Livets opprinnelse

Hvordan startet livet?

Jeg har sjekket rundt på nettet og funnet en del kilder med forskjellige teorier om dette kanskje viktigste av alle vitenskapelige spørsmål … men har ennå til gode å bli noe klokere. Forskerne opererer med ulike hypoteser, hvorav en av de vanligste er teorien om at livet oppsto som en følge av at visse kjemiske grunnbestanddeler dannet forløperen til DNA-molekylet, det såkalte RNA-molekylet … og slik kom altså livet til verden. Men et annet sted har jeg lest at sjansen for at det uhyre kompliserte RNA-molekylet skulle kunne dannes ved en tilfeldighet er like stor som sjansen for at det skulle danne seg et 24-binds leksikon, der alle artikler og hver eneste setning og ord er korrekt, ut av en eksplosjon i et trykkeri. Hvor mange xillioner slike eksplosjoner måtte til for at noe slikt skulle kunne inntreffe … det er naturligvis helt umulig in reality.

But dont u worry folks….Poetrixx himself har nemlig funnet ut hvordan det hele startet! Japp jeg har herved gleden av å servere en helt ny og revolusjonerende teori om dette viktige emnet! Følg med … only in ANARKISIRKUSET!

Jeg tror nemlig en helt annen tilnærming til dette spørsmålet er langt mer fruktbar. Det er innlysende at livet må ha noe med energi å gjøre. Alle livsformer trenger jo energi for å opprettholde sin eksistens, og vi mennesker samt alle andre dyr meg bekjent har utviklet to ulike metoder for å skaffe oss denne energien. Den ene er ved å puste, og den andre er ved å innta føde gjennom å spise. På denne måten skaffer vi oss to helt nødvendige grunnstoffer for å kunne opprettholde livet, det ene er oksygen og det andre er karbon, som sukker er dannet av. Nedbrytingsprosessen av maten og oksygenet i cellene er uhyre komplisert, og noe jeg ikke vil behandle nærmere her … men en personlig teori jeg har er at oksygenatomet og karbonatomet som siste ledd i denne prosessen blir spaltet i i sine mindre enkeltpartiker inne i cellene … liksom i en fisjonsreaktor … og den energien som denne spaltingen forløser blir så brukt til å opprettholde våre livsfunksjoner.

Og her er hvordan jeg tror hele dette fantastiske eventyret begynte:

Livet kom til gjennom en prosess der sollyset, altså energi, møtte masse i form av atomer og molekyler i et flytende medium på jorden. Det er mest sannsynlig  at denne energien kom fra solen, siden sollyset fantes i rikelig monn overalt på planeten i  stabile forekomster. Dette flytende mediet var alkohol, noe som sannsynliggjøres gjennom at det ennå den dag i dag jo eksisterer en alkoholholdig væske, en kjent cognac,  ved navn Eau de vie, Livets vann! Denne cognacen er rester fra den opprinnelige oppløsningen der livet oppsto, og er altså flere milliarder år gammel … det er derfor den smaker så forferdelig. Og det er derfor den er så populær i Norge. Alt som smaker fælt eller har en dau og harry smak, eller bare rett og slett er fullstendig smakløst i alle ordets betydninger … selger som kjent som hakka møkk i Norge. Som tubekaviar, brunost, kneippbrød og lignende barbariske fenomener som nordmennene gladelig og uten de minste betenkeligheter slafser i seg, helt intetanende om hvilke primitive aper de dermed åpenbarer seg som. Men tilbake til alkoholen … uten alkohol intet liv altså! Dette er naturligvis nettopp årsaken til at inntak av alkohol skaper så mye liv på fester og lignende sammenkomster!

Nei fra spøk til revolver og derfra til avsagd hagle, så var det sannsynligvis  en oppløsning som inneholdt vann i stedet for alkohol … skjønt det er godt mulig at alkohol utgjorde en av ingrediensene i denne oppløsningen. Og kanskje dette da er årsaken til at så mange levende skapninger, ikke bare mennesker, elsker alkohol.

