråle den vanlige lysløpa og feire denne utrolige og gledelige triumfen og lade opp for kveldens utskeielser med noen drinker og pils og andre gode greier av lignende karakter.

Og  jeg feiret og jeg  ladet … og feiret og ladet enda mer, den ene drinken etter den andre …  ja jeg tror det må ha blitt aldeles overload til slutt … for faktum er at jeg min forbannede stut, støvel  og treskalle in the end var blitt så dritings at jeg verken kom meg avgårde til Lamai for å møte Joy … eller engang hadde anstendighet og samvittighet til å bekymre meg over at denne megadealen gikk i vasken og at jeg så nederdrektig sviktet min utkårede, som utvilsomt satt og ventet på meg. Eller ringe og kansellere daten. Jeg hadde ikke mobil på denne tiden, så hun kunne ikke få tak i meg heller, dessverre.

Et par dager senere dro jeg innom baren igjen for å unnskylde meg og forklare omstendighetene omkring denne groteske og skjendige skandalen … at jeg rett og slett hadde drukket for mye og blitt fullstendig utilregnelig i fylla … so to speak. Den alltid vennlige og beherskede Joy virket ikke det minste sur over at jeg hadde narret henne og latt henne miste ansikt overfor alle de andre i baren, der hun jo i utgangspunktet hadde nedlatt seg til å ville gå med en slik tufs som meg … og så dukket jeg ikke opp til avtalen engang. Hun bebreidet meg ingenting, og uttrykte bare forståelse for at fylla hadde skylda og hadde fullstendig tatt knekken på meg.

Jeg fortsatte mitt stamkundeforhold til baren, og hun behandlet meg etterpå akkurat som før, men det var aldri snakk om at hun ville innlate seg på en ny deal med meg. Hun sa det aldri direkte, men jeg hadde vett nok til å fatte såpass … så jeg spurte henne aldri igjen om å gå med meg. Skjønt en gang jeg skulle på en tre dagers festetrip til Pattaya spurte jeg henne om hun ville være med. Hun sa kort og kontant nei.

Noe senere ble baren nedlagt, da området den lå i ble regulert til annen virksomhet. Jeg vet ikke hva som skjedde med de ansatte … jeg antar de dro hjem, for jeg så dem ikke på andre barer på Ko Samui. Imidlertid så jeg Joy igjen ved et tilfelle. Hun var sammen med en farang i 3o-40 årene. Hun  virket annerledes. Hun så ikke like happy og avslappet ut som før. Senere hørte jeg at hun hadde giftet seg med denne duden … og at han visstnok var en skikkelig drittsekk som slo og mishandlet henne.