Fantasien og dens opphav

Hva er det som appellerer slik til fantasien hos folk ved å lese eventyr eller science fiction-romaner eller se fantasyfilmer som den totalt outrerte og bisarre og surrealistiske Alice in Wonderland, der snakkende larver med hatt røyker sigarer og har sentrale roller i eventyret?

Jeg er overbevist om at det berører ved forlengst glemte og bortgjemte lag av bevisstheten, den delen av bevisstheten som var i virksomhet da vi var små barn, fra 0 til tre år gamle…da var absolutt alt mulig for oss, siden vi kjente så lite til verden og hvordan den var konstruert og fungerte. Da var vi glupsk nysgjerrige og undersøkende, aksepterende, vidåpne for og forberedt på alt mulig, også på at det fantes slike ting som snakkende larver … og i tillegg til denne åpne og undrende og undersøkende holdningen til verden hadde vi formodentlig ennå ikke lært å skille mellom drøm og våken tilstand … dette gikk mer eller mindre i ett for oss … hvilket ytterligere bidro til oppfatningen om at alt var et eneste stort mysterium, slik jeg selv husker fra min barndom. Jeg opplevde verden som et eneste stort magisk mirakel, full av merkelige og fantastiske begivenheter.

Så Alice in Wonderland og lignende bisarre eventyr fungerer som kanaler tilbake til den tiden da verden var et uforklart under der alt kunne skje, nettopp fordi vi ikke visste hva som kunne skje … og der vi på hverdagsplan direkte opplevde magien i alt levende og dødt rundt oss.

Derfor er disse eventyrene så populære blant en del av befolkingen, nemlig de som bevisst eller ubevisst ennå føler seg fascinert av og tiltrukket av det uforklarlige og mystiske som kilde til undring og overraskelser.

Og denne virkeligheten er sannsynligvis så fascinerende fordi det er den som er vårt egentlige opphav, det er der vi alle kommer fra … men som de fleste har glemt i sin opptatthet av å være menneske.

Vi er nemlig eldgamle vesener … og på samme tid rykende ferske og unge i verden.

Hver og en av oss er faktisk nøyaktig like gamle som universet selv, i og med at kroppene våre består av atomer og enda mindre subatomære partikler eller enheter av energi som oppsto på samme tid som universet oppsto … ja som hele universet jo består av!

Universet oppsto for noe over 14 milliarder år siden, hevder vitenskapen … og dette er godt mulig for alt jeg vet. Men universet er kanskje selv bare en mindre lokal eksplosjon av energi i selve verden … en verden som er full av universer. Av en uendelig rekke av dem kanskje.

Alle disse energienhetene som vi består av har utvilsomt gjennomgått mange hendelser og vært del av mange organismer og gjenstander i sin kanskje eviglange eksistens i verden, og her kommer et meget viktig poeng; alle disse opplevelsene har sannsynligvis formet og satt sine spor og avtrykk  i energienhetene, de fungerer derfor som en slags datachips med lagrede minner om tidligere opplevelser.

Og kanskje  er det mulig gjennom meditasjon eller andre teknikker som manipulerer bevisstheten å skue tilbake inn i universet og gjenopplive disse tidligere opplevelsene som dine energienheter har gjennomgått …. gjennom å skue inn i deg selv oppnår du kanskje en slags kontakt med universets opphav, der vi alle kommer fra. På den måten kan du oppnå en nærmest uendelighet av viten om universet, just by looking into yourself!

Så alle mennesker og andre vesener er som levende banker av informasjon om universets historie … og du trenger derfor bare gå tilbake inn i deg selv for å finne de mest fantastiske eventyr … og attpåtil sanne eventyr som de facto har hendt!

Cellene i kroppen din består altså sannsynligvis av atomer fra alle universets kanter, ikke bare fra vår galakse Melkeveien.
Noen av atomene mine har kanskje vært del av vesener på en vulkansk planet i en stjerne i Andromedatåken, andre har en gang vært del av Jesus, andre igjen har blitt slynget ut fra en stjerne som eksploderte i et gigantisk gammaglimt som svidde av millioner av solsystemer in a galaxy far og mor away… who knows?

There are things out there som får det til å svimle for bevisstheten … som er så ubeskrivelig fantastisk og mystisk og tiltrekkende at bevisstheten gjennom å erkjenne dette vidunderlige ønsker så sterkt å bli en del av det igjen at den under visse omstendigheter oppløses … og kanskje vender tilbake til sitt opphav universet.

Kanskje det er det som skjer når vi dør…