Anyway … i  denne kjemiske vannholdige oppløsningen fantes det forskjellige metaller og mineraler og andre komponenter med en krystallignende struktur, som fungerte som katalysatorer for lyset slik at det ble fokusert og forsterket og fanget i et kretsløp inne i denne oppløsningen, et kretsløp som var aktivt så lenge det fikk tilførsel av energi i form av lys. Sollyset gjennomgikk en metamorfose i fysisk stoff i form av denne oppløsningen og var den direkte forløperen for og grunnleggeren av  livet. Dvs. at alt liv egentlig bare er omformet sollys, og vi er alle levende solorganismer! Lys og varme er aspekter av samme type energi, og denne varmen forårsaker BEVEGELSE i stoffet. Man kan si at liv er bevegelse, dog en meget spesiell type bevegelse, nemlig en bevegelse  som søker å opprettholde sin egen aktivitet … og med dette for øye sørger den for å skaffe seg den energien som er nødvendig for å opprettholde bevegelsen. Dette er den viktigste forskjellen mellom ikke-levende strukturer som også drives av bevegelse, som for eksempel maskiner … og levende organismer. Denne ufrivillige tilfeldige bevegelsen i de pre-biotiske entitetene ble etterhvert avløst av en ikke-bevisst men vegetativt ordnet bevegelse etter et mønster, et mønster fremkommet som følge av fysiske strukturer i visse basisstoffer … og slik ble livet dannet! For å kunne kalle et vesen levende er det en betingelse at dette vesenet har opprettet funksjoner som gjør at det søker å fortsette sin bevegelse, sine indre prosesser… altså søker å fortsette sin livseksistens gjennom å tilegne seg den nødvendige energi fra ytre kilder. Og disse funksjonene har opprinnelig oppstått helt tilfeldig, som følge av de fysiske lovene i naturen … og uten at noe bevisst vilje eller ønske sto bak. De første organismene som oppsto som IKKE hadde denne funksjonen døde bare rett og slett bort, mens de organismene som hadde denne nødvendige funksjonen fortsatte sin eksistens for en tid og overleverte denne egenskapen videre til sine etterkommere … så enkelt kan det forklares.

Livet er således en hundre prosent fysisk prosess, og har sannsynligvis ingenting med noen overnaturlige eller religiøse eller guddommelige krefter og innflytelse å gjøre … alt kan forklares helt logisk og vitenskapelig, så det er ingen som helst grunn til å blande inn noen metafysiske entiteter eller krefter her.

Man kan si at livet på jorden er et krystallinsk liv, siden det åpenbart er skapt ved hjelp av fysiske strukturer som fungerer som energiforsterkere, slik visse typer krystaller gjør. Vi har jo alle fått demonstrert på skolen hvordan lyset spres i ulike farger når det spaltes i en linse. Og hvordan man kan antenne papir ved hjelp av en linse som fokuserer sollyset i en tynn, intens stråle. Akkurat det samme skjer  i kroppene våre, bare med andre typer energi enn sollys! Karbonet, som alle livsformer på jorden er bygget opp av, har nemlig også en slik krystallinsk linselignende struktur. Og dette  er selvfølgelig ikke tilfeldig. Krystallformen fungerer nemlig som en linse som på den ene siden konsentrerer energien slik at den forsterkes på visse punkter, og på den andre siden sprer energien og demper den ned. Denne teorien sannsynliggjøres ytterligere ved at våre organismer er totalt avhengig av f.eks. mineraler og salter, som også har en krystallinsk oppbygning … og som fungerer som katalysatorer i energiomsetningen. Vi trenger også metaller og andre grunnstoffer, som antakelig fungerer på lignende måte i ulike biologiske prosesser.

 Og kanskje det er derfor vi mennesker har slik forkjærlighet for rette linjer og vinkler?

Resten av naturen er jo dannet etter et fraktal-kaosmønster, kan man si … et mønster uten mønstre, uten rette linjer, vinkler og andre geometriske figurer, i et totalt hulter til bulter-opplegg. Men krystallene og mineralene og noen få andre strukturer er de eneste i naturen som er laget av rette linjer i forskjellige mønstre. Og når vi mennesker så ser disse mønstrene gjenkjenner vi kanskje på et underbevisst plan våre egne energibaner på mikronivå … derfor vår fascinasjon og  begeistring for disse strukturene, som vi jo til og med har gjenskapt i bygningene, gatene, gjenstandene og de fleste andre ting som vi produserer.

 Men dette var en liten digresjon; tilbake til livet og hvordan det startet. Denne prosessen med lys og krystaller, mineraler, metaller og andre stoffer vekselvirkende inne i denne oppløsningen skjedde trillioner av ganger uten at det ble noe liv ut av det slik vi definerer liv … inntil en vakker dag da denne aller første levende organismen kom til verden ved at den gjennom en tilfeldighet fikk dannet en isolerende hinne mot resten av omgivelsene, slik at energien ikke lekket ut men ble gående i et kretsløp inne i denne primitive organismen. Hinnen kunne rett og slett ha oppstått ved at den ytterste delen av oppløsningen tørket ut i varmen og det sterke lyset fra solen, og dermed dannet et beskyttende lag mot omgivelsene. Og nå ble energien gående inne i denne entiteten og sørget for et slags primitivt stoffskifte. Samtidig som denne prosessen fant sted fikk organismen stadig tilførsel av ny energi fra solen slik at dens indre prosesser fortsatte, der den hele tiden mottok og avga energi. Mottok energi fra solen som gjennom dens indre katalysatorer beveget visse prosesser inne i organismen, og avga energi i form av avfallstoffer til omgivelsene.

Dermed var det første primitive livet født!

Den første levende organismen var kommet til eksistens på jorden, og døde så nesten like fort ut som den kom til! Dette virker fullstendig logisk. Det er  helt usannsynlig at det allerede på dette stadium skulle ha utviklet seg mekanismer som muliggjorde en videreføring av livet gjennom  formering. Men kanskje  en ny organisme overtok livsarven ved å tilegne seg en del av den døde organismens bestanddeler( det er jo dette vi gjør den dag i dag når vi spiser). Når en organisme dør består jo dens fysiske struktur for en en tid … og denne strukturen kan så tjene som mønster og grunnlag for en ny organisme som oppstår. Eller mange andre lignende organismer, som i sin tur avga sine kropper til nye etterkommere. Dermed var det etablert et miljø der det eksisterte gunstige betingelser for at livet kunne fortsette ved å oppstå på nytt og nytt og nytt. Slik skaptes og døde livsformene formodentlig ustanselig den første tiden av livets historie, de dannet seg på restene av forløperne som de tilfeldigvis kom i kontakt med, fordi de befant seg i deres umiddelbare nærhet.

Dette sannsynliggjøres ved at livets byggestener, aminosyrene, dannes helt naturlig under de betingelsene som må ha forekommet i denne ursuppen:

Most amino acids, often called “the building blocks of life”, can form via natural chemical reactions unrelated to life, as demonstrated in the Miller–Urey experiment and similar experiments that involved simulating some of the conditions of the early Earth in a laboratory.[1] In all living things, these amino acids are organized into proteins, and the construction of these proteins is mediated by nucleic acids, that are themselves synthesized through biochemical pathways catalysed by proteins. Which of these organic molecules first arose and how they formed the first life is the focus of abiogenesis.

Så når denne prosessen først var kommet i gang gikk fortsettelsen nesten av seg selv. Dette var de første plantene kan man si, eller forløperne til plantene, … siden de levde av lys. Slik var livsformene i begynnelsen … xillioner av dem oppsto og døde uten at de formerte seg og brakte sine livsfunksjoner videre. Det virker derfor meget usannsynlig at det livet vi ser rundt oss i dag stammer fra den aller første levende organismen. Nei, langt mer rimelig er det å anta at livet kom til og døde ut mange ganger på dette stadiet av jordens historie!

Inntil en enda vakrere dag da en av disse livsformene ved et uhell ”formerte” seg gjennom deling. Den ble formodentlig delt i to etter å ha blitt utsatt for en ytre påvirkning, kanskje et plutselig vindkast som slengte den opp i luften og ned på bakken igjen, eller et haglkorn som traff den midt i planeten, eller noe annet dramatisk … slik mange av disse livsformene hadde blitt utsatt for tidligere.

En annen kanskje like sannsynlig forklaring på delingen kan være at de vokste etter hvert som de tilegnet seg sollys og akkumulerte denne energien fra solen i sine fysiske organismer, slik at de på et visst stadium ble så store at de rett og slett sprakk i to.

Men ved denne spesielle begivenheten døde ikke de to halvdelene, som det ellers hittil alltid hadde skjedd … men fortsatte å leve fordi en mekanisme i deres kropper tilfeldigvis gjorde at de greide å lukke seg og isolere seg fra omgivelsene, slik at deres livsenergi ikke rant ut. Denne mekanismen eller evnen hadde opplagt oppstått helt tilfeldig gjennom at denne organismen hadde tatt opp i seg noen fysiske stoffer som muliggjorde dette.

Også denne prosessen skjedde med x antall zillioner organismer i kanskje tusener av år uten at disse livsformene greide å utvikle en prosess der de etterlot seg etterkommere … inntil det ved nok en tilfeldighet ble etablert en mekanisme der deling av livsformer ble en fast foreteelse. Et mønster som ble videreført til neste generasjon gjennom den fysiske strukturen som var etablert og gikk i arv til neste generasjon. Og dette var en ny uhyre viktig milepæl i livets historie, for dermed var masselivet i gang!

Og nå begynte utviklingen av mange like eller nesten helt like livsformer som så spredte seg over hele jorden. Av primitive encellede organismer. Noe senere, eller kanskje på omtrent samme tid i livets historie, ble det utviklet etterkommere av disse primitive livsformene med en ny avgjørende egenskap. De hadde nemlig muligheten til å akkumulere og lagre energi inne i seg selv, akkurat som i et batteri. Dette ble muliggjort gjennom tilfeldig opptak av de nødvendige fysiske stoffer, som det formodentlig fantes plenty av i nærmiljet. Og disse organismene hadde naturligvis en stor fordel framfor sine mer primitive og enklere oppbygde forløpere, som var helt avhengig av jevn tilførsel av energi fra solen eller andre kilder for å kunne fungere. Med en reserve av opplagret energi kunne organismene overleve i perioder også uten ytre tilførsel av energi.

På dette stadium hadde livet greid å etablere seg over hele planeten, og var et fenomen som var kommet for å bli. Og slik besto livet faktisk i nesten to milliarder år! Uten at det forandret seg nevneverdig. Japp … jordkloden beveget seg hele to tusen millioner ganger rundt solen uten at livet utviklet seg videre fra disse primitive organismene. Størsteparten av den tiden jorden har hatt liv har livet faktisk bestått av helt enkle encellede livsformer, og avansert flercellet liv slik vi kjenner det i dag er noe forholdsvis nytt på jorden.

Først for en milliard år siden begynte to av disse organismene å samarbeide. Dette skjedde antakelig ved en genetisk feil, idet en organisme som skulle dele seg ikke greide å gjennomføre hele delingsprossen inntil to nye individer hadde dannet seg, men de to nye cellene forble sammenkoblet! Og de fortsatte å forbli  sammenkoblet og holdt frem med å vokse og samarbeide, og denne nye egenskapen; evnen til å forbli sammenkoblet etter delingen, ble så videreført til dens etterkommere.

Japp, en skjebnesvanger genetisk feil … i og med at prosessen som skulle resultere i to nye selvstendige individer mislyktes. Så alt avansert liv på jorden er formodentlig resultatet av en genetisk feil. Dette bør kanskje være en tankevekker oss mennesker som er så opptatt av perfeksjon, av å skape perfekte lytefrie sunne mennesker. Som oftest er det av uforutsette ting og ” feil” at en ny utvikling finner sted. Og motsatt; en planlagt, bevisst prosess mot et på forhånd fastsatt mål resulterer som oftest i lite ønskelige situasjoner der det ikke skjer noen nevneverdig utvikling på sikt. Fordi målet er fastsatt på forhånd. Og dette målet er jo visualisert ut fra allerede eksisterende fenomener i   verden. Så det er nesten umulig å skape noe grunnleggende nytt på denne måten. Man risikerer i stedet at det hoper seg opp med uønskede egenskaper, fordi nye friske utviklingsmuligheter hemmes eller forblir uoppdagede.

Men back to the history of life: Samtidig som livet utviklet seg ble det stadig mer innviklet. Gjennom denne feilen der de to celle-enhetene forble sammenkoblet kom altså de første flercellede organismene til verden. Dette var som sagt en helt radikalt ny og epokeskapende utvikling i livets historie på jorden … og deretter har livet aldri sett seg tilbake, men utviklet stadig mer kompliserte og avanserte livsformer, med oss mennesker som en foreløpig kulminasjon.

Og hva er egentlig livet annet enn den døde ubevisste materien i universet som blir levende, og som etter å ha gjennomgått en viss utvikling blir oppmerksom på først sine omgivelser og deretter seg selv som et levende erkjennende vesen.  Alle livsformer består jo av de samme type atomer som verden ellers er dannet av, det er bare visse deler av verden som er blitt levende. Det er det døde stoff som plutselig som ved et mirakel har blitt levende. Og dette mirakelet er forårsaket av intet annet enn tilfeldigheter, men tilfeldigheter underlagt de fysiske lovene i universet … og disse fysiske lovene er i sin tur kanskje kommet til sin eksistens i verden av noe helt annet enn tilfeldigheter … who knows?

Livet er universet som våkner til erkjennelse og oppdagelse av seg selv gjennom livsformene som eksisterer i det. Og utviklingen går sannsynligvis mot at livet sprer seg over hele verden samtidig som det blir mer og mer komplisert og intelligent. Og det er jo ikke vanskelig å se hvordan denne utviklingen naturlig vil ende hvis man følger denne prosessen i tankene til sin ytterste konsekvens; utviklingen går fra et fullstendig dødt univers uten intelligens og bevissthet og uten kunnskaper om noe som helst til å bli et fullstendig levende univers fylt fra første til siste atom med intelligens og bevissthet. Fra et fullstendig dødt og kunnskapstomt vesen til et fullstendig levende og kunnskapsfylt vesen! Et univers der til slutt ingen livløs fysisk masse lenger eksisterer, men der hele denne døde materien er transformert og blitt spill levende i form av åndelig energi! Et univers som har gjennomgått en forvandling fra lutter materie til lutter ånd.

Det er Gud som har skapt seg selv